Trygve Lie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(litt pirk + noen nye kategorier)
(FN)
 
(47 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg|thumb|Statuen av Trygve Lie ved Furuset senter ble avduket i 1994.]]
{{thumb høyre|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg|Statue av Trygve Lie ved Furuset senter i Oslo, avduket i 1994, utført av Nico Widerberg.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
[[Bilde:Trygve Lie Grorudveien 52 Oslo.jpg|thumb|Trygve Lie vokste opp i Grorudveien 52.]]
[[Bilde:Gamleveien 9 Furuset Oslo Trygve Lie.jpg|thumb|Trygve Lie bodde i Gamleveien på Furuset fra 1920 til 1940. Hans datter Sissel giftet seg med nabogutten Jens Halvard Bratz, den senere Høyre-statsråden.]]


'''[[Trygve Lie]]''' (født 1896, død 1968) var [[Arbeiderpartiet|Arbeiderparti]]-politiker, statsråd 1935 - 1946 (justisminister, handelsminister og utenriksminister) og 1963 - 65 (industriminister og handelsminister). FNs første generalsekretær 1946 - 1953. Lie var dessuten Fylkesmann i Oslo og Akershus 1955 - 1963.
'''[[Trygve Lie]]''' (født 16. juli 1896 i [[Kristiania]], død 30. desember 1968) var [[Arbeiderpartiet|Arbeiderparti]]-politiker, statsråd, fylkesmann og FNs første generalsekretær. Lie vokste opp på [[Grorud (strøk)|Grorud]] i [[Aker herred|Aker]], og var bosatt i nabostrøket [[Furuset (strøk)|Furuset]] fram til krigsutbruddet i 1940. Mot slutten av livet bodde han på Hoff i dagens [[Bydel Ullern]].


Lie var født i Kristiania, men flyttet til Grorud i det daværende Aker som seksåring, og vokste opp i Grorudveien 52.  
== Familie ==
Trygve Lie var sønn av snekker Martin Lia (1862–1933) og Hulda Otilie Arnesen (1862–1939). Han giftet seg i 1921 med kaféinnehaver Hjørdis Alette Fredrikke Jørgensen (1900–1960). Han var svigerfar til industrileder og industriminister [[Jens-Halvard Bratz]] (1920-2005).


Fra 1920 bodde han i et hus ved krysset Gamleveien / [[Grorudveien]] på [[Furuset]]. Her bodde han i 20 år, fram til 1940, da han som statsråd flyktet sammen med regjeringen 9. april.  
== Liv og virke ==
{{thumb|Einar Haugland Skibladner.jpg|Trygve Lie, til venstre, ombord på [[Skibladner]] i 1949. Trygve Lie fikk på denne turen overrakt folkegaven ei hytte på [[Røros]]. Bakerst ser vi kaptein [[Einar Haugland]].}}


Lie er gravlagt ved [[Grorud kirke]]. I graven ved siden av ligger Høyre-statsråd og industrileder [[Jens Halvard Bratz]] (1920 - 2005), som var Lies nabo i Gamleveien på Furuset, og som giftet seg med hans eldste datter Sissel. Bratz-familien eide Grorud jernvarefabrikk. (Begge nevnte hus i Gamleveien på Furuset er nå ute av henholdsvis Lie- og Bratz-familienes eie).
Lie var født i Kristiania, men flyttet til Grorud i det daværende Aker som seksåring, og vokste opp i Grorudveien 52. Fra 1920 bodde han i et hus ved krysset [[Gamleveien (Oslo)|Gamleveien]]/[[Grorudveien (Oslo)|Grorudveien]] på [[Furuset]]. Her bodde han i 20 år, fram til 1940, da han som statsråd flyktet sammen med regjeringen 9. april.  


Nico Widerbergs statue av Trygve Lie står ved Furuset senter, og ble avduket av kong Harald i 1994. Plassen foran senteret fikk samtidig navnet [[Trygve Lies plass]].  
Trygve Lie var statsråd i hele perioden 1935-1946. Han var justisminister, handelsminister og utenriksminister i [[regjeringen Nygaardsvold]]. 1963-65 var han industriminister og handelsminister.  


Lie er således gravlagt der han vokste opp (på Grorud), mens statuten av ham står på Furuset, hvor han bodde i mange år. Slik har begge disse strøkene fått en bit av ''groruddølen'' Trygve Lie, selv om han etter hjemkomsten fra FN bosatte seg på [[Hoff]] i dagens bydel [[Ullern]] i Oslo).
Lie var FNs første generalsekretær 1946-1953 (gjenvalgt i 1951, men gikk av før den andre perioden var omme). Han var dessuten fylkesmann i Oslo og Akershus 1955-1963.


=== Kilder og referanser ===
== Ettermæle ==
{{thumb høyre|Trygve Lie gravminne.jpg|Trygve Lie er gravlagt på [[Grorud kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


*[http://snl.no/.nbl_biografi/Trygve_Lie/utdypning Om Trygve Lie på Store Norske Leksikon ].
Nico Widerbergs statue av Trygve Lie står ved Furuset senter i Oslo, og ble avduket av kong Harald i 1994. Plassen foran senteret fikk samtidig navnet [[Trygve Lies plass]]. En bro over Europavei 6, ved Furuset senter, har dessuten navnet [[Trygve Lies bro]].
 
Trygve Lie er gravlagt på [[Grorud kirkegård]]. I graven ved siden av ligger Høyre-statsråd og industrileder [[Jens-Halvard Bratz]] (1920-2005), som var Lies nabo i Gamleveien på Furuset, og som giftet seg med hans eldste datter Sissel. Lie er således gravlagt der han vokste opp (på Grorud), mens statuen av ham står på Furuset, hvor han bodde i mange år. Slik har begge disse strøkene fått en bit av ''groruddølen'' Trygve Lie, selv om han etter hjemkomsten fra FN bosatte seg på [[Hoff]] i dagens bydel [[Ullern]] i Oslo.
 
