Varteig prestegjeld

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Varteig kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Siri Johannessen (2016)

Varteig prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Østfold. Da Sarpsborg som by opphørte etter storbrannen i 1567 ble Sarpsborg med annekssognet Varteig lagt under Fredrikstad. I et dokument datert 30. mars 1686 stadfestes det at annekssognene Varteig under Fredrikstad og Glemmen under Tune prestegjeld byttes om. Slik kom Varteig til å bli liggende under Tune, og Glemmen under Fredrikstad. Bakgrunnen var vel den rent praktiske overveiingen at det var tungvint at Varteig som ble skilt fra Fredrikstad av både Glemmen og Tune, skulle være annekssogn for Fredrikstad. Da var det mer nærliggende å bytte disse to om, slik at de falt under det nærmeste prestegjeldet. Glemmen hadde felles grense med Fredrikstad, noe Varteig ikke hadde.

11. juli 1860 ble Varteig et selvstendig prestegjeld, da det ved kongelig resolusjon ble utskilt fra Tune. Prestegjeldet hadde kun ett sokn, Varteig, som i 2016 ligger under Sarpsborg kirkelige fellesråd. I 1861 ble Varteig kommune, nå en del av Sarpsborg, opprettet med samme areal.

Prestegårder

Før reformasjonen var Bergarud, som ligger nord for kirken, prestegård.[1]

Frem til 1861, da Varteig igjen var selvstendig prestegjeld og dessuten kommune, var det ingen prestegård i bygden. Det året måtte kommunepolitikerne avgjøre hvor gården skulle plasseres, og valget stod mellom Belsby og Brunsby. Bygdehistoriker Olav Spydevold beskrev debatten rundt den avgjørelsen som «en ganske betydelig affære med megen strid.» Først var kommunestyret delt i sitt syn, syv for Brunsby og fem for Belsby, men 14. februar 1862 valgte Varteigs politikere enstemmig Brunsby. Hoveddelen av arealet til den nye prestegården kom fra østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til den.[2] En ny hovedbygning ble i 1864 oppført for Opplysningsvesenets Fonds regning, og frem til 2015 var dette Varteigs prestebolig.

Referanser

  1. Rødeboken: s. 498.
  2. Spydevold (1956): s. 141–142.

Kilder