Ullern (gård i Oslo)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ullern gnr 28 var en matrikkelgård som hadde hovedbøle ved dagens bebyggelse i Ullern allé i Ullern i Oslo kommune. Navnet kommer fra norrønt: Ullarin som er en sammensetning av genitivsformen av gudenavnet Ullr og vin, som betyr naturlig eng, altså guden «Ullrs naturlige eng».
Ullern | |
---|---|
Våningshuset på Ullern øvre etter ombygging til sveitserstil mellom 1876 og 1894. Bygningen brant ned i 1988 Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1939).
| |
Først nevnt: | 1357/1358 |
Sted: | Ullern |
Kommune: | Oslo |
Gnr.: | 28 |
Ant. bruksnr.: | Seks husmannsplasser |
Type: | Matrikkelgård |
HIstorie
Gården var klostergods under Hovedøya, men etter reformasjonen i 1537 ble den krongods, hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.
Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde Morten Lauritzen (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og Sørkedalen, herunder Bogstad. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien Leuchs hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.
Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester Nils Lauritssøn, og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann Jacob Didriksen Roll (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter Maren Jensdatter. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.
Etter flere eierskifte ble gården 12. mai 1717 kjøpt av kjøpmann Lars Sørensen Bugge (1690–1744) og det foreligger en rapport fra besiktelsen som da ble foretatt. Gårdenn ble i skjøter av 1. juli 1740 delt da Bugge solgte den ene halvdelen til Lars Danielssøn på Sollerud og den andre halvdelen til Vækerø.
Husmannsplasser
Ullern hadde seks husmannsplasser: Mærradalen, Kjos, Hjulmakerstuen, Kneika, Spånhugget og Rønningen
Ullern øvre
Ullern øvre var opprinnelig bnr 1, senere bnr 448 er det opprinnelige hovedbølet.
Fradelt i 1740. To store toetasjes våningshus ved siden av hverandre.
Gården ble kjøpt av den 28 år gamle, daværende løyntant, senere oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold i 1861.
Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart.
Ullern nedre
Ullern nedre, bnr 5
Fradelt i 1740. Selveie fra 1770. Solgt til Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878. Revet i 1930-åra.
Kilder
- Ullern gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Løvenskiold, Axel: Ullern gårds historie. Utg. Aschehoug. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.