Vastaberget søndre under Skansgården: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Omarbeidet og gjort tilføyelser.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 13: Linje 13:
}}
}}


{{thumb|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget vestre og [[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
{{thumb|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Vastaberget søndre under Skansgården|Vastaberget søndre]]''' under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var trolig jevngammel med den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget]].  
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Vastaberget søndre under Skansgården|Vastaberget søndre]]''' under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var trolig jevngammel med den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget]].  


Første kjente bruker var etterslekt av Iver Pasainen født omkring 1634 i Sverige og muligens død i Sverige i 1740 – 106 år gammel. Iver var gift med  Anne Örjansdotter Purkainen født i 1629 og døde i her Vastaberget søndre i 1715.  
Første kjente bruker var etterslekt av Iver Pasainen født omkring 1634 i Sverige og muligens død i Sverige i 1740 – 106 år gammel. Iver var gift med  Anne Örjansdotter Purkainen født i 1629 og døde i Vastaberget søndre i 1715.


Sønnen Sigfrid Iversen (omkring 1667 – 1713) er nevnt her i 1692. Han og hustruen som er ukjent, hadde datteren Anne som var gift med Johan Rysanen. Vi kjenner til to av Sigfrids brødre.  
Sønnen Sigfrid Iversen (omkring 1667 i Sverige – 1713) er nevnt her i 1692. Han og hustruen som er ukjent, hadde datteren Anne som var gift med Johan Rysanen. Vi kjenner til to av Sigfrids brødre som begge var født på Purkanstorpet på Varaldskogen.  


Den ene var Ole født omkring 1776. Han var i sitt først ekteskap var gift med Valborg Larsdotter (1664 – 1711 i Vastaberget) og i 1719 med enke Anne Pålsdatter fra Jenshaugen. Den andre broren var Iver som var gift med Anne Johansdotter (1671 – 1718) og som enkemann med Kari Paulsdatter (1665 – 1737). Etterkommerne til Iver Pasainen var fortsatt på Vastaberget da oldebarnet Iver Johansen ble født her i 1751.
Den ene var Ole født omkring 1776. Han var i sitt første ekteskap gift med Valborg Larsdotter (1664 – 1711 Vastaberget) og i 1719 med enke Anne Pålsdatter fra Jenshaugen. Den andre broren, Iver, var gift med Anne Johansdotter (1671 – 1718) og som enkemann med Kari Paulsdatter (1665 – 1737).  


Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinent og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]] i sørvest.  
Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]] i sørvest.


De neste her ble i stedet Johannes Paulsson født omkring 1724 i Sverige og Kari Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]]. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 på Trøen), Erik (1758 på Femoen), Johan (1762 i [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)|Opåskjølen]]), Mattis i 1765 og Erik i 1770. De to yngste var født her i Vastaberget.  
De neste her ble i stedet Johannes Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]]. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 på Trøen), Erik (1758 på Femoen), Johan (1762 på [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)|Opåskjølen]] – før 1775), Mattis i 1765 og Erik i 1770. De to yngste var født her i Vastaberget.  


Johan og Kari ble oppsagt i 1773 og Johannes og familien flyttet til [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøiden midtre]] hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johannes Paulsen ble sagt opp, går det fram at års­avgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]].
Johannes og Karen ble oppsagt i 1773 og familien flyttet til [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøiden midtre]] hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johannes Pålsson ble sagt opp, går det fram at års­avgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]].


Sønnen Erik Johannesen som var født i 1770 og gift med Kersti Henriksdatter, skal ha hatt Vastaberget noen år før de flyttet til [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)|Knauserud]], og plassen ble etter det liggende øde i lang tid. Det er ingen nevnt her før i 1865 da plassen ble brukt av ekteparet, Peder Pedersen født 1818 på Masterud øvre og Olea Pedersdatter Vaissinen født 1828 i Lystadberget søndre i på [[Brandval Finnskog]].  
Sønnen Erik Johannesen og kona Kersti Henriksdatter, skal ha hatt Vastaberget noen år før de flyttet til [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)|Knauserud]], og plassen ble etter det liggende øde i lang tid. Det er ingen nevnt her før i 1865 da plassen ble brukt av ekteparet Peder Pedersen født 1818 på Masterud øvre og Olea Pedersdatter Vaissinen født 1828 i Lystadberget søndre på [[Brandval Finnskog]].  


