Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn kart)
Ingen redigeringsforklaring
 
(21 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Tjernsby
| navn = Tjernsby
| altnavn = Kap nordre, Tjernsby nordre
| altnavn = Kap nordre, Kjernsbye, Tjernsby nordre
| førstnevnt = 1801
| førstnevnt = 1801
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
Linje 7: Linje 7:
| gnr = 4
| gnr = 4
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger|bruk=|utskilt=1937|bnr=4|bilde=Tjernsby nordre gnr. 4 4 Nestby Kongsvinger kommune 1962.jpg|bildetekst=Småbruket Tjernsby i Kongsvinger kommune.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}<nowiki/>
|sokn=Vinger|bruk=|utskilt=1938|bnr=4|bilde=Tjernsby nordre gnr. 4 4 Nestby Kongsvinger kommune 1962.jpg|bildetekst=Småbruket Tjernsby i Kongsvinger kommune.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}'''[[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)|Tjernsby]]''' og [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)|Tjernsby søndre]] var opprinnelig to husmannsplasser under [[Nesteby (Kongsvinger gnr. 4/1)|Nesteby]] i tidligere [[Vinger kommune]] som på 1900-tallet endte opp som ett småbruk under navnet Tjernsby.


{{thumb|Tjernsby under Nesteby Kongsvinger 1800.jpg |Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Tjernsby og naboplassene [[Smedstad (Kongsvinger gnr. 5/4)|Smedstad]], [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Kap (Enger)]] og [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Sagpladsen (Sagli)]]. ''Kjærn'' i nordøst er Mellomtjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
Plassene ble en tid kalt Kap, nordre og søndre, et navn de hadde etter to husmenn fra den skogfinske slekta Kaupinen. De kom hit fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Kap]] som var det opprinnelig navnet på husmannsplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Navnene Kap og Tjernsby ble lenge brukt om hverandre, men nå brukes bare det siste.


Husmannsplassene Tjernsby nordre og [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)|Tjernsby søndre]] var begge husmannsplasser under [[Nesteby (Kongsvinger gnr. 4/1)|Nesteby]] i tidligere Vinger kommune. De to plassene endte på 1900-tallet opp som ett småbruk som da fikk navnet '''Tjernsby'''. Plassene ble en tid kalt Kap, nordre og søndre. Det navnet hadde de etter to brukere som kom hit fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Kap]] som var det opprinnelig navnet på husmannsplassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger]] under [[Gjøsegården]]. Navnene Kap og Tjernsby ble lenge brukt om hverandre, men nå brukes bare det siste.
I 1801 var det bare ''en'' plass under Nesteby med navnet Tjernsby, og da det ble to plasser her, ble den opprinnelige plassen kalt Tjernsby nordre. De første vi vet om på Tjernsby, var Ole Torbjørnsen og Kari Hansdatter som begge var fra i [[Brandval kommune|Brandval]] hvor de hadde giftet seg i 1756. De var på Sormerud da de fikk barna Tosten i 1757 og Kirsten i 1761 mens tvillingene Hans og Jon ble født på Tjernsby i 1764.


I 1801 var det bare en plass under Nesteby med navnet Tjernsby, og da det ble to plasser her ble den opprinnelige plassen kalt Tjernsby nordre. De første vi vet om her, var Ole Torbjørnsen og Kari Hansdatter som hadde tvillingene Hans og Jon til dåpen i 1764. Om de hadde flere barn, vet vi ikke. Vi vet heller ikke om det neste paret på Tjernsby var av samme familie, noe de trolig ikke var.
Ved folketellingen i 1801 var plassbrukerne Peder Olsen Kaupinen (1752 – 1809) på Femoen på [[Brandval Finnskog]] og Lisbet Olsdatter Pennainen (1744 – 1818). De hadde giftet seg i Brandval i 1777 og fikk samme året sønnen Ole her på Tjernsby nordre og videre sønnene Peder i 1780, Anders i 1782 og Johan i 1784. Johan døde 5 år gammel i 1789, samme året som datteren Anne ble født.


Ved folketellingen i 1801 var brukerne Peder Olsen og Lisbet Olsdatter som var født i 1751 og 1744. To av parets fire barn, Peder født 1780 og Anne som var yngst, bodde da sammen med foreldrene. Anne Pedersdatter (1789 – 1870) giftet seg med Lars Eriksen (1775 – 1833) og ble på plassen så lenge hun levde. Anne og Lars fikk ni barn i årene 1806 til 1828.
Peder Olsen er oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] og smeed"  ved folketellingen i 1801, og barna Peder og Anne bor sammen med foreldrene på Tjernsby.


