Toten prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Toten prestegjeld''' dekka de nåværende kommunene Østre og Vestre Toten. Prestegjeldet eksisterte helt fra middelalderen, da det ble omtalt i flere diplomer, til ...) |
m (→Sokneprester 1300–1825: korr igjen) |
||
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Toten | {{thumb|Hoff kirke, Østre Toten - no-nb digifoto 20160303 00081 NB MIT FNR 07203ny.jpg|[[Hoff kirke]], ''Hoffkjørkja'', i kulturlandskapet. Den var hovedkirke på Toten så lenge prestegjeldet eksisterte.|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]|ca. 1948}} | ||
'''[[Toten prestegjeld]]''' eksisterte helt fra middelalderen til 1825, da det ble delt i [[Østre Toten prestegjeld|Østre]] og [[Vestre Toten prestegjeld]]. Samtidig ble bygdelaget [[Nord-Feiring]] overført til [[Hurdal prestegjeld]]. Bakgrunnen for delinga av prestegjeldet var den store folkemengden som presten hadde ansvar for. [[Toten]] var tidlig på 1800-tallet et av bygdeprestegjelda som hadde størst befolkning, og ifølge [[Folketellinga 1801]] bodde det 7832 personer her.<ref>{{Totens bygdebok I}}, s. 215.</ref> | |||
I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i [[Vardal]], muligens til [[Hunnselva]]. Gardene [[Helgerud (Gjøvik)|Helgerud]] og [[Gjøvik ( | I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i det seinere [[Vardal prestegjeld]], muligens til [[Hunnselva]]. Gardene [[Helgerud (Gjøvik)|Helgerud]] og [[Øvre Gjøvik (gard)|Gjøvik]] stedfestes i [[diplom]]materiale til Toten. | ||
== Sokneprester 1300–1825 == | |||
{|class="sortable wikitable" | |||
! Navn | |||
!Tidsrom | |||
!Kommentarar | |||
|- | |||
|Brynjulv Haraldsson | |||
|Nevnt 1345, død 1349. | |||
| | |||
|- | |||
|Arne Torsteinsson | |||
|1349-? | |||
| | |||
|- | |||
|Andres Ogmundsson | |||
|Nevnt som prest i Hoff i 1368, død før 1399. | |||
|Kjøpte og solgte mange eiendommer. Se også [[Diplomatarium Norvegicum]] og [[Tore Vigerust]]s liste over personer fra Toten og Hedmarken i middelalderen. | |||
|- | |||
|Gunnar Brynjulvsson | |||
|Nevnt som prest på Hoff på Toten i 1399, døde rundt 1416. | |||
|Han var 1399 også [[Kannik|korbroder]] på Hamar. | |||
|- | |||
|Guttorm Ogmundsson | |||
|Ble prest på Toten i 1409, usikkert hvor lenge han var der. | |||
|Førstemann i prestegalleriet i Hoffkjørkja, der kalt Aslachsson. Under bildet står det at han ble prest i 1401, noe som er feil. Det kan ha vært prester mellom Guttorm og nestemann på lista. | |||
|- | |||
|Harald Brynjulfsson | |||
|Trulig prest her alt i 1438, og sikkert i 1442. Han var her ennå i 1454. | |||
|Under prestebildet av han står det at han kom til Toten i 1457, det er feil. | |||
|- | |||
|Eiliv Jonsson | |||
|Etter 1462, han er nevnt som prest her i 1471 og 1475. | |||
|På bildet står det at han kom i 1424, noe som er feil. Han ble seinere [[biskop i Stavanger]]. Testamentet hans er datert 1512. Se også [https://no.wikipedia.org/wiki/Eiliv_Jonsson Wikipedia]. | |||
|- | |||
|Karl Sigurdsson | |||
|Kan ha vært prest på Toten rundt 1475. | |||
|Var (kanskje) av den adelige slekta [[Skaktavl]]. Under bildet av han i Hoff står det at han kom hit i 1483, men han kom tidligare. Biskop på Hamar i 1476 ([[Karl Sigurdsons gate]] er oppkalt etter han) og slottsherre på Akershus trulig alt i 1481. | |||