På Vastaberget hadde de i 1865 sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, 1¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og satt 1½ tønne poteter. De hadde 4 kyr, 8 sauer og 4 geiter.
På Vastaberget hadde de i 1865 sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, 1¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og satt 1½ tønne poteter. De hadde 4 kyr, 8 sauer og 4 geiter.


Ektefellene var barnløse, og da Peder døde i 1868, giftet Olea seg samme året med Hans Hansen født 1841 fra Ramtjernåsen. I 1870 utvandre ekteparet til USA.
Ektefellene var barnløse, og da Peder døde i 1867, giftet Olea seg året etter med Hans Hansen født 1841 fra Ramtjernåsen. I 1870 utvandre ekteparet til USA.


De neste som var her, Martin Olsen (1843 – 1891) fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)|Lystadberget nordre]] og sambygdingen Maren Larsdatter født 1842 på Eikbråten. De hadde barna Olivia født i 1866, Laura Andrea i (1869 – 1870), Ida i 1871, Karl Olaf i 1873, Laura Andrea i 1875, Maren (1879 – 1885) og Gunder Marius i 1883. Alle barna  med unntak av de to yngste var født i Vastaberget,
De neste som var her, Martin Olsen (1843 – 1891) fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)|Lystadberget nordre]] i Brandval og sambygdingen Maren Larsdatter født 1842 på Eikbråten. De hadde barna Olivia født i 1866, Laura Andrea i (1869 – 1870), Ida i 1871, Karl Olaf i 1873, Laura Andrea i 1875, Maren (1879 – 1885) og Gunder Marius i 1883. Alle barna  med unntak av de to yngste var født i Vastaberget,


Familien hadde i 1875 2 kyr, 2 kalver og 7 sauer, sådde 2 tønner korn og satte 2½ tønner poteter. I tillegg til å drifte jorda arbeidet Martin også med ”tømmerhugning”.
Familien hadde i 1875 2 kyr, 2 kalver og 7 sauer, sådde 2 tønner korn og satte 2½ tønner poteter. I tillegg til å drifte jorda arbeidet Martin også med ”tømmerhugning”.


I 1900 er samme familie fortsatt i Vastadberget. Maren er nå [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|"Husmandsenke med Jord]]", og bedriver også hus- og fjøsstell som tidligere. Den yngste sønnen, Gunder Marius, bor sammen med moren og arbeider som tømmerhogger og fløter. Plassen var fraflyttet i 1910, og i 2021 er alle spor etter plassen visket ut  bortsett fra ei grop etter en mulig liten jordkjeller.
I 1900 er samme familie fortsatt i Vastaberget. Maren er nå [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmandsenke med jord]] og bedriver også hus- og fjøsstell som tidligere. Den yngste sønnen, Gunder Marius, bor sammen med moren og arbeider som tømmerhogger og fløter. Plassen var fraflyttet i 1910, og i 2021 er alle spor etter plassen visket ut  bortsett fra ei grop etter en mulig jordkjeller.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 153''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=156}}
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 153''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=156}}
* Arbeidsdokumentet ''"Vastaberget vestre u. Skansgården"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* {{Folketelling|pf01038039003787|Peder Pedersen, Wastadberget|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039003787|Peder Pedersen, Wastadberget|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000755|Martin Olsen, Pladsen Wastadberget|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000755|Martin Olsen, Pladsen Wastadberget|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733003472|Marthin Ols., Vastaberget|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01052733003472|Marthin Ols., Vastaberget|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058002892|Maren Larsdtr. Vastadberget|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058002892|Maren Larsdtr. Vastadberget|1900|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=348299.30&lat=6674861.79&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6674861.787916452&markerLon=348299.295111537&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
{{Artikkelkoord|60.18236|N|12.26483|Ø}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]
[[Kategori:Finnetorp]]

Nåværende revisjon fra 15. apr. 2023 kl. 10:30

Vastaberget søndre/vestre
Vastadberget søndre skilt 2021.jpg
Vingersruta, flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi begge plassene i Vastaberget. Finnskogen Turistforening har merket deler av Vingersruta som tursti.
Foto: Tor Solbergseter (2021).
Alt. navn: Vastaberget vestre
Først nevnt: 1692
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass
Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og Vastaberget. I sør-vest ses Bendikstorpet. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. Kartverkets historiske arkiv (1884).

