Thorstein Fretheim
Thorstein John Ohnstad Fretheim (10. mai 1886 i Hamar, død 29. juni 1971 på Nerby i Fluberg) var veterinær og politiker (Bondepartiet, senere Nasjonal Samling). Han var leder i skogeiersamvirket i mellomkrigstiden og landbruksminister i Josef Terbovens kommissariske statsråder, deretter i Vidkun Quislings andre regjering.
Bakgrunn og familie
Fretheim var sønn av stiftskapellan, senere sogneprest Thorleif Fretheim (1851–1894) og Alette «Alli» Hedvig Wilhelmine Erichsen (1868–1930). Han vokste opp i Hamar, Fjell utenfor Bergen og i Drammen.
Han gikk på Drammens latinskole i samme klasse som Vidkun Quisling, men de hadde den gang lite kontakt. Fretheim tok examen artium i 1905, og dro samme år til København for å studere veterinærfag og tok eksamen ved Den kongelige Veterinærhøjskole i 1910.
Han giftet seg 2. januar 1912 med Gudrun Pauline Forseth (1888–1974), datter av godseier Ole O. Forseth (1858–1947) og Janna Bjørnerud (1859–1928). Deres datter Helene Forseth Fretheim (1917-2008) ble 15. august 1942 gift med NS-politiker og Fretheims regjeringskollega Axel Heiberg Stang (1904–1974).
Virke før krigen
I årene 1911 til 1916 drev han privat praksis som veteriær i Drammen da han sammen med sin kone overtok hennes farsgård, storgården Nerby i Fluberg. Han drev da privat praksis som veteriær i Fluberg fram til 1929, da han ble distriktsveterinær i Land. Han satt i denne stillingen fram til krigen. I 1939 ble han formann i Den Norske Veterinærforening, et verv han satt i fram til frigjøringen i 1945.
Han drev også med hesteoppdrett, og hadde i perioder opptil 30 travhester og var styremedlem i Det Norske Travselskap. Han representerte Bondepartiet i herredstyret i Fluberg kommune i årene 1917 til 1929 og var varaordfører i seks år. I 1920-årene ble han formann i Flubergs tømmersalgsforening, noe som ble hans springbrett inn mot viktigere verv. Han ble i 1928 formann i Drammensdistriktets skogeierforening og denne foreningens sterke vekt, gjorde at Fretheim ble senttral da skogeiersamvirket reorganisert rundt 1930. Han ble i 1930 nestformann og 1937 formann i Norges Skogeierforbund. I denne posisjonen forhandlet han i 1938 fram den første hovedavtalen mellom kjøpere og selgere av massevirke.
Han var fra denne tiden markert som en viktig motstander av skogsarbeidernes fagorganisering og gav aktiv støtte til streikebryterorganisasjoner som Arbeidets Frihet og Skogdrift. Under den lange Randsfjordkonflikten hadde han en viss kontakt med Quisling.
Andre verdenskrig
Tiden etter krigen
Fretheim måtte gå av som statsråd i april 1945 på grunn av at han skal ha trenert av nazifiseringen av skogbruksforvaltningen.
Han ble ved rettsoppgjøret etter krigen i 1945 dømt til 20 års tvangsarbeid, men ble benådet og løslatt i 1951. Han gjenopptok da sitt virke som veterinær.
Kilder
- Thorstein Fretheim i Store norske leksikon
- Thorstein Fretheim i Norsk biografisk leksikon
- Norsk krigsleksikon 1940-45, s. 117. Utg. Cappelen. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thorstein J. O. Fretheim på Fluberg gravsted
- Thorstein Fretheim i Historisk befolkningsregister.