Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(Ny side: {{thumb høyre|Torstein Inge Bertelsen.jpg|Bilde kommer senere.}} '''Torstein Inge Bertelsen''', født 1. desember 1923 i Harstad, død 23. februar 2008, professor i med...) |
(HBR-lenke, kategori etc.) |
||
(15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Torstein Inge Bertelsen.jpg| | <onlyinclude>{{thumb høyre|Torstein Inge Bertelsen.jpg|Professor Torstein Bertelsen.}} | ||
'''Torstein Inge Bertelsen''' | '''[[Torstein Inge Bertelsen]]''' (født [[1. desember]] [[1923]] i [[Harstad]], død [[23. februar]] [[2008]] i [[Bergen]]) var professor i medisin, forkjemper for etablering av [[Universitet i Tromsø]] og forfatter av faglitteratur og -historikk. Han var sønn av skolebestyrer [[Tollef Bertelsen]] (1883-1959) og Sofie Bertelsen (1883-1967). | ||
Etter examen artium | Etter [[examen artium]] ved [[Gjøvik gymnas]] i [[1943]] studerte han ved [[Universitetet i Oslo]], men ble arrestert av okkupasjonsmyndighetene [[30. november]] samme år og sendt til Tyskland, hvor han satt i forskjellige fangeleire inntil kapitulasjonen våren 1945. | ||
I [[1952]] avla han medisinsk embetseksamen med innstilling ved [[Københavns Universitet]], der han i [[1958]] disputerte for den medisinske doktorgrad. I [[København]] traff han Ruth Ehlers, som ble hans kone [[1953]], og de fikk tre barn. | I [[1952]] avla han medisinsk embetseksamen med innstilling ved [[Københavns Universitet]], der han i [[1958]] disputerte for den medisinske doktorgrad. I [[København]] traff han Ruth Ehlers, som ble hans kone i [[1953]], og de fikk tre barn.</onlyinclude> | ||
I [[1961]] ble han utnevnt til professor i medisin (øyesykdommer) ved [[Universitetet i Bergen]] og overlege ved øyeavdelingen ved [[Haukeland sykehus]], som ble hans arbeidsplass inntil pensjonering i [[1993]]. Helt fra han kom til sykehuset jobbet han for å skape en avdeling med et komplett tilbud innen fagfeltet øyesykdommer. Hans innsats innen øyefaget og ved Universitetet i Bergen var formidabel og mangfoldig. Et eksempel er hans initiativ for fast ordning med årlig opptak av to samisktalende studenter ved legestudiet. | I [[1961]] ble han utnevnt til professor i medisin (øyesykdommer) ved [[Universitetet i Bergen]] og overlege ved øyeavdelingen ved [[Haukeland sykehus]], som ble hans arbeidsplass inntil pensjonering i [[1993]]. Helt fra han kom til sykehuset jobbet han for å skape en avdeling med et komplett tilbud innen fagfeltet øyesykdommer. Hans innsats innen øyefaget og ved Universitetet i Bergen var formidabel og mangfoldig. Et eksempel er hans initiativ for fast ordning med årlig opptak av to samisktalende studenter ved legestudiet. | ||
Både ved universitetet og sykehuset hadde han sentrale oppgaver og var blant annet dekanus ved [[Det medisinske fakultet]] ([[1970]]-[[1972]]), medlem av sykehusets styre (1970-[[1977]]) og formann for universitetets planleggingskomité for nybygget på sykehuset (1970-[[1982]]). Han hadde dessuten en rekke nasjonale og internasjonale oppdrag og æresbevisninger, bl.a. ridder av 1. klasse av [[Den Kgl. St. Olavs orden]] i [[1988]]. | Både ved universitetet og sykehuset hadde han sentrale oppgaver og var blant annet dekanus ved [[Det medisinske fakultet]] ([[1970]]-[[1972]]), medlem av sykehusets styre (1970-[[1977]]) og formann for universitetets planleggingskomité for nybygget på sykehuset (1970-[[1982]]). Han hadde dessuten en rekke nasjonale og internasjonale oppdrag og æresbevisninger, bl.a. ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden|Den Kgl. St. Olavs orden]] i [[1988]]. | ||