Husmannsplassen Vastaberget søndre under Skansgården i tidligere Vinger kommune var trolig jevngammel med den nordre husmannsplassen i Vastaberget.  

Første kjente bruker var etterslekt av Iver Pasainen født omkring 1634 i Sverige og muligens død i Sverige i 1740 – 106 år gammel. Iver var gift med Anne Örjansdotter Purkainen født i 1629 og døde i Vastaberget søndre i 1715.

Sønnen Sigfrid Iversen (omkring 1667 i Sverige – 1713) er nevnt her i 1692. Han og hustruen som er ukjent, hadde datteren Anne som var gift med Johan Rysanen. Vi kjenner til to av Sigfrids brødre som begge var født på Purkanstorpet på Varaldskogen.

Den ene var Ole født omkring 1776. Han var i sitt første ekteskap gift med Valborg Larsdotter (1664 – 1711 Vastaberget) og i 1719 med enke Anne Pålsdatter fra Jenshaugen. Den andre broren, Iver, var gift med Anne Johansdotter (1671 – 1718) og som enkemann med Kari Paulsdatter (1665 – 1737).

Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen Bendikstorpet i sørvest.

De neste her ble i stedet Johannes Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i Brandval. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 på Trøen), Erik (1758 på Femoen), Johan (1762 på Opåskjølen – før 1775), Mattis i 1765 og Erik i 1770. De to yngste var født her i Vastaberget.

Johannes og Karen ble oppsagt i 1773 og familien flyttet til Lønhøiden midtre hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johannes Pålsson ble sagt opp, går det fram at års­avgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 riksdaler.

Sønnen Erik Johannesen og kona Kersti Henriksdatter, skal ha hatt Vastaberget noen år før de flyttet til Knauserud, og plassen ble etter det liggende øde i lang tid. Det er ingen nevnt her før i 1865 da plassen ble brukt av ekteparet Peder Pedersen født 1818 på Masterud øvre og Olea Pedersdatter Vaissinen født 1828 i Lystadberget søndre på Brandval Finnskog.

På Vastaberget hadde de i 1865 sådd 2 skjepper bygg, 1¼ tønne blandkorn og satt 1½ tønne poteter. De hadde 4 kyr, 8 sauer og 4 geiter.

Ektefellene var barnløse, og da Peder døde i 1867, giftet Olea seg året etter med Hans Hansen født 1841 fra Ramtjernåsen. I 1870 utvandre ekteparet til USA.

De neste som var her, Martin Olsen (1843 – 1891) fra Lystadberget nordre i Brandval og sambygdingen Maren Larsdatter født 1842 på Eikbråten. De hadde barna Olivia født i 1866, Laura Andrea i (1869 – 1870), Ida i 1871, Karl Olaf i 1873, Laura Andrea i 1875, Maren (1879 – 1885) og Gunder Marius i 1883. Alle barna med unntak av de to yngste var født i Vastaberget,

Familien hadde i 1875 2 kyr, 2 kalver og 7 sauer, sådde 2 tønner korn og satte 2½ tønner poteter. I tillegg til å drifte jorda arbeidet Martin også med ”tømmerhugning”.

I 1900 er samme familie fortsatt i Vastaberget. Maren er nå husmandsenke med jord og bedriver også hus- og fjøsstell som tidligere. Den yngste sønnen, Gunder Marius, bor sammen med moren og arbeider som tømmerhogger og fløter. Plassen var fraflyttet i 1910, og i 2021 er alle spor etter plassen visket ut bortsett fra ei grop etter en mulig jordkjeller.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.18236° N 12.26483° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vastaberget_søndre_under_Skansgården&oldid=1859299»