Ulefoss: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(utvider og supplerer litt) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ulefoss - Axel Lindahl.jpeg|Motiv | {{thumb|Ulefoss - Axel Lindahl.jpeg|Motiv fra Ulefoss.|[[Axel Lindahl]]|1880-åra}} | ||
'''[[Ulefoss]]''' er | {{thumb|9661 Parti ved Ulefos - no-nb digifoto 20160304 00076 bldsa L KK0155.jpg|[[Ulefoss sluser]]|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1889-1900}} | ||
'''[[Ulefoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Nome kommune]]. Ulefoss på sørvestsida av [[Norsjø]], og har rundt 2254 innbyggere (2016). | |||
Navnet kommer fra [[Ulefossen]], hvor [[Eidselva]] renner ut i Norsjø. Opprinnelsen til dette navnet er usikker. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet ''Wolufos''. Tettstedet ligger på begge sider av fossen. Her ligger [[Ulefoss sluser]] fra [[1891]] som er et sluseanlegg med tre kammere tilhørende [[Telemarkskanalen]] som bringer båtene forbi den 11 meter høye Ulefossen. Dette er det første sluseanlegget i [[Bandak-Norsjøkanalen]]. | |||
Lokalavisen ''Kanalen'' for Nome, etablert i 2001 blir gitt ut på Ulefoss. | |||
Det har i lang tid vært industrivirksomhet på Ulefoss, og denne virksomheten er knyttet til to storgårder med tilhørende næringsvirksomhet, [[Holden hovedgård]] sør for elven tilhørende familien [[Cappelen]] og [[Ulefos hovedgård]] nord for elven som eies av familien [[Aall]]. Begge storgårdene har egne kraftverk i Eidselva og store skogeiendommer og [[Ulefos Jernværk]] ble grrunnlagt 8. august 1657 og er Norges eldste industribedrift. | |||
I tillegg til Aalls og Cappelens virksomheter har Ulefoss noen mindre bedrifter. | |||
[[Holla gamle kirke|Holla kirkeruin]] fra middelalderen ligger i nærheten. | |||
== Personer med tilknytning til Ulefoss == | |||
* [[Niels Aall (1769–1854)|Niels Aall]], statsråd og eier av [[Ulefos hovedgård]] | |||
* [[Diderik von Cappelen (1795–1837)|Diderik von Cappelen]] (1795–1837), proprietær og jernverkseier | |||
* [[Diderik Cappelen (f. 1856)|Diderik Cappelen]] (1856-1935), kammerherre og jernverkseier | |||
* [[Herman August Cappelen (1827–1852)|August Cappelen]] (1827–1852), kunstmaler. | |||
* [[Martin Gunnar Knutsen]] (1918-2001) politiker og motstandsmann, formann i [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] 1975-1982 | |||
* [[Sverre Fehn]] (1924-2009), arkitekt | |||
== Kilder == | |||
* [https://snl.no/Ulefoss_-_tettsted Ulefoss - tettsted] i [[Store norske leksikon]] | |||
* {{WP-lenke|Ulefoss|nb}} | * {{WP-lenke|Ulefoss|nb}} | ||
{{Artikkelkoord|59.2822|N|9.2632|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.2822|N|9.2632|Ø}} | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Ulefoss| ]] | [[Kategori:Ulefoss| ]] | ||
[[Kategori:Nome kommune]] | [[Kategori:Nome kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 09:24
Ulefoss er et tettsted og administrasjonssenteret i Nome kommune. Ulefoss på sørvestsida av Norsjø, og har rundt 2254 innbyggere (2016).
Navnet kommer fra Ulefossen, hvor Eidselva renner ut i Norsjø. Opprinnelsen til dette navnet er usikker. I middelalderen ble navnet skrevet Wolufos. Tettstedet ligger på begge sider av fossen. Her ligger Ulefoss sluser fra 1891 som er et sluseanlegg med tre kammere tilhørende Telemarkskanalen som bringer båtene forbi den 11 meter høye Ulefossen. Dette er det første sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen.
Lokalavisen Kanalen for Nome, etablert i 2001 blir gitt ut på Ulefoss.
Det har i lang tid vært industrivirksomhet på Ulefoss, og denne virksomheten er knyttet til to storgårder med tilhørende næringsvirksomhet, Holden hovedgård sør for elven tilhørende familien Cappelen og Ulefos hovedgård nord for elven som eies av familien Aall. Begge storgårdene har egne kraftverk i Eidselva og store skogeiendommer og Ulefos Jernværk ble grrunnlagt 8. august 1657 og er Norges eldste industribedrift.
I tillegg til Aalls og Cappelens virksomheter har Ulefoss noen mindre bedrifter.
Holla kirkeruin fra middelalderen ligger i nærheten.
Personer med tilknytning til Ulefoss
- Niels Aall, statsråd og eier av Ulefos hovedgård
- Diderik von Cappelen (1795–1837), proprietær og jernverkseier
- Diderik Cappelen (1856-1935), kammerherre og jernverkseier
- August Cappelen (1827–1852), kunstmaler.
- Martin Gunnar Knutsen (1918-2001) politiker og motstandsmann, formann i NKP 1975-1982
- Sverre Fehn (1924-2009), arkitekt