|- | |||
|[[Karl Jensson Skonk|Karl Jensson]] | |||
|Kan ha kommet hit i 1489. | |||
|Han var adelig, av slekta Skonk. Ifølge innskrifta under bildet av han var han her i 10 år før han ble biskop på Hamar. Formannen hans som biskop levde ennå i 1506. Han var biskop på Hamar i 1508, under oppløpet mot hertug Kristian, da Hoffkjørkja brann, ble fengsla av kong Kristian 2., og døde i Oslo bispegard i 1512. | |||
|- | |||
|Jon Narvesson | |||
|Trulig fra ca. 1500 til 1506. | |||
|Trulig av Skonk-slekta (Skanke). Han er plassert feil i prestegalleriet. | |||
|- | |||
|Anders Ottersson | |||
|Trulig fra ca. 1506 til 1512. | |||
|Han er plassert for tidlig i prestegalleriet. Under bildet av han står det at han kom hit i 1441 og at kjørkja brant mens han var her. Det siste er riktig, kjørkja brant i 1508, mens Anders Otterson var prest, men han var her nesten 100 år seinere enn det som står under bildet. | |||
|- | |||
|Svend (trulig Jensson) | |||
|1520-åra?? | |||
|Ingen middelalderdiplom knytter han til Hoffkjørkja, men han kan ha vært her. Det er trulig at det er han det står om på altertavla i [[Balke kirke|Balkekjørkja]], som død i 1526. | |||
|- | |||
|Peder (??) | |||
|Kanskje fra 1526 til 1533/34. | |||
|Manglar i prestegalleriet. | |||
|- | |||
|[[Torbern Olufssøn Skaktavl]] | |||
|Fra ca. 1533/34 til 1568. | |||
|Den siste katolske og første protestantiske presten på Toten. Av adelsslekta Skaktavl. Eide flere garder på Toten (se DN og wikiartikkelen om han). | |||
|- | |||
|Karl Tordssøn | |||
|Var prest her i 1577, hadde embetet til han døde i 1593. | |||
| | |||
|- | |||
|Tomas Laugessøn | |||
|1593–1603 | |||
|Flytta til Oslo i 1603. | |||
|- | |||
|[[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hiort]] | |||
|1603–1610 | |||
|Det står 1602 under bildet av han, men det er feil, han avla presteeden først i 1603. Han flytta til Oslo i 1610 og ble dømt til landsforvisning i 1613. | |||
|- | |||
|Christopher Jenssøn | |||
|1610–1611 | |||
|Sønnen til biskop [[Jens Nilssøn]]. Under bildet av han står det at han kom til Toten i 1611, noe som er feil. Han døde i 1611. | |||
|- | |||
|Mads Pederssøn | |||
|1611–1636 | |||
|Døde i 1636. | |||
|- | |||
|Niels Thomessøn | |||
|1636–1662 | |||
|Sønnen til Tomas Laugessøn. Døde i 1662. Se også {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Niels_Thomess%C3%B8n|Niels Thomessøn}} (av Vibeke Roggen): «En av Norges lærdeste humanister; han hadde omfattende studier bak seg før han kom hjem og ble rektor og prest». | |||
|- | |||
|[[Knut Sevaldsen Bang]] | |||
|1662–1694 | |||
|Brorsønnen til Niels Thomessøn. Han har trolig malt de 15 første bilda i prestegalleriet. Han har òg malt altertavla. Han var prest her til han døde i 1694. Han bygde den såkalla [[Bangkirken (Vestre Toten)|Bangkjørkja]] på [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås]]. | |||
|- | |||
|[[Hans Holst (1662–1725)|Hans Holst]] | |||
|1694–1725 | |||
|De eldste bevarte kirkebøkene er fra hans tid (1695–). | |||
|- | |||
|[[Ole Hannibal Hof]] | |||
|1725–1759 | |||
|Bygde prestegardsbygningen. | |||
|- | |||
|Peder Heuch | |||
|1761–1773 | |||
| | |||
|- | |||
|Matthias Garman Bergh | |||
|1774–1782 | |||
|Bygde det første steinfjøset på prestegarden. | |||
