Tornesamisk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Trekk som varierer i ulike tornesamiske dialektar er: | Trekk som varierer i ulike tornesamiske dialektar er: | ||
* Ein del dialektar har samanfall av [[inessiv]] og [[elativ]] i ei felles [[lokativ]]form på ''-s(t)'' på same måte som i finnmarkssamisk.<br/>Andre dialektar skil, som lule- og pitesamisk, mellom inessiv ''-n'' og elativ ''-s(t)''. Ganander nemner da òg endingane ''-st'' i ablativ (elativ) og ''-n''/''-st'' i lokativ (inessiv). | * Ein del dialektar har samanfall av [[inessiv]] og [[elativ]] i ei felles [[lokativ]]form på ''-s(t)'' på same måte som i finnmarkssamisk.<br/>Andre dialektar skil, som lule- og pitesamisk, mellom inessiv ''-n'' og elativ ''-s(t)''. Ganander nemner da òg endingane ''-st'' i ablativ (elativ) og ''-n''/''-st'' i lokativ (inessiv). | ||
* I verbsystemet har ein del dialektar av tornesamisk ''-n'' i 1. person eintal | * I verbsystemet har ein del dialektar av tornesamisk ''-n'' i 1. person eintal på same måte som finnmarkssamisk.<br/>Andre dialektar har ''-m'' på same viset som (sørlig) [[sørsamisk]]. (Nordlig sørsamisk og sørlig umesamisk har ''-b''; nordlig umesamisk, pitesamisk og lulesamisk har ''-v''.) Gananders grammatikk har berre ''-m''. | ||
[[kategori:Ofoten]] | [[kategori:Ofoten]] |
Sideversjonen fra 2. nov. 2013 kl. 18:07
Tornesamisk eller karesuandosamisk er ei samisk dialektgruppe som oftast blir rekna til nordsamisk språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av Finland, lengst nord i Sverige og blant markasamane i Nord-Noreg frå Ballangen kommune i Ofoten til Nordreisa kommune i Nord-Troms. Tornesamisk låg til grunn for Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Johansson Ganander.
I faktiske språktrekk ligg tornesamisk i ei mellomstilling mellom finnmarkssamisk og lulesamisk. Trekk som peiker mot lulesamisk og pitesamisk inkluderer progressiv labialassimilering i ord som dolluo ('eld'; lules./pites. dållå; sørs. dålle, umes. dålla, nords. dolla), så vel som ymse trekk i vokalsystemet. Trekk som derimot peiker mot finnmarkssamisk er samanfallet mellom akkusativ og genitiv eintal i substantiv der lulesamisk har -v i akkusativ og - i genitiv.
Trekk som varierer i ulike tornesamiske dialektar er:
- Ein del dialektar har samanfall av inessiv og elativ i ei felles lokativform på -s(t) på same måte som i finnmarkssamisk.
Andre dialektar skil, som lule- og pitesamisk, mellom inessiv -n og elativ -s(t). Ganander nemner da òg endingane -st i ablativ (elativ) og -n/-st i lokativ (inessiv). - I verbsystemet har ein del dialektar av tornesamisk -n i 1. person eintal på same måte som finnmarkssamisk.
Andre dialektar har -m på same viset som (sørlig) sørsamisk. (Nordlig sørsamisk og sørlig umesamisk har -b; nordlig umesamisk, pitesamisk og lulesamisk har -v.) Gananders grammatikk har berre -m.