Tyske fangeleire i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Tyske fangeleire i Skedsmo]]''' henviser til de tre fangeleirene [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] hadde under [[andre verdenskrig]] i [[Skedsmo]], en på Bergli ovenfor [[Kjeller]], en annen nede på Kjeller og en tredje ved Leiraveien og [[Vestre Sørum (Skedsmo)|Vestre Sørum]] gård i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]]. Disse leirene er ikke nevnt i den nasjonale litteraturen om [[andre verdenskrig]]. I den lokale litteraturen finnes det svært lite om disse leirene.  

Sommeren 1941 gikk tyske styrker til angrep på Sovjetunionen, og et stort antall sovjetiske soldater (ca. 5,7 millioner) ble fanget fram til 1945. Nær 100 000 av dem ble sendt til Norge. Av disse var ca. 9000 sivile sovjetborgere. De militære krigsfangene kom i leire underlagt den tyske militære okkupasjonsmakten. Noen sivile arbeidere var tvangssendt til Norge, mens andre frivillig sluttet seg til av forskjellige årsaker. En viktig grunn var at de flyktet fra Stalins harde regime. Den halvmilitære tyske ''[[Organisation Todt]]'' hadde ledelsen av sivilarbeidergruppene, men ikke alltid.<ref> Soleim 2009, s. 16, 42-43; Soleim 2005 s. 11, 94-95.</ref>

Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved Leiraveien og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved Berger, er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.

Disse opplysningene er egentlig motstridende: Gårdbruker Olaf Berger og Thor Sørheim fortalte om en russerleir i Prestegårdshagen, mens opplysningene om Bergheims brakke tydeligvis hørte hjemme i en militær forlegning for den tyske ''Wehrmacht''. Svaret på dette problemet er, som nevnt, å finne nede i Brånåsdalen, i Bergli ungdomslokale. Bergli og Prestegårdshagen var knyttet til hverandre. Fangenes arbeidssted var Prestegårdshagen, og deres bosted var Bergli ungdomslokale.  

Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki <ref> www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Amerikansk bombeangrep </ref> gitt en rapport om det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller, som lå der [[Norsar]] ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”

I et manuskript gir Asbjørn Larsen ganske detaljerte opplysninger. <ref> Manuskript av Asbjørn Larsen, ''Alliert bombing av Kjeller''.  Maskinskrevet notat, gitt til kommunaldirektør em. Roald Hansen, som har gitt artikkelforfatteren en kopi.  I 1943 ble Asbjørn Larsen og andre menn tvangsbeordret til Kjeller fra firmaer i Østfold og Vestfold. I følge e-post fra [[Forsvarets forskningsinstitutt]] av 10.09.2015 ble Asbjørn Larsen i 1971 ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller, og tjenestegjorde der til han gikk av med pensjon. Asbjørn Larsen var i 1940 under utdanning som våpenmekaniker i Flybataljonen på Kjeller, se heftet ''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987, s. 117. Dette bekreftes av sønnen Bent-Asgeir Larsen (e-post 29. oktober 2020).</ref>

Kaja Schau Knatten skrev i Romerikes Blad den 27. februar 2012, side 20, under overskriften ”Overlevelsens Kunst”, at det var en fangeleir for russiske krigsfanger ved Leiraveien i Lillestrøm. Dette ble nevnt i en reportasje fra Guttorm Guttormsgaards utstilling på Blaker gamle meieri.  

Flygeleder Kjell Bratlie forteller at det fra Lundsovergangen og østover langs jernbanelinja var brakker for russiske og polske krigsfanger. Lundsovergangen lå like ved stedet der Åråsen stadion ligger. Bratlie var selv der ofte og ga fangene mat gjennom nettingen. <ref> Modalsli, Sigurd, Sande, Håvard, og Westengen, Rune  (Red.), 2003, s. 112.</ref>

Solveig Bredde og Aud Mikalsen mente at fangene i leiren ved Leiraveien ble satt til å arbeide med Pudretten som var lagret i nærheten etter avtale med Oslo Renholdsverk. Thor Sørheim (s. 16) gir samme opplysning.<ref>Sørheim 1995, s. 16</ref> Oslo Renholdsverk har ingen opplysninger som støttet denne forståelsen.  