|- | |||
|[[Henrik Christian Borchgrevink (1732–1807)|Henrik Christian Borchgrevink]] | |||
|1782–1807 | |||
| | |||
|- | |||
|[[Frantz Philip Hopstock]] | |||
|1808–1824 | |||
|«[[Potetprest]]». Etter at han døde, ble prestegjeldet delt i to. | |||
|} | |||
== Referanser == | |||
{{reflist}} | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
( | *{{Totens bygdebok II}}, s. 159-168. | ||
*Opplysninger fra Olaf Nøkleby om prestene (2021), som i sin tur bygger på disse kildene: | |||
**Otto Adolf Fosmo: Tre avisartikler i Totens Blad i januar 1985 (om dei fire første prestene). | |||
**Prestegalleriet i Hoffkjørkja. | |||
**Kolsrud, Oluf: Artikkel i ''Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie'' (1912). | |||
== Videre lesing == | |||
*Kubberud, M.: ''Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen''. Utg. Alfarheim boghandels forl. 1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009042103002}}. | |||
[[Kategori:Prestegjeld]] | |||
[[Kategori:Toten]] | [[Kategori:Toten]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 23. jun. 2023 kl. 13:05
Toten prestegjeld eksisterte helt fra middelalderen til 1825, da det ble delt i Østre og Vestre Toten prestegjeld. Samtidig ble bygdelaget Nord-Feiring overført til Hurdal prestegjeld. Bakgrunnen for delinga av prestegjeldet var den store folkemengden som presten hadde ansvar for. Toten var tidlig på 1800-tallet et av bygdeprestegjelda som hadde størst befolkning, og ifølge Folketellinga 1801 bodde det 7832 personer her.[1]
I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i det seinere Vardal prestegjeld, muligens til Hunnselva. Gardene Helgerud og Gjøvik stedfestes i diplommateriale til Toten.
Sokneprester 1300–1825
Navn | Tidsrom | Kommentarar |
---|---|---|
Brynjulv Haraldsson | Nevnt 1345, død 1349. | |
Arne Torsteinsson | 1349-? | |
Andres Ogmundsson | Nevnt som prest i Hoff i 1368, død før 1399. | Kjøpte og solgte mange eiendommer. Se også Diplomatarium Norvegicum og Tore Vigerusts liste over personer fra Toten og Hedmarken i middelalderen. |
Gunnar Brynjulvsson | Nevnt som prest på Hoff på Toten i 1399, døde rundt 1416. | Han var 1399 også korbroder på Hamar. |
Guttorm Ogmundsson | Ble prest på Toten i 1409, usikkert hvor lenge han var der. | Førstemann i prestegalleriet i Hoffkjørkja, der kalt Aslachsson. Under bildet står det at han ble prest i 1401, noe som er feil. Det kan ha vært prester mellom Guttorm og nestemann på lista. |
Harald Brynjulfsson | Trulig prest her alt i 1438, og sikkert i 1442. Han var her ennå i 1454. | Under prestebildet av han står det at han kom til Toten i 1457, det er feil. |
Eiliv Jonsson | Etter 1462, han er nevnt som prest her i 1471 og 1475. | På bildet står det at han kom i 1424, noe som er feil. Han ble seinere biskop i Stavanger. Testamentet hans er datert 1512. Se også Wikipedia. |
Karl Sigurdsson | Kan ha vært prest på Toten rundt 1475. | Var (kanskje) av den adelige slekta Skaktavl. Under bildet av han i Hoff står det at han kom hit i 1483, men han kom tidligare. Biskop på Hamar i 1476 (Karl Sigurdsons gate er oppkalt etter han) og slottsherre på Akershus trulig alt i 1481. |
