Ulefoss: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ulefoss - Axel Lindahl.jpeg|Motiv fra Ulefoss.|[[Axel Lindahl]]|1880-åra}} | {{thumb|Ulefoss - Axel Lindahl.jpeg|Motiv fra Ulefoss.|[[Axel Lindahl]]|1880-åra}} | ||
{{thumb|9661 Parti ved Ulefos - no-nb digifoto 20160304 00076 bldsa L KK0155.jpg|[[Ulefoss sluser]]|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]| | {{thumb|9661 Parti ved Ulefos - no-nb digifoto 20160304 00076 bldsa L KK0155.jpg|[[Ulefoss sluser]]|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1891-1900}} | ||
'''[[Ulefoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Nome kommune]]. Ulefoss på sørvestsida av [[Norsjø]], og har | {{thumb|Ulefos Jernværk.png|Maleri av [[Ulefos Jernværk]] til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
'''[[Ulefoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Nome kommune]]. Ulefoss på sørvestsida av [[Norsjø]], og har 2291 innbyggere (2019). | |||
Navnet kommer fra [[Ulefossen]], hvor [[Eidselva]] renner ut i Norsjø. Opprinnelsen til dette navnet er usikker. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet ''Wolufos''. Tettstedet ligger på begge sider av fossen. Her ligger [[Ulefoss sluser]] fra [[1891]] som er et sluseanlegg med tre kammere tilhørende [[Telemarkskanalen]] som bringer båtene forbi den 11 meter høye Ulefossen. Dette er det første sluseanlegget i [[Bandak-Norsjøkanalen]]. | Navnet kommer fra [[Ulefossen]], hvor [[Eidselva (Nome)|Eidselva]] renner ut i Norsjø. Opprinnelsen til dette navnet er usikker. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet ''Wolufos''. Tettstedet ligger på begge sider av fossen. Her ligger [[Ulefoss sluser]] fra [[1891]] som er et sluseanlegg med tre kammere tilhørende [[Telemarkskanalen]] som bringer båtene forbi den 11 meter høye Ulefossen. Dette er det første sluseanlegget i [[Bandak-Norsjøkanalen]]. | ||
Lokalavisen ''Kanalen'' for Nome, etablert i 2001 blir gitt ut på Ulefoss. | Lokalavisen ''Kanalen'' for Nome, etablert i 2001 blir gitt ut på Ulefoss. | ||
Ulefoss er et av landets eldste industristeder med sagbruk fra 1500-tallet og gruvedrift fra 1600-tallet. Industrivirksomheten er knyttet til to storgårder med tilhørende næringsvirksomhet, [[Holden hovedgård]] sør for elven tilhørende familien [[Cappelen]] og [[Ulefos hovedgård]] nord for elven og er et fremstående arkitektonisk verk i [[empirestil]]. Eiendommen har fra | Ulefoss er et av landets eldste industristeder med sagbruk fra 1500-tallet og gruvedrift fra 1600-tallet. Industrivirksomheten er knyttet til to storgårder med tilhørende næringsvirksomhet, [[Holden hovedgård]] sør for elven tilhørende familien [[Cappelen]] og [[Ulefos hovedgård]] nord for elven og er et fremstående arkitektonisk verk i [[empirestil]]. Eiendommen har fra 1782 vært eid av en gren av familien [[Aall]] etter at [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) dette året løste ut [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]]. | ||
Begge storgårdene har egne kraftverk i Eidselva og store skogeiendommer og [[Ulefos Jernværk]] ble | Begge storgårdene har egne kraftverk i Eidselva og store skogeiendommer og [[Ulefos Jernværk]] ble grunnlagt 8. august 1657 og er Norges eldste industribedrift og er fortsatt i drift. | ||
I tillegg til | I tillegg til [[Aall]]s og Cappelens virksomheter har Ulefoss noen mindre bedrifter. | ||
[[Holla gamle kirke|Holla kirkeruin]] fra middelalderen ligger i nærheten. | [[Holla gamle kirke|Holla kirkeruin]] fra middelalderen ligger i nærheten. | ||
Sør for Ulefoss ligger Fensfeltet med mange sjeldne mineraler med blant annet nedlagte [[Søve gruver]] som var i drift fram til [[1963]]. | Sør for Ulefoss ligger Fensfeltet med mange sjeldne mineraler med blant annet nedlagte [[Søve gruver]] som var i drift fram til [[1963]] med en arbeidsstokk på 110 gruvearbeidere og 15 funksjonærer. | ||