Videre er Reidun Glømmis opplysninger relevante. Hun skrev: ”Om dagen måtte de russiske fangene arbeide for tyskerne på forskjellige steder. For eksempel var det flere som arbeidet på [[Kjeller flyplass]] og på fraktgodsen  ved [[Lillestrøm stasjon]], hvor de ble satt til å laste og losse tysk krigsmateriell.” Det er også dokumentert at fanger andre steder i Norge var beskjeftiget med lasting og lossing av forsyninger. <ref>Soleim 2005 s. 11, 94-95</ref> Synnøve Jørgensen skriver til Peder Borgen våren 2015, at hun, ca. 10 år gammel, ga mat til russere i en brakke på Stortorget i Lillestrøm. Antagelig var disse fangene ute på et arbeidsoppdrag. Edel Ludwigsen fra Lillestrøm opplyste i brev av 16.10.1945 at hun, hennes søster og en venninne så russiske krigsfanger ved [[Fagerborg hotell]] i Lillestrøm. De grov en grøft i Skedsmogata et stykke ut fra den kryssende Brøtergata. Hun la ved bilder av en dekorert matboks som hun fikk.

Når det gjelder de sovjetiske fangene i brakka som Asbjørn Larsen beskriver, var de inngjerdet, men ikke i en egen fangeleir. De var én gruppe blant flere innenfor et inngjerdet område. Et stort antall tyskere var der. Tyske soldater møtte til samling på appellplassen, rett utenfor vinduene til Asbjørn Larsen og andre i brakka. Larsen skriver: ”Det foregikk alltid med en masse kjefting og kommandering som varte minst en halv time. Det var en underoffiser, en ''feldwebel'', som stod for kjeftingen. Det irriterte en av våre romkamerater, Bjarne fra Moss, over alle grenser. «Hvis han ikke gir seg med den kjeftingen snart, kommer jeg til å snakke til ham,» sa Bjarne. Da de tyske soldatene endelig var ferdig med oppstillingen, marsjerte de av sted til Kjellerholen.” På tilsvarende måte har russiske fanger trolig marsjert ut av det inngjerdede området for å utføre sine oppdrag. Inger Marie Granås kan imidlertid ikke huske å ha sett at krigsfangene gikk på egenhånd utenfor det inngjerdede området, slik fangene fra Leiraveien gjorde.

Etter utsagn fra Aud Mikaelsen, Åge Albertsen og David Bratlie var fangeleiren ved Leiraveien inngjerdet. Som nevnt ovenfor, hadde disse fangene harde kår både når det gjaldt mat og klær. Likevel er det verdt å merke seg at de fikk lov å ferdes noe i Lillestrøm. Således kom de flere kvelder til Eidsvoldsgata der de skrapte på vinduet hjemme hos familien Bredde. Slik lærte Solveig og Asbjørn Bredde dem å kjenne, og de fikk vite enkelte fangers navn. I følge Solveig Bredde fikk hun som gave et bilde av Georg Schakovitz. Han kom fra Minsk. Far hans hadde rømt, og som sønn ble han arrestert og satt til tvangsarbeid. Solveig håpet at dette fotografiet vil komme for dagen igjen etter hvert.  Aud Mikaelsen (notat datert 08.05.2013) bekrefter at fanger ”fikk permisjon og gikk på «besøk» til enkelte hus, til dem hvor de følte seg trygge etter første gangs besøk. De var sultne og vi ga dem mat, og de fikk matpakker med seg til medfangene. Matpakkene gjemte de i små lommer som de hadde sydd inn i foret på en stor, lang frakk de hadde på seg. En av fangene vi ble «kjent» med, het visstnok Nicolai. Det var han som kom oftest på besøk. Han var bare ungdommen, og folk syntes synd på ham og alle de andre fangene som bodde i denne fangeleiren i vårt nabolag. En skredder sydde bukse til Nicolai. Han fikk visstnok klær av andre folk også. Folk var veldig snille mot fangene forsto jeg,” forteller Aud Mikalsen.

Det er verdt å merke seg at Skedsmo/Kjeller/Lillestrøm ikke er nevnt i oversikt over steder tilknyttet ''Stalag'' på Lillehammer. Var det her i Skedsmo kommune et mer selvstendig opplegg? Eller kan en, to eller alle være tilknyttet større leire i Akershus eller Oslo? På hvilken måte gjorde ''Organisation Todt'' seg gjeldende? En kan merke seg at det er dokumentert at denne organisasjonen var i funksjon på Kjeller. Den var blant annet tilknyttet flyfabrikken på Kjeller, dvs. til ''Brinker Eisenwerk'', Hannover. <ref> Se liste over ”Tyske Fp.nr. 1940-1945 – Skedsmo kommune.” Dokument fra Roald Hansen. Der refereres det blant annet til ”OT-Einsatz – Fa Brinker Eisenwerk Kjeller”.</ref> Dessuten kunne ''Organisation Todt'' gripe inn og bestemme over arbeidere som norske arbeidsgivere hadde på Kjeller.  Organisation Todt, Einsatsgruppe Wiking, var også sterkt inne i anleggsarbeidet da [[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]].