Varteig prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Varteig kirke (Sarpsborg) 02-2016.JPG|Varteig kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Siri Johannessen (2016)}}
{{thumb|Varteig kirke (Sarpsborg) 02-2016.JPG|Varteig kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Siri Johannessen (2016)}}
'''[[Varteig prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Østfold]]. Da Sarpsborg som by opphørte etter [[Bybrannen i Sarpsborg 1567|storbrannen]] i [[1567]] ble Sarpsborg med annekssognet Varteig lagt under [[Fredrikstad prestegjeld|Fredrikstad]]. I et dokument datert 30. mars 1686 stadfestes det at [[Annekssokn|annekssognene]] Varteig under Fredrikstad og [[Glemmen sokn|Glemmen]] under [[Tune prestegjeld]] byttes om. Slik kom Varteig til å bli liggende under Tune, og Glemmen under Fredrikstad. Bakgrunnen var vel den rent praktiske overveiingen at det var tungvint at Varteig som ble skilt fra Fredrikstad av både Glemmen og Tune, skulle være annekssogn for Fredrikstad. Da var det mer nærliggende å bytte disse to om, slik at de falt under det nærmeste prestegjeldet. Glemmen hadde felles grense med Fredrikstad, noe Varteig ikke hadde.  
'''[[Varteig prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Østfold]]. det ble opprettet den 11. juli 1860, da det ved [[kongelig resolusjon]] ble utskilt fra Tune. Prestegjeldet hadde kun ett sokn, [[Varteig sokn|Varteig]], som i 2016 ligger under [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. I 1861 ble [[Varteig kommune]], nå en del av [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]], opprettet med samme areal.


11. juli 1860 ble Varteig et selvstendig prestegjeld, da det ved [[kongelig resolusjon]] ble utskilt fra Tune. Prestegjeldet hadde kun ett sokn, [[Varteig sokn|Varteig]], som i 2016 ligger under [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. I 1861 ble [[Varteig kommune]], nå en del av [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]], opprettet med samme areal.
==Soknets tidligere historie==
 
{{utdypende artikkel|Varteig sokn}}
 
Da Sarpsborg som by opphørte etter [[Bybrannen i Sarpsborg 1567|storbrannen]] i [[1567]] ble Sarpsborg med annekssognet Varteig lagt under [[Fredrikstad prestegjeld|Fredrikstad]]. I et dokument datert 30. mars 1686 stadfestes det at [[Annekssokn|annekssognene]] Varteig under Fredrikstad og [[Glemmen sokn|Glemmen]] under [[Tune prestegjeld]] byttes om.<ref>''Norske kongebrev'' b. IV, 1686:114.</ref> Slik kom Varteig til å bli liggende under Tune, og Glemmen under Fredrikstad. Bakgrunnen var vel den rent praktiske overveiingen at det var tungvint at Varteig som ble skilt fra Fredrikstad av både Glemmen og Tune, skulle være annekssogn for Fredrikstad. Da var det mer nærliggende å bytte disse to om, slik at de falt under det nærmeste prestegjeldet. Glemmen hadde felles grense med Fredrikstad, noe Varteig ikke hadde.  


== Prestegårder ==
== Prestegårder ==
Linje 8: Linje 12:
:«Þessar æignar aa '''Vartæigha''' k''ir''kia ''ok'' ero scrifuad''a''r æft''er'' saltaren j þæir''e'' stora tidubokenne sæ''m'' k''ir''kiu''ne'' til høyrir J Bergarudi p''re''stboletm. bool»<ref>''Rødeboken'': s. 498.</ref>-->
:«Þessar æignar aa '''Vartæigha''' k''ir''kia ''ok'' ero scrifuad''a''r æft''er'' saltaren j þæir''e'' stora tidubokenne sæ''m'' k''ir''kiu''ne'' til høyrir J Bergarudi p''re''stboletm. bool»<ref>''Rødeboken'': s. 498.</ref>-->