Karl Jensson | Kan ha kommet hit i 1489. | Han var adelig, av slekta Skonk. Ifølge innskrifta under bildet av han var han her i 10 år før han ble biskop på Hamar. Formannen hans som biskop levde ennå i 1506. Han var biskop på Hamar i 1508, under oppløpet mot hertug Kristian, da Hoffkjørkja brann, ble fengsla av kong Kristian 2., og døde i Oslo bispegard i 1512. |
Jon Narvesson | Trulig fra ca. 1500 til 1506. | Trulig av Skonk-slekta (Skanke). Han er plassert feil i prestegalleriet. |
Anders Ottersson | Trulig fra ca. 1506 til 1512. | Han er plassert for tidlig i prestegalleriet. Under bildet av han står det at han kom hit i 1441 og at kjørkja brant mens han var her. Det siste er riktig, kjørkja brant i 1508, mens Anders Otterson var prest, men han var her nesten 100 år seinere enn det som står under bildet. |
Svend (trulig Jensson) | 1520-åra?? | Ingen middelalderdiplom knytter han til Hoffkjørkja, men han kan ha vært her. Det er trulig at det er han det står om på altertavla i Balkekjørkja, som død i 1526. |
Peder (??) | Kanskje fra 1526 til 1533/34. | Manglar i prestegalleriet. |
Torbern Olufssøn Skaktavl | Fra ca. 1533/34 til 1568. | Den siste katolske og første protestantiske presten på Toten. Av adelsslekta Skaktavl. Eide flere garder på Toten (se DN og wikiartikkelen om han). |
Karl Tordssøn | Var prest her i 1577, hadde embetet til han døde i 1593. | |
Tomas Laugessøn | 1593–1603 | Flytta til Oslo i 1603. |
Christoffer Hiort | 1603–1610 | Det står 1602 under bildet av han, men det er feil, han avla presteeden først i 1603. Han flytta til Oslo i 1610 og ble dømt til landsforvisning i 1613. |
Christopher Jenssøn | 1610–1611 | Sønnen til biskop Jens Nilssøn. Under bildet av han står det at han kom til Toten i 1611, noe som er feil. Han døde i 1611. |
Mads Pederssøn | 1611–1636 | Døde i 1636. |
Niels Thomessøn | 1636–1662 | Sønnen til Tomas Laugessøn. Døde i 1662. Se også «Niels Thomessøn» i Norsk biografisk leksikon (av Vibeke Roggen): «En av Norges lærdeste humanister; han hadde omfattende studier bak seg før han kom hjem og ble rektor og prest». |
Knut Sevaldsen Bang | 1662–1694 | Brorsønnen til Niels Thomessøn. Han har trolig malt de 15 første bilda i prestegalleriet. Han har òg malt altertavla. Han var prest her til han døde i 1694. Han bygde den såkalla Bangkjørkja på Ås. |
Hans Holst | 1694–1725 | De eldste bevarte kirkebøkene er fra hans tid (1695–). |
Ole Hannibal Hof | 1725–1759 | Bygde prestegardsbygningen. |
Peder Heuch | 1761–1773 | |
Matthias Garman Bergh | 1774–1782 | Bygde det første steinfjøset på prestegarden. |
Henrik Christian Borchgrevink | 1782–1807 | |
Frantz Philip Hopstock | 1808–1824 | «Potetprest». Etter at han døde, ble prestegjeldet delt i to. |
Referanser
- ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 215.
Kilder og litteratur
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 159-168.
- Opplysninger fra Olaf Nøkleby om prestene (2021), som i sin tur bygger på disse kildene:
- Otto Adolf Fosmo: Tre avisartikler i Totens Blad i januar 1985 (om dei fire første prestene).
- Prestegalleriet i Hoffkjørkja.
- Kolsrud, Oluf: Artikkel i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie (1912).
Videre lesing
- Kubberud, M.: Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen. Utg. Alfarheim boghandels forl. 1897. Digital versjon på Nettbiblioteket.