I sinn forble han nordlending hele sitt liv og var opptatt av landsdelens dårlige helsetilbud, spesielt legedekningen og manglende stabilitet i legestillingene. Med erfaringer fra sitt opprinnelige miljø, skrev han i 1963 i Tidskrift for den norske lægeforening: «Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av». Artikkelen påviste en klar sammenheng mellom føde-, studie- og arbeids- sted. Hans store innsats for etableringen av Universitetet i Tromsø må vel ses på bakgrunn av det han fikk frem i denne banebrytende artikkelen. Artikkelen er senere blitt stående som en klassiker i nasjonal og internasjonal universitetsdebatt og hevdes å ha hatt avgjørende betydning for Stortingets vedtak av 28.mars 1968 om opprettelsen av Universitetet i Tromsø. | I sinn forble han nordlending hele sitt liv og var opptatt av landsdelens dårlige helsetilbud, spesielt legedekningen og manglende stabilitet i legestillingene. Med erfaringer fra sitt opprinnelige miljø, skrev han i 1963 i ''Tidskrift for den norske lægeforening'': «Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av». Artikkelen påviste en klar sammenheng mellom føde-, studie- og arbeids- sted. Hans store innsats for etableringen av Universitetet i Tromsø må vel ses på bakgrunn av det han fikk frem i denne banebrytende artikkelen. Artikkelen er senere blitt stående som en klassiker i nasjonal og internasjonal universitetsdebatt og hevdes å ha hatt avgjørende betydning for Stortingets vedtak av 28. mars 1968 om opprettelsen av Universitetet i Tromsø. | ||
Torstein Bertelsen var medlem av [[Ruud-komiteen]] (1963-[[1964]]) som ble nedsatt for å utrede mulighetene for høyere undervisning og utvidet forskning i Tromsø, og Brodalutvalget (1964) som skulle planlegge utbyggingen av medisinske læresteder i Norge. | |||
== Æresbevisninger == | == Æresbevisninger == | ||
*Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden i 1988. | *Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden i 1988. | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
*Æresdoktor ved universitetet i Tromsø 1993 | *Æresdoktor ved universitetet i Tromsø 1993 | ||
*Æresmedlem i samisk legeforening 1984. | *Æresmedlem i samisk legeforening 1984. | ||
== Noen publikasjoner == | == Noen publikasjoner == | ||
*Regimentschirurgen: Wilhelm Johannes Schwindt 1766-1826 og hans lærlinger (2003) | *''Regimentschirurgen: Wilhelm Johannes Schwindt 1766-1826 og hans lærlinger'' (2003) | ||
*De skapte legemangelen - kampen mot utenlandsmedisinerne – en universitetspolitisk og profesjonspolitisk studie fra årene 1945-1960. Bergen: Alma Mater Forlag, 1998. | *''De skapte legemangelen - kampen mot utenlandsmedisinerne – en universitetspolitisk og profesjonspolitisk studie fra årene 1945-1960.'' Bergen: Alma Mater Forlag, 1998. | ||
*Kampen for Universitetet i Tromsø (1991) | *Kampen for Universitetet i Tromsø (1991) | ||
*Redaktør og hovedforfatter av Ny nordisk lærebok i oftalmologi, (1985, 1988, 1993) | *Redaktør og hovedforfatter av ''Ny nordisk lærebok i oftalmologi'', (1985, 1988, 1993) | ||
* | *«Hvor kommer legene fra og hvor blir de av.» ''Tidsskrift for Den norske legeforening'' 1963. | ||
== Kilder | |||
* | == Kilder == | ||
* | *[http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=39660 Eyvind Rødahl, Gunnar Høvding, Henry Aasved: Minneord for professor dr.med. Torstein Inge Bertelsen] | ||
*[http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2008/1362.pdf Tidsskrift for Den norske legeforening, Jarle Aarbakke, rektor ved UiT: Minneord] (pdf) | |||
== Eksterne lenker == | |||
*{{hbr1-1|pc00000002493807|Torstein Inge Bertelsen}} | |||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Bertelsen, Torstein Inge}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori: Professorer]] | [[Kategori:Leger]] | ||
[[Kategori:Fødsler i | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1923]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 2008]] | [[Kategori:Dødsfall i 2008]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} |