Tømmerrenne: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område. | Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område. | ||
== Konstruksjon == | |||
Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdammer ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke stoppet opp. På strekninger hvor [[Engebret Soot]] laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning). | Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdammer ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke stoppet opp. På strekninger hvor [[Engebret Soot]] laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning). | ||
== Noen tømmerrenner == | |||
På [[Notodden]] i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos. | På [[Notodden]] i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos. | ||
Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang. | Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang. | ||
[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven|verdensarvstedet]] [[Røros|Røros bergstad og Circumferensen]]. | |||
== Fløtningstunnel == | |||
Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og finnes mellom [[Vestvannet]] og [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]]. | Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og finnes mellom [[Vestvannet]] og [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]]. | ||
== Idag == | |||
Idag [[tømmerfløting|fløtes]] ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet. | Idag [[tømmerfløting|fløtes]] ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet. | ||
Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 21:33
Tømmerrenne (også kalt fløterrenne) er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold.
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.
Konstruksjon
Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdammer ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke stoppet opp. På strekninger hvor Engebret Soot laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).
Noen tømmerrenner
På Notodden i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.
Også ved Steinfoss i Vennesla ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang.
Fløtningskanalen Femunden-Feragen har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen.
Fløtningstunnel
Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er 3 170 meter lang, og finnes mellom Vestvannet og Visterflo i Sarpsborg kommune, slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye Sarpefossen som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring 300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til Fredrikstad.
Idag
Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet.
Kilder
- Tømmertunnelen mellom Vestvannet og Visterflo, med bilder
- Tømmerrenna - en verdensarv, på prosjektet Grenselandet
- Langtjønna landskapsvernområde, Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia
- Unik tunnel, Fredrikstad Blad, 3. juni 2006