Anne ble enke i 1833 og året etter giftet hun seg med enkemann Johannes Henriksen (1799 – 1835) fra Femoen i [[Brandval]]. Det skulle bli et kortvarig ekteskap, for i 1835 gikk Johannes gjennom isen på Vingersjøen og druknet.
Yngste barnet Anne Pedersdatter (1789 – 1870) giftet seg i 1807 med Lars Eriksen (1775 – 1833) fra [[Bolneset (Kongsvinger gnr. 148/3)|Bolneset]] på Brandval Finnskog og ble på plassen så lenge hun levde. I årene som fulgte, ble det en stor barneflokk på Tjernsby nordre. De fikk Mari i 1808 d. s. år, Lisbeth i 1810, Erik (1811 – 1813), Pernille i 1814, Erik i 1817, Anne i 1820, Marte (1823 – 1825), Marie i 1825 og Ole i 1828.


Annes tredje ektemann var Peder Olsen (1798 – 1890) fra Kapp under Gjøsegården. Han hadde vært gift tidligere og hadde to gutter fra dette ekteskapet, Ole født i 1825 og Peder i 1828. Den eldste gutten ble på Tjernsby og den yngste flyttet til [[Rudsbakken under Nesteby|Rudsbakken]] under Nesteby.
Anne ble enke i 1833, og giftet seg om året etter med enkemann Johannes Henriksen født i 1799 fra Femoen. Det skulle bli et kortvarig ekteskap, for i mars 1835 gikk Johannes gjennom isen på Vingersjøen og druknet.


Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter (1807 – 1876) fra Skullerudvangen var barnløse, men de hadde i 1865 en stedatter på 18 år og hennes barn på 2 år boende her.  
Annes tredje ektemann var Peder Olsen Kaupinen født i 1798 fra Enger under Gjøsegården. Han hadde vært gift tidligere og hadde fire barn fra dette ekteskapet, sønnene Ole, Peder og Martin født i 1825, 1827 og 1830 og datteren Ragnhild i 1833. Eldste sønnen Ole overtok etter faren og stemoren på Tjernsby nordre, mens Peder flyttet til [[Rudsbakken under Nesteby|Rudsbakken]].


På Tjernsby nordre fødde Ole som "''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]''"  2 kyr og 2 sauer både i 1865 og 1875. Heller ikke på åkeren var det store endringer, såkornet var omkring 1¾ [[Leksikon:Tønne|tønne]] begge årene. I 1875 var det satt 2 tønner poteter mot vel 1 tønne i 1865.
Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter (1807 – 1876) fra Skullerudvangen på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] var barnløse, men ved tellingen i 1865 hadde de en stedatter på 18 år og Martes 2 år gamle datterdatter Anne Karlsdatter boende her. Her bor også Oles foreldre, Anne Pedersdatter og Peder Olsen Kaupinen som døde i henholdsvis 1870 og 1890.


Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter hadde ingen til å ta over etter seg på Tjernsby og i 1887 ble plassen festet bort til Kristian Pedersen født 1849 fra Bilit på Hof Finnskog og den fem år yngre kona Berthe Eriksdatter fra [[Brandval Finnskog]].  
På Tjernsby nordre kunne husmann Ole fø 2 kyr og 2 sauer og så omkring  1¾ [[Leksikon:Tønne|tønne]] både i 1865 og 1875 men potetavlingene økte fra 1 til 2 tønner.  


Rett etter århundreskiftet flyttet de til Brandval, og Theodor Martinsen (1853 – 1929) fra Mellomberget i Brandval kom da til Tjernsby. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Rustad søndre|Fageråsen]] og var gift med Olea Arnesdatter født 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)|Rustadrønninge]]<nowiki/>[[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg to barn.
Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter hadde ingen til å ta over etter seg på Tjernsby nordre, og i 1887 ble plassen festet bort til Kristian Pedersen født 1849 fra Bilitt på Hof Finnskog og den fem år yngre kona Berthe Eriksdatter fra [[Brandval Finnskog]].  


I 1886 giftet Theodor seg på nytt, nå med Olea Olsdatter fra Brandval (1863 – 1950), og I årene fram til 1908 fikk paret tolv barn. Den yngste av dem, Trygve Theodorsen Tjernsby (1908 – 1973), tok over etter foreldrene og kjøpte eiendommen i 1937.  
Ved folketellingen i 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (1853 – 1929) fra Brynn i [[Grue kommune|Grue]] og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på [[Fageråsen under Rustad søndre|Fageråsen]] og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født i 1857 fra [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)|Rustadrønningen]][[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)|n]]. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født i 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.  


