Toten prestegjeld

Toten prestegjeld eksisterte helt fra middelalderen til 1825, da det ble delt i Østre og Vestre Toten prestegjeld. Samtidig ble bygdelaget Nord-Feiring overført til Hurdal prestegjeld. Bakgrunnen for delinga av prestegjeldet var den store folkemengden som presten hadde ansvar for. Toten var tidlig på 1800-tallet et av bygdeprestegjelda som hadde størst befolkning, og ifølge Folketellinga 1801 bodde det 7832 personer her.[1]

Hoff kirke, Hoffkjørkja, i kulturlandskapet. Den var hovedkirke på Toten så lenge prestegjeldet eksisterte.
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (ca. 1948).

I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i det seinere Vardal prestegjeld, muligens til Hunnselva. Gardene Helgerud og Gjøvik stedfestes i diplommateriale til Toten.

Sokneprester 1300–1825

Navn Tidsrom Kommentarar
Brynjulv Haraldsson Nevnt 1345, død 1349.
Arne Torsteinsson 1349-?
Andres Ogmundsson Nevnt som prest i Hoff i 1368, død før 1399. Kjøpte og solgte mange eiendommer. Se også Diplomatarium Norvegicum og Tore Vigerusts liste over personer fra Toten og Hedmarken i middelalderen.
Gunnar Brynjulvsson Nevnt som prest på Hoff på Toten i 1399, døde rundt 1416. Han var 1399 også korbroder på Hamar.
Guttorm Ogmundsson Ble prest på Toten i 1409, usikkert hvor lenge han var der. Førstemann i prestegalleriet i Hoffkjørkja, der kalt Aslachsson. Under bildet står det at han ble prest i 1401, noe som er feil. Det kan ha vært prester mellom Guttorm og nestemann på lista.
Harald Brynjulfsson Trulig prest her alt i 1438, og sikkert i 1442. Han var her ennå i 1454. Under prestebildet av han står det at han kom til Toten i 1457, det er feil.
Eiliv Jonsson Etter 1462, han er nevnt som prest her i 1471 og 1475. På bildet står det at han kom i 1424, noe som er feil. Han ble seinere biskop i Stavanger. Testamentet hans er datert 1512. Se også Wikipedia.
Karl Sigurdsson Kan ha vært prest på Toten rundt 1475. Var (kanskje) av den adelige slekta Skaktavl. Under bildet av han i Hoff står det at han kom hit i 1483, men han kom tidligare. Biskop på Hamar i 1476 (Karl Sigurdsons gate er oppkalt etter han) og slottsherre på Akershus trulig alt i 1481.
Karl Jensson Kan ha kommet hit i 1489. Han var adelig, av slekta Skonk. Ifølge innskrifta under bildet av han var han her i 10 år før han ble biskop på Hamar. Formannen hans som biskop levde ennå i 1506. Han var biskop på Hamar i 1508, under oppløpet mot hertug Kristian, da Hoffkjørkja brann, ble fengsla av kong Kristian 2., og døde i Oslo bispegard i 1512.
Jon Narvesson Trulig fra ca. 1500 til 1506. Trulig av Skonk-slekta (Skanke). Han er plassert feil i prestegalleriet.
Anders Ottersson Trulig fra ca. 1506 til 1512. Han er plassert for tidlig i prestegalleriet. Under bildet av han står det at han kom hit i 1441 og at kjørkja brant mens han var her. Det siste er riktig, kjørkja brant i 1508, mens Anders Otterson var prest, men han var her nesten 100 år seinere enn det som står under bildet.
Svend (trulig Jensson) 1520-åra?? Ingen middelalderdiplom knytter han til Hoffkjørkja, men han kan ha vært her. Det er trulig at det er han det står om på altertavla i Balkekjørkja, som død i 1526.
Peder (??) Kanskje fra 1526 til 1533/34. Manglar i prestegalleriet.
Torbern Olufssøn Skaktavl Fra ca. 1533/34 til 1568. Den siste katolske og første protestantiske presten på Toten. Av adelsslekta Skaktavl. Eide flere garder på Toten (se DN og wikiartikkelen om han).
Karl Tordssøn Var prest her i 1577, hadde embetet til han døde i 1593.
Tomas Laugessøn 1593–1603 Flytta til Oslo i 1603.
Christoffer Hiort 1603–1610 Det står 1602 under bildet av han, men det er feil, han avla presteeden først i 1603. Han flytta til Oslo i 1610 og ble dømt til landsforvisning i 1613.
Christopher Jenssøn 1610–1611 Sønnen til biskop Jens Nilssøn. Under bildet av han står det at han kom til Toten i 1611, noe som er feil. Han døde i 1611.
Mads Pederssøn 1611–1636 Døde i 1636.
Niels Thomessøn 1636–1662 Sønnen til Tomas Laugessøn. Døde i 1662. Se også «Niels Thomessøn» i Norsk biografisk leksikon (av Vibeke Roggen): «En av Norges lærdeste humanister; han hadde omfattende studier bak seg før han kom hjem og ble rektor og prest».
Knut Sevaldsen Bang 1662–1694 Brorsønnen til Niels Thomessøn. Han har trolig malt de 15 første bilda i prestegalleriet. Han har òg malt altertavla. Han var prest her til han døde i 1694. Han bygde den såkalla BangkjørkjaÅs.
Hans Holst 1694–1725 De eldste bevarte kirkebøkene er fra hans tid (1695–).
Ole Hannibal Hof 1725–1759 Bygde prestegardsbygningen.
Peder Heuch 1761–1773
Matthias Garman Bergh 1774–1782 Bygde det første steinfjøset på prestegarden.
Henrik Christian Borchgrevink 1782–1807
Frantz Philip Hopstock 1808–1824 «Potetprest». Etter at han døde, ble prestegjeldet delt i to.

Referanser

  1. Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjonNettbiblioteket, s. 215.

Kilder og litteratur

  • Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjonNettbiblioteket, s. 159-168.
  • Opplysninger fra Olaf Nøkleby om prestene (2021), som i sin tur bygger på disse kildene:
    • Otto Adolf Fosmo: Tre avisartikler i Totens Blad i januar 1985 (om dei fire første prestene).
    • Prestegalleriet i Hoffkjørkja.
    • Kolsrud, Oluf: Artikkel i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie (1912).

Videre lesing

  • Kubberud, M.: Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen. Utg. Alfarheim boghandels forl. 1897. Digital versjonNettbiblioteket.