Frem til 1861, da Varteig igjen var selvstendig prestegjeld og dessuten kommune, var det ingen prestegård i bygden. Det året måtte kommunepolitikerne avgjøre hvor gården skulle plasseres, og valget stod mellom Belsby og Brunsby. Bygdehistoriker [[Olav Spydevold]] beskrev debatten rundt den avgjørelsen som «en ganske betydelig affære med megen strid.» Først var kommunestyret delt i sitt syn, syv for Brunsby og fem for Belsby, men 14. februar 1862 valgte Varteigs politikere enstemmig Brunsby. Hoveddelen av arealet til den nye prestegården kom fra østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til den.<ref>Spydevold (1956): s. 141&ndash;142.</ref> En ny hovedbygning ble i 1864 oppført for [[Opplysningsvesenets Fond]]s regning, og frem til 2015 var dette Varteigs prestebolig.
Frem til 1860/1861 da Varteig ble et selvstendig prestegjeld og dessuten kommune, var det ingen prestegård i bygden. Det året måtte kommunepolitikerne avgjøre hvor gården skulle plasseres, og valget stod mellom Belsby og Brunsby. Bygdehistoriker [[Olav Spydevold]] beskrev debatten rundt den avgjørelsen som «en ganske betydelig affære med megen strid.» Først var kommunestyret delt i sitt syn, syv for Brunsby og fem for Belsby, men 14. februar 1862 valgte Varteigs politikere enstemmig Brunsby. Hoveddelen av arealet til den nye prestegården kom fra østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til den.<ref>Spydevold (1956): s. 141&ndash;142.</ref> En ny hovedbygning ble i 1864 oppført for [[Opplysningsvesenets Fond]]s regning, og frem til 2015 var dette Varteigs prestebolig.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 18: Linje 22:
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=biskop ''Rødeboken'' : Biskop Eysteins jordebok], bearbeidet av H.J. Huitfeldt, Christiania : Gundersens bogtrykkeri, 1879.  
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=biskop ''Rødeboken'' : Biskop Eysteins jordebok], bearbeidet av H.J. Huitfeldt, Christiania : Gundersens bogtrykkeri, 1879.  
* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', [Varteig] : [Varteig kommune], 1956.  
* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', [Varteig] : [Varteig kommune], 1956.  
* ''Norske kongebrev. B. IV. Kongebrev under Christian V 1686–1689''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Oslo. 1989.


[[Kategori:Prestegjeld]]
[[Kategori:Prestegjeld]]

Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 08:00

Varteig kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Siri Johannessen (2016)

Varteig prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Østfold. det ble opprettet den 11. juli 1860, da det ved kongelig resolusjon ble utskilt fra Tune. Prestegjeldet hadde kun ett sokn, Varteig, som i 2016 ligger under Sarpsborg kirkelige fellesråd. I 1861 ble Varteig kommune, nå en del av Sarpsborg, opprettet med samme areal.

Soknets tidligere historie

Utdypende artikkel: Varteig sokn

Da Sarpsborg som by opphørte etter storbrannen i 1567 ble Sarpsborg med annekssognet Varteig lagt under Fredrikstad. I et dokument datert 30. mars 1686 stadfestes det at annekssognene Varteig under Fredrikstad og Glemmen under Tune prestegjeld byttes om.[1] Slik kom Varteig til å bli liggende under Tune, og Glemmen under Fredrikstad. Bakgrunnen var vel den rent praktiske overveiingen at det var tungvint at Varteig som ble skilt fra Fredrikstad av både Glemmen og Tune, skulle være annekssogn for Fredrikstad. Da var det mer nærliggende å bytte disse to om, slik at de falt under det nærmeste prestegjeldet. Glemmen hadde felles grense med Fredrikstad, noe Varteig ikke hadde.

Prestegårder

Før reformasjonen var Bergarud, som ligger nord for kirken, prestegård.[2]

Frem til 1860/1861 da Varteig ble et selvstendig prestegjeld og dessuten kommune, var det ingen prestegård i bygden. Det året måtte kommunepolitikerne avgjøre hvor gården skulle plasseres, og valget stod mellom Belsby og Brunsby. Bygdehistoriker Olav Spydevold beskrev debatten rundt den avgjørelsen som «en ganske betydelig affære med megen strid.» Først var kommunestyret delt i sitt syn, syv for Brunsby og fem for Belsby, men 14. februar 1862 valgte Varteigs politikere enstemmig Brunsby. Hoveddelen av arealet til den nye prestegården kom fra østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til den.[3] En ny hovedbygning ble i 1864 oppført for Opplysningsvesenets Fonds regning, og frem til 2015 var dette Varteigs prestebolig.

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev b. IV, 1686:114.
  2. ↑ Rødeboken: s. 498.
  3. ↑ Spydevold (1956): s. 141–142.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Varteig_prestegjeld&oldid=776114»