Telegrafverket i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Telegrafverket i Harstad (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. feb. 2015 kl. 17:45

22 byte fjernet , 1. feb. 2015

m

ingen redigeringsforklaring

Gunnar Reppen

Skribenter

15 705

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 1.JPG|Harstads første telegrafstasjon var i [[Jacob Dinesen]]s hus i [[Harstadhamn]]. |Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>
-{{thumb høyre|Telegrafverket_Harstad_2.JPG|Aase-gården - Telegrafens bygg i krysset Asbjørn Selsbanes gate/Hvedings gate - også kalt Aase-gården etter Andris B. Aase som bygde den i 1909. I 1911 bygde han også et enetasjes uthus i stein. Her holdt [[Nordlands Tobaksfabrik]] til. I 1916 solgte han bygget til redaktør [[Rasmus L. Eide]], og i 1917 solgte Eide det til Harstad Telefonkompani. |Harstad Tidende 1966.}}
+{{thumb høyre|Telegrafverket_Harstad_2.JPG|Aase-gården - (Se eget avsnitt om gården.)|[[Harstad Tidende]].}}
-{{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 3.JPG|Nybygget fra 1949.|[[Harstad Tidende]].}}
+{{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 3.JPG|Nybygget fra 1949.}}
 {{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 4.JPG|Tidlig på 1990-tallet ble store deler av «Telekvartalet» utbygd. |Gunnar Lund.}}
 {{thumb høyre|Telegrafverket i Harstad 5.JPG|Televerkets lager på Gangsås|John Berthung |1988.}}
@@ Linje 44: / Linje 44: @@
 == Aase-gården ==
-(Asbjørn Selsbanes gt. 1, nå en del av Telenorbyggets fasade mot Hvedingsgt.)<br />
+Telegrafens bygg i krysset Asbjørn Selsbanes gate/Hvedings gate - også kalt Aase-gården etter [[Andris B. Aase]] som bygde den i [[1909]]. I [[1911]] bygde han også et enetasjes uthus i stein. Her holdt [[Nordlands Tobaksfabrik]] til. I [[1916]] solgte han bygget til redaktør [[Rasmus L. Eide]], og i [[1917]] solgte Eide det til [[Telegrafverket i Harstad|Harstad Telefonkompani]].<br />
-På 1940- og 50-tallet (og antakelig før dette også) brukte Harstad Telefonanlegg/Telegrafverket det meste av denne gården. Telefonmontørene hadde verksted og mønstringssted i underetasjen/kjelleren og den manuelle bytelefonsentralen holdt til i sidebygget.
+På 1940- og 1950-tallet (og antakelig før dette også) brukte Harstad Telefonanlegg/Telegrafverket det meste av denne gården. Telefonmontørene hadde verksted og mønstringssted i underetasjen/kjelleren og den manuelle bytelefonsentralen holdt til i sidebygget. Tekniker Atle Larsen med familie bodde i 1. etasje fram til [[1952]] da han fikk jobb som kontorsjef ved Telegrafverkets distriktskontor på Lødingen (Larsen ble på 1970-tallet telesjef i Haugesund). I 1952 overtok tekniker Knut Dahl (broren til lektor på realskolen/gymnaset, senere skoleinspektør Fridtjof Dahl) leiligheten etter Larsen. I 2.etasje bodde forsikringsagent Kristiansen med familie. Midt på 1950-tallet flyttet telegraffullmektig Bergljot Bjørkenes (utgiver av ''Folk og slekt i Gamle Trondnes'') med familie flyttet inn i 2. etasje etter Kristiansen. I loftsleiligheten bodde vaktmester Karl Myhre (stefaren til fotballspilleren Jarle Mathisen på det legendariske HIL-laget på 1950-tallet.)
-Tekniker Atle Larsen med familie bodde i 1. etasje fram til 1952 da han fikk jobb som kontorsjef ved Telegrafverkets distriktskontor på Lødingen (Larsen ble på 1970-tallet telesjef i Haugesund). I 1952 overtok tekniker Knut Dahl (broren til lektor på realskolen/gymnaset, senere skoleinspektør Fridtjof Dahl) leiligheten etter Larsen.
-I 2.etasje bodde forsikringsagent Kristiansen med familie. Midt på 1950-tallet flyttet telegraffullmektig Bergljot Bjørkenes (utgiver av ''Folk og slekt i Gamle Trondnes'') med familie flyttet inn i 2. etasje etter Kristiansen.
-I loftsleiligheten bodde vaktmester Karl Myhre (stefaren til fotballspilleren Jarle Mathisen på det legendariske HIL-laget på 1950-tallet.)
 == Telegrafbestyrere/telesjefer ==