Våttåbakken: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Våttåbakken''' er Norges første kjente steinalderboplass. Den ble avdekket i 1871 av premierløytnant R. Ziegler og arkeologen Karl Rygh. I 1928 ble det reist ...) |
({{bm}}) |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Våttåbakken''' er Norges | <onlyinclude>{{thumb høyre|Bauta Vaattaabakken.jpg|Bautaen på Våttåbakken.|[[Morten Stene]]}} | ||
'''[[Våttåbakken]]''' er Norges først oppdagede boplass fra [[steinalderen]]. Den ble avdekket i [[1871]] av [[premierløytnant]] [[R. Ziegler]] og arkeologen [[Karl Rygh]]. I [[1928]] ble det reist en bauta på stedet, plassert ved en av «hovedinnfartsårene» til [[Byafjellet]]. | |||
[[Steinalderboplass]]en ligger nord for sentrum i [[Steinkjer kommune]], nordøst for krysset mellom [[Eggevegen]] og [[Våttavegen]]. Funnet gir viktig kunnskap for å forstå Norges historie.</onlyinclude> | |||
{{thumb høyre|Plakett Vaattaabakken-bauta.jpg|Bautaens plakett.|Morten Stene}} | |||
== Oppdaget på 1860-tallet == | |||
Boplassen ble oppdaget på [[1860-tallet]] av [[husmann]]en på [[Nedre Steinkjerhaug]] som hadde funnet en del pilespisser i åkeren. | |||
== Ny kunnskap == | |||
Det ble funnet rester av en avfallsdynge og et ildsted på boplassen. Dyngen var cirka 10 meter i diameter og inneholdt rester av skjell og knuste dyrebein. Det ble også funnet redskap og våpen. Boplassen lå i sin tid i strandkanten - og dateres til det 2. årtusen før Kristus. | |||
''' | == Navnet == | ||
Forstavelsen «våtta» stammer fra gammelnorsk «''viti''» som betyr [[varde]]. Betydningen blir da «bakken opp til varden». | |||
== Bauta i 1928 == | |||
Bautaen ble reist og avduka 5. juli 1928 på initiativ av formann i [[Nord-Trøndelag Historielag]] [[Ola Five]] som fikk ideen av konservator Th. Petersen. Den har inskripsjonen «Paa denne staden vart i 1871 funne den fyste buplass fraa steinalderen i Noreg.» | |||
== Kilder == | |||
{{thumb høyre|Five paa Vaattaabakken.jpg|Ole Five foran bautaen som ble reist i 1928}} | |||
* [[Stene, Morten]]: ''Bli dus med Steinkjer'', Steinkjer 1996. | |||
* [[Fossum, Gunnar]]: «Minnesteinen på Våttabakken» i Årbok for Egge Historielag 2008 | |||
* [[Egge Museum]]: ''Best å vera budd! Nasjonsbygging og frigjøring''. Utstillingsbrosjyre. Steinkjer [[1998]] | |||
{{artikkelkoord|64.022818|N|11.495791|Ø}} | |||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Egge]] | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | |||
[[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 14. jul. 2021 kl. 10:30
Våttåbakken er Norges først oppdagede boplass fra steinalderen. Den ble avdekket i 1871 av premierløytnant R. Ziegler og arkeologen Karl Rygh. I 1928 ble det reist en bauta på stedet, plassert ved en av «hovedinnfartsårene» til Byafjellet.
Steinalderboplassen ligger nord for sentrum i Steinkjer kommune, nordøst for krysset mellom Eggevegen og Våttavegen. Funnet gir viktig kunnskap for å forstå Norges historie.
Oppdaget på 1860-tallet
Boplassen ble oppdaget på 1860-tallet av husmannen på Nedre Steinkjerhaug som hadde funnet en del pilespisser i åkeren.
Ny kunnskap
Det ble funnet rester av en avfallsdynge og et ildsted på boplassen. Dyngen var cirka 10 meter i diameter og inneholdt rester av skjell og knuste dyrebein. Det ble også funnet redskap og våpen. Boplassen lå i sin tid i strandkanten - og dateres til det 2. årtusen før Kristus.
Forstavelsen «våtta» stammer fra gammelnorsk «viti» som betyr varde. Betydningen blir da «bakken opp til varden».
Bauta i 1928
Bautaen ble reist og avduka 5. juli 1928 på initiativ av formann i Nord-Trøndelag Historielag Ola Five som fikk ideen av konservator Th. Petersen. Den har inskripsjonen «Paa denne staden vart i 1871 funne den fyste buplass fraa steinalderen i Noreg.»
Kilder
- Stene, Morten: Bli dus med Steinkjer, Steinkjer 1996.
- Fossum, Gunnar: «Minnesteinen på Våttabakken» i Årbok for Egge Historielag 2008
- Egge Museum: Best å vera budd! Nasjonsbygging og frigjøring. Utstillingsbrosjyre. Steinkjer 1998