Trygve giftet seg i 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912 – 1994) fra Våler og hadde barna Aslaug Tordis, Kjell Ottar, Reidar Harry, Tor Helge og Liv Randi.  
I 1886 hadde Theodor giftet seg på nytt, nå med Olea Olsdatter fra Brandval (1863 – 1950). Ekteparet fikk ti barn: Minda Otilie i 1886, Ragna i 1888, Karsten Olaf (1890 – 1896), Olga Amalie (1892 – 1893), Oskar i 1894, Rolf i 1896, Betzy i 1898, Signe i 1901, Dagny i 1904 og Trygve i 1908. Den yngste av dem, Trygve Theodorsen Tjernsby, tok over etter foreldrene og kjøpte eiendommen i 1937.  


I 1947 kjøpte han den gamle jordveien på den nedlagte naboeiendommen [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)|Tjernsby søndre gnr. 4/7]], og dermed var Tjensby nordre og søndre igjen samlet til ett bruk.
Trygve giftet seg i 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912 – 1994) fra [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]] og hadde barna Aslaug Tordis født i 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.
 
I 1947 kjøpte Trygve Tjernsby den gamle jordveien på den nedlagte naboeiendommen [[Tjernsby søndre (Kongsvinger gnr. 4/7)|Tjernsby søndre gnr. 4/7]], og dermed var Tjensby nordre og søndre igjen samlet til ett bruk. Trygve Tjernsby døde i 1973.


Eiendommen er i 2020 på 80 dekar dyrket jord, 22 dekar innmarksbeite, 40 dekar produktiv skog og 27 dekar annet areal.
Eiendommen er i 2020 på 80 dekar dyrket jord, 22 dekar innmarksbeite, 40 dekar produktiv skog og 27 dekar annet areal.
Linje 41: Linje 43:
|4
|4
|Tjernsby
|Tjernsby
|1 mark 52 øre  
|1 mark 52 øre  
|Trygve Tjernsby
|-
|7
|Tjernsby
|0 mark 15 øre  
|Trygve Tjernsby
|Trygve Tjernsby
|}
|}


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 86. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=89}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 86. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=89}}
* Gravminner i Norge, DIS
*Arbeidsdokumentet ''"Tjernsby gnr. 4/4"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* [https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3401/4/4/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
*Gravminner i Norge, DIS
* {{Folketelling|pf01058240000145|Peder Olsen, Næstebye|1801|Vinger prestegjeld|}}
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3401/4/4/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
* {{Folketelling|pf01038039003936|Ole Pedersen, Kjensby|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000145|Peder Olsen, Næstebye|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000560|Ole Pedersen, Pladsen Kjærnsby|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039003936|Ole Pedersen, Kjensby|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733001690|Kristian Peders. Billits, Kjærnsby nordre|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052067000560|Ole Pedersen, Pladsen Kjærnsby|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01036405000167|Teodor Martinsen, Kjernsby|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733001690|Kristian Peders. Billits, Kjærnsby nordre|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405000167|Teodor Martinsen, Kjernsby|1910|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330615 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 247.]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330657 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 289.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=339281.89&lat=6677725.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Tjernsby&markerLat=6677784.537240603&markerLon=339165.20424969774&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.205353|N|12.098129|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.20535|N|12.09813|Ø}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 15. apr. 2023 kl. 10:07

Tjernsby
Tjernsby nordre gnr. 4 4 Nestby Kongsvinger kommune 1962.jpg
Småbruket Tjernsby i Kongsvinger kommune.
Alt. navn: Kap nordre, Kjernsbye, Tjernsby nordre
Først nevnt: 1801
Utskilt: 1938
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 4
Bnr: 4
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Tjernsby og Tjernsby søndre var opprinnelig to husmannsplasser under Nesteby i tidligere Vinger kommune som på 1900-tallet endte opp som ett småbruk under navnet Tjernsby.

Plassene ble en tid kalt Kap, nordre og søndre, et navn de hadde etter to husmenn fra den skogfinske slekta Kaupinen. De kom hit fra Kap som var det opprinnelig navnet på husmannsplassen Enger under Gjøsegården. Navnene Kap og Tjernsby ble lenge brukt om hverandre, men nå brukes bare det siste.

I 1801 var det bare en plass under Nesteby med navnet Tjernsby, og da det ble to plasser her, ble den opprinnelige plassen kalt Tjernsby nordre. De første vi vet om på Tjernsby, var Ole Torbjørnsen og Kari Hansdatter som begge var fra i Brandval hvor de hadde giftet seg i 1756. De var på Sormerud da de fikk barna Tosten i 1757 og Kirsten i 1761 mens tvillingene Hans og Jon ble født på Tjernsby i 1764.