Lie mottok [[Borgerdådsmedaljen]] i gull i 1966.
 
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Trygve Lie Grorudveien 52 Oslo.jpg|Trygve Lie vokste opp i [[Grorudveien (Oslo)|Grorudveien]] 52 på Grorud i Aker. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Gamleveien 9 Furuset Oslo Trygve Lie.jpg|Trygve Lie bodde i [[Gamleveien (Oslo)|Gamleveien]] på Furuset fra 1920 til 1940. Hans datter Sissel giftet seg med nabogutten [[Jens-Halvard Bratz]], den senere Høyre-statsråden. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Fra FNs sikkerhetsråd i Namdal Arbeiderblad 28. 10. 1950.jpg|Fra kampen om FN-jobben (gjenvalget) i 1950. Faksimile fra ''[[Namdal Arbeiderblad]]'' (28. oktober 1950).
Fil:Trygve Lies bro Oslo 2013.jpg|Trygve Lies bro over E6 ved Furuset ble navngitt i 2008. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
 
== Kilder og referanser ==
 
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Trygve_Lie/utdypning Guri Hjeltnes om Trygve Lie i Norsk biografisk leksikon].
*[http://www.groruddalen.no/index.php?cat=19207&id=277832 Artikkel i Akers avis Groruddalen 2005 om Trygve Lies datter Guri Lie Zeckendorfs besøk på gamle trakter ].
*[http://www.groruddalen.no/index.php?cat=19207&id=277832 Artikkel i Akers avis Groruddalen 2005 om Trygve Lies datter Guri Lie Zeckendorfs besøk på gamle trakter ].
*[http://www2.groruddalen.no/la-ned-krans-paa-trygve-lies-grav.4914620-77747.html Artikkel i Akers avis Grorudalen 2011, bekransning av Trygve Lies grav ].
*[http://www2.groruddalen.no/la-ned-krans-paa-trygve-lies-grav.4914620-77747.html Artikkel i Akers avis Grorudalen 2011, bekransning av Trygve Lies grav ].
*{{hbr1-1|pf01036372032375|Trygve Lie}}


{{DEFAULTSORT:Lie,Trygve}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Grorud]]
[[Kategori:Bydel Grorud]]
[[Kategori:Bydel Alna]]
[[Kategori:Bydel Alna]]
Linje 28: Linje 49:
[[Kategori:Fødsler i 1896]]
[[Kategori:Fødsler i 1896]]
[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:FN]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]

Nåværende revisjon fra 17. jun. 2023 kl. 19:19

Statue av Trygve Lie ved Furuset senter i Oslo, avduket i 1994, utført av Nico Widerberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Trygve Lie (født 16. juli 1896 i Kristiania, død 30. desember 1968) var Arbeiderparti-politiker, statsråd, fylkesmann og FNs første generalsekretær. Lie vokste opp på Grorud i Aker, og var bosatt i nabostrøket Furuset fram til krigsutbruddet i 1940. Mot slutten av livet bodde han på Hoff i dagens Bydel Ullern.

Familie

Trygve Lie var sønn av snekker Martin Lia (1862–1933) og Hulda Otilie Arnesen (1862–1939). Han giftet seg i 1921 med kaféinnehaver Hjørdis Alette Fredrikke Jørgensen (1900–1960). Han var svigerfar til industrileder og industriminister Jens-Halvard Bratz (1920-2005).

Liv og virke

Trygve Lie, til venstre, ombord på Skibladner i 1949. Trygve Lie fikk på denne turen overrakt folkegaven ei hytte på Røros. Bakerst ser vi kaptein Einar Haugland.

Lie var født i Kristiania, men flyttet til Grorud i det daværende Aker som seksåring, og vokste opp i Grorudveien 52. Fra 1920 bodde han i et hus ved krysset Gamleveien/GrorudveienFuruset. Her bodde han i 20 år, fram til 1940, da han som statsråd flyktet sammen med regjeringen 9. april.

Trygve Lie var statsråd i hele perioden 1935-1946. Han var justisminister, handelsminister og utenriksminister i regjeringen Nygaardsvold. 1963-65 var han industriminister og handelsminister.

Lie var FNs første generalsekretær 1946-1953 (gjenvalgt i 1951, men gikk av før den andre perioden var omme). Han var dessuten fylkesmann i Oslo og Akershus 1955-1963.

Ettermæle

Trygve Lie er gravlagt på Grorud kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Nico Widerbergs statue av Trygve Lie står ved Furuset senter i Oslo, og ble avduket av kong Harald i 1994. Plassen foran senteret fikk samtidig navnet Trygve Lies plass. En bro over Europavei 6, ved Furuset senter, har dessuten navnet Trygve Lies bro.

Trygve Lie er gravlagt på Grorud kirkegård. I graven ved siden av ligger Høyre-statsråd og industrileder Jens-Halvard Bratz (1920-2005), som var Lies nabo i Gamleveien på Furuset, og som giftet seg med hans eldste datter Sissel. Lie er således gravlagt der han vokste opp (på Grorud), mens statuen av ham står på Furuset, hvor han bodde i mange år. Slik har begge disse strøkene fått en bit av groruddølen Trygve Lie, selv om han etter hjemkomsten fra FN bosatte seg på Hoff i dagens bydel Ullern i Oslo.

Lie mottok Borgerdådsmedaljen i gull i 1966.

Galleri

Kilder og referanser