== Se også == | |||
* [[Ulefoss barbersalong]] | |||
* [[Ulefoss frisørsalong]] | |||
* [[Ulefoss garveri]] | |||
* [[Ulefossgata]] | |||
== Personer med tilknytning til Ulefoss == | == Personer med tilknytning til Ulefoss == | ||
* [[Niels Aall (1769–1854)|Niels Aall]], statsråd og eier av [[Ulefos hovedgård]] | * [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798), ervervet [[Ulefos hovedgård]] | ||
* [[Niels Aall (1769–1854)|Niels Aall]] (1769–1854), statsråd og eier av [[Ulefos hovedgård]] | |||
* [[Diderik von Cappelen (1795–1837)|Diderik von Cappelen]] (1795–1837), proprietær og jernverkseier | * [[Diderik von Cappelen (1795–1837)|Diderik von Cappelen]] (1795–1837), proprietær og jernverkseier | ||
* [[Diderik Cappelen (f. 1856)|Diderik Cappelen]] (1856-1935), kammerherre og jernverkseier | * [[Diderik Cappelen (f. 1856)|Diderik Cappelen]] (1856-1935), kammerherre og jernverkseier | ||
| Linje 28: | Linje 36: | ||
* [https://snl.no/Ulefoss_-_tettsted Ulefoss - tettsted] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Ulefoss_-_tettsted Ulefoss - tettsted] i [[Store norske leksikon]] | ||
* {{WP-lenke|Ulefoss|nb}} | * {{WP-lenke|Ulefoss|nb}} | ||
* {{SSB Tettsteder 2019}} | |||
{{Artikkelkoord|59.2822|N|9.2632|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.2822|N|9.2632|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 14. aug. 2022 kl. 10:09
Ulefoss er et tettsted og administrasjonssenteret i Nome kommune. Ulefoss på sørvestsida av Norsjø, og har 2291 innbyggere (2019).
Navnet kommer fra Ulefossen, hvor Eidselva renner ut i Norsjø. Opprinnelsen til dette navnet er usikker. I middelalderen ble navnet skrevet Wolufos. Tettstedet ligger på begge sider av fossen. Her ligger Ulefoss sluser fra 1891 som er et sluseanlegg med tre kammere tilhørende Telemarkskanalen som bringer båtene forbi den 11 meter høye Ulefossen. Dette er det første sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen.
Lokalavisen Kanalen for Nome, etablert i 2001 blir gitt ut på Ulefoss.
Ulefoss er et av landets eldste industristeder med sagbruk fra 1500-tallet og gruvedrift fra 1600-tallet. Industrivirksomheten er knyttet til to storgårder med tilhørende næringsvirksomhet, Holden hovedgård sør for elven tilhørende familien Cappelen og Ulefos hovedgård nord for elven og er et fremstående arkitektonisk verk i empirestil. Eiendommen har fra 1782 vært eid av en gren av familien Aall etter at Nicolai Benjamin Aall (1739–1798) dette året løste ut Bernt Anker og Peder Anker.
Begge storgårdene har egne kraftverk i Eidselva og store skogeiendommer og Ulefos Jernværk ble grunnlagt 8. august 1657 og er Norges eldste industribedrift og er fortsatt i drift.
I tillegg til Aalls og Cappelens virksomheter har Ulefoss noen mindre bedrifter.
Holla kirkeruin fra middelalderen ligger i nærheten.
Sør for Ulefoss ligger Fensfeltet med mange sjeldne mineraler med blant annet nedlagte Søve gruver som var i drift fram til 1963 med en arbeidsstokk på 110 gruvearbeidere og 15 funksjonærer.
Se også
Personer med tilknytning til Ulefoss
- Nicolai Benjamin Aall (1739–1798), ervervet Ulefos hovedgård
- Niels Aall (1769–1854), statsråd og eier av Ulefos hovedgård
- Diderik von Cappelen (1795–1837), proprietær og jernverkseier
- Diderik Cappelen (1856-1935), kammerherre og jernverkseier
- August Cappelen (1827–1852), kunstmaler.
- Martin Gunnar Knutsen (1918-2001) politiker og motstandsmann, formann i NKP 1975-1982
- Sverre Fehn (1924-2009), arkitekt
Kilder
- Ulefoss - tettsted i Store norske leksikon
- Ulefoss på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.