Ved folketellingen i 1801 var plassbrukerne Peder Olsen Kaupinen (1752 – 1809) på Femoen på Brandval Finnskog og Lisbet Olsdatter Pennainen (1744 – 1818). De hadde giftet seg i Brandval i 1777 og fikk samme året sønnen Ole her på Tjernsby nordre og videre sønnene Peder i 1780, Anders i 1782 og Johan i 1784. Johan døde 5 år gammel i 1789, samme året som datteren Anne ble født.

Peder Olsen er oppført som "Husmand med Jord og smeed" ved folketellingen i 1801, og barna Peder og Anne bor sammen med foreldrene på Tjernsby.

Yngste barnet Anne Pedersdatter (1789 – 1870) giftet seg i 1807 med Lars Eriksen (1775 – 1833) fra Bolneset på Brandval Finnskog og ble på plassen så lenge hun levde. I årene som fulgte, ble det en stor barneflokk på Tjernsby nordre. De fikk Mari i 1808 d. s. år, Lisbeth i 1810, Erik (1811 – 1813), Pernille i 1814, Erik i 1817, Anne i 1820, Marte (1823 – 1825), Marie i 1825 og Ole i 1828.

Anne ble enke i 1833, og giftet seg om året etter med enkemann Johannes Henriksen født i 1799 fra Femoen. Det skulle bli et kortvarig ekteskap, for i mars 1835 gikk Johannes gjennom isen på Vingersjøen og druknet.

Annes tredje ektemann var Peder Olsen Kaupinen født i 1798 fra Enger under Gjøsegården. Han hadde vært gift tidligere og hadde fire barn fra dette ekteskapet, sønnene Ole, Peder og Martin født i 1825, 1827 og 1830 og datteren Ragnhild i 1833. Eldste sønnen Ole overtok etter faren og stemoren på Tjernsby nordre, mens Peder flyttet til Rudsbakken.

Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter (1807 – 1876) fra Skullerudvangen på Austmarka var barnløse, men ved tellingen i 1865 hadde de en stedatter på 18 år og Martes 2 år gamle datterdatter Anne Karlsdatter boende her. Her bor også Oles foreldre, Anne Pedersdatter og Peder Olsen Kaupinen som døde i henholdsvis 1870 og 1890.

På Tjernsby nordre kunne husmann Ole fø 2 kyr og 2 sauer og så omkring 1¾ tønne både i 1865 og 1875 men potetavlingene økte fra 1 til 2 tønner.

Ole Pedersen og kona Marte Torsdatter hadde ingen til å ta over etter seg på Tjernsby nordre, og i 1887 ble plassen festet bort til Kristian Pedersen født 1849 fra Bilitt på Hof Finnskog og den fem år yngre kona Berthe Eriksdatter fra Brandval Finnskog.

Ved folketellingen i 1900 er plassen ubebodd, men rett etter århundreskiftet flyttet Theodor Martinsen (1853 – 1929) fra Brynn i Grue og hans familie til Tjernsby nordre. Han hadde tidligere vært husmann på Fageråsen og var i sitt første ekteskap gift med Olea Arnesdatter født i 1857 fra Rustadrønningenn. Hun ble i en alder av 27 år stanget i hjel av ei ku og etterlot seg fire barn: August Minius født i 1877, Anna Emilie i 1879, Torvald i 1881 og Laura i 1883.

I 1886 hadde Theodor giftet seg på nytt, nå med Olea Olsdatter fra Brandval (1863 – 1950). Ekteparet fikk ti barn: Minda Otilie i 1886, Ragna i 1888, Karsten Olaf (1890 – 1896), Olga Amalie (1892 – 1893), Oskar i 1894, Rolf i 1896, Betzy i 1898, Signe i 1901, Dagny i 1904 og Trygve i 1908. Den yngste av dem, Trygve Theodorsen Tjernsby, tok over etter foreldrene og kjøpte eiendommen i 1937.

Trygve giftet seg i 1940 med Anna Hjalmarsdatter Stensby (1912 – 1994) fra Våler og hadde barna Aslaug Tordis født i 1941, Kjell Ottar i 1946, Reidar Harry 1949, Tor Helge i 1951 og Liv Randi i 1954.

I 1947 kjøpte Trygve Tjernsby den gamle jordveien på den nedlagte naboeiendommen Tjernsby søndre gnr. 4/7, og dermed var Tjensby nordre og søndre igjen samlet til ett bruk. Trygve Tjernsby døde i 1973.

Eiendommen er i 2020 på 80 dekar dyrket jord, 22 dekar innmarksbeite, 40 dekar produktiv skog og 27 dekar annet areal.

Matrikkelutkastet av 1950:

4 Tjernsby 1 mark 52 øre   Trygve Tjernsby
7 Tjernsby 0 mark 15 øre   Trygve Tjernsby

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.20535° N 12.09813° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tjernsby_(Kongsvinger_gnr._4/4)&oldid=1859255»