Tyske fangeleire i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

m
→‎Fangeleiren på Kjeller: Rettet dato for britisk flyangrep til 29.04.44.
(Lenke)
m (→‎Fangeleiren på Kjeller: Rettet dato for britisk flyangrep til 29.04.44.)
Linje 45: Linje 45:
Det var spisesal i en av de andre brakkene, og der fikk nordmennene mat fra det samme kjøkkenet som tyskerne, men Larsen nevnte ikke hvor de russiske fangene fikk sin mat eller spiste, heller ikke om det var russiske fanger i den tredje brakken eller i andre hus. Han nevner bare en arbeidsoppgave når det gjelder de russiske fangene: ”Fangene ble satt til å grave opp ueksploderte bomber i bakken ned for Riis gård.”
Det var spisesal i en av de andre brakkene, og der fikk nordmennene mat fra det samme kjøkkenet som tyskerne, men Larsen nevnte ikke hvor de russiske fangene fikk sin mat eller spiste, heller ikke om det var russiske fanger i den tredje brakken eller i andre hus. Han nevner bare en arbeidsoppgave når det gjelder de russiske fangene: ”Fangene ble satt til å grave opp ueksploderte bomber i bakken ned for Riis gård.”


Larsen forteller at under nattangrepet av engelske fly den 28. april 1944 rømte alle fra brakka. De norske beboerne gikk ut selv og låste døra etter seg. Når det gjaldt de sovjetiske fangene, forteller Larsen at tyskerne bare låste opp dørene til fangene og jaget dem ut. Mens bombene falt, løp de norske tvangsarbeiderne og la seg i en grøft nedenfor Berg gård. En av de sovjetiske fangene krabbet opp til dem. Han kunne litt tysk, og fortalte at han hadde vært krigsfange i Tyskland i to år. ”Der hadde det vært ’Bum, bum jede Nacht,” sa han.  
Larsen forteller at under nattangrepet av engelske fly den 29. april 1944 rømte alle fra brakka. De norske beboerne gikk ut selv og låste døra etter seg. Når det gjaldt de sovjetiske fangene, forteller Larsen at tyskerne bare låste opp dørene til fangene og jaget dem ut. Mens bombene falt, løp de norske tvangsarbeiderne og la seg i en grøft nedenfor Berg gård. En av de sovjetiske fangene krabbet opp til dem. Han kunne litt tysk, og fortalte at han hadde vært krigsfange i Tyskland i to år. ”Der hadde det vært ’Bum, bum jede Nacht,” sa han.  
Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.{{thumb|Fangeleir ved Leiraveien.png|Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Fotografi fra 1950-åra.|Ukjent}}
Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.{{thumb|Fangeleir ved Leiraveien.png|Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Fotografi fra 1950-åra.|Ukjent}}
Skribenter
10 736

redigeringer