Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(35 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|.jpg| |.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].|ukjent fotograf}}</onlyinclude> | ||
'''Vegkontoret for Troms''' | {{thumb høyre|Hans Egedes gate 38.jpg|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937|[[Gunnar Reppen]]|2014}} | ||
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.|Gunnar Reppen|2008}} | |||
{{thumb høyre|Harstad raadhus.jpg|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.|Gunnar Reppen|2008}} | |||
<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude> | |||
== Kontoret etableres i Harstad == | == Kontoret etableres i Harstad == | ||
Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret november [[1884]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i | <onlyinclude>Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret november [[1884]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.</onlyinclude> | ||
I begynnelsen av Holsts bestyrertid var ett av de største veiprosjektene langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | I begynnelsen av Holsts bestyrertid var ett av de største veiprosjektene langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | ||
Vegarbeidene hadde vært viktige oppgaver for samfunnet og hadde krevd mye arbeidskraft, og det hdde vært alminnelig å ta i bruk ubetalt pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente at veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet. | Vegarbeidene hadde vært viktige oppgaver for samfunnet og hadde krevd mye arbeidskraft, og det hdde vært alminnelig å ta i bruk ubetalt pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente at veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet. | ||
Linje 14: | Linje 18: | ||
Nicolai Saxegaard overtok nå ansvaret for kontoret og fikk tittelen amtsingeniør. Kontoret hadde nå fire medarbeidere. Saxegaard bygde i [[1902]] bolig i Hålogalands gate 20 og flyttet kontoret dit. En av kontormedarbeiderne var Lars Ervik fra Ervik som var ansatt ved vegkontoret fra [[1907]] til [[1954]]. | Nicolai Saxegaard overtok nå ansvaret for kontoret og fikk tittelen amtsingeniør. Kontoret hadde nå fire medarbeidere. Saxegaard bygde i [[1902]] bolig i Hålogalands gate 20 og flyttet kontoret dit. En av kontormedarbeiderne var Lars Ervik fra Ervik som var ansatt ved vegkontoret fra [[1907]] til [[1954]]. | ||
I [[1912]] opprettet vegkontoret egen smie i Samasjøen. Den var i virksomhet både i [[1920-åra|1920-]] og | I [[1912]] opprettet vegkontoret egen smie i Samasjøen. Den var i virksomhet både i [[1920-åra|1920-]] og [[1930-åra]] og var forløperen til flere verksteder som Vegvesenet etablerte i 1[[940-åra]] og senere. | ||
I 1921 sluttet Saxegaard og [[Thorvald Smith Sunde]] ble sjef for kontoret med tittelen overingeniør, og kontoret fikk nye lokaler i Administrasjonsbygget på kaia, ([[Rikard Kaarbøs gate]] 2). Det var nå fem personer på kontoret som raskt vokste til ti. I tillegg var det seks oppsynsmenn som i [[1925]] var blitt til ni. | I 1921 sluttet Saxegaard og [[Thorvald Smith Sunde]] ble sjef for kontoret med tittelen overingeniør, og kontoret fikk nye lokaler i Administrasjonsbygget på kaia, ([[Rikard Kaarbøs gate]] 2). Det var nå fem personer på kontoret som raskt vokste til ti. I tillegg var det seks oppsynsmenn som i [[1925]] var blitt til ni. | ||
Linje 20: | Linje 24: | ||
I [[1930-åra]] hadde hovedtyngden av anlegg flyttet seg nordover, og det kom signaler om at vegkontoret burde flyttes til Tromsø og det ble opprettet avdelingskontorer i tilknytning med større anlegg. | I [[1930-åra]] hadde hovedtyngden av anlegg flyttet seg nordover, og det kom signaler om at vegkontoret burde flyttes til Tromsø og det ble opprettet avdelingskontorer i tilknytning med større anlegg. | ||
Kontoret ble i [[1922]] flyttet til Smith Sundes bolig i Hans Egedes gate | Kontoret ble i [[1922]] flyttet til Smith Sundes bolig i Hans Egedes gate 38, og i begynnelsen av [[1937]] ble det flyttet til Saue-gården ([[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 4) etter at man hadde hatt tilbud om å flytte til Harstad Kjølelagers nybygg på kaia som var ferdig det året. | ||
Overingeniør Smith Sunde sluttet [[1938]] og ble erstattet av Arne Leonhard Nilsen fra Kristiansand. I [[1943]] sluttet Arne Nilsen og flyttet til Aust-Agder vegvesen og ble erstattet av Helge Skagseth. Han kom fra Møre og Romsdal vegkontor. Helge Skagseth slutter som veisjef og Leif Moi overtar i [[1955]]. | Overingeniør Smith Sunde sluttet [[1938]] og ble erstattet av Arne Leonhard Nilsen fra Kristiansand. I [[1943]] sluttet Arne Nilsen og flyttet til Aust-Agder vegvesen og ble erstattet av Helge Skagseth. Han kom fra Møre og Romsdal vegkontor. Helge Skagseth slutter som veisjef og Leif Moi overtar i [[1955]]. | ||
== Trafikktelling i Harstad 1933 == | == Trafikktelling i Harstad 1933 == | ||
*Den 3. og 16. august 1933 fant den første litt større trafikktellingen sted ved bygrensene på Sama og Seljestad. | *Den 3. og 16. august 1933 fant den første litt større trafikktellingen sted ved bygrensene på Sama og Seljestad. Tallene gjelder gjennomsnitt pr. døgn. | ||
{| class="wikitable" width="25%" | {| class="wikitable" width="25%" | ||
! width="0,1%" |Fremkomstmiddel | ! width="0,1%" |Fremkomstmiddel | ||
Linje 31: | Linje 35: | ||
|- | |- | ||
|Fotgjengere | |Fotgjengere | ||
|align="right"| 813 | | align="right" | 813 | ||
|align="right"| 673 | | align="right" | 673 | ||
|- | |- | ||
|Syklister | |Syklister | ||
|align="right"| 376 | | align="right" | 376 | ||
|align="right"| 327 | | align="right" | 327 | ||
|- | |- | ||
|Håndkjerrer | |Håndkjerrer | ||
|align="right"| 5 | | align="right" | 5 | ||
|align="right"| 8 | | align="right" | 8 | ||
|- | |- | ||
|Hestekjøretøyer | |Hestekjøretøyer | ||
|align="right"| 24 | | align="right" | 24 | ||
|align="right"| 63 | | align="right" | 63 | ||
|- | |- | ||
|Motorsykler | |Motorsykler | ||
|align="right"| 17 | | align="right" | 17 | ||
|align="right"| 23 | | align="right" | 23 | ||
|- | |- | ||
|Personbiler | |Personbiler | ||
|align="right"| 127 | | align="right" | 127 | ||
|align="right"| 256 | | align="right" | 256 | ||
|- | |- | ||
|Busser | |Busser | ||
|align="right"| 5 | | align="right" | 5 | ||
|align="right"| 10 | | align="right" | 10 | ||
|- | |- | ||
|Lastebiler | |Lastebiler | ||
|align="right"| 56 | | align="right" | 56 | ||
|align="right"| 74 | | align="right" | 74 | ||
|} | |} | ||
== Store utfordringer under okkupasjonen == | == Store utfordringer under okkupasjonen == | ||
Linje 70: | Linje 74: | ||
I [[1949]] dukket igjen spørsmålet om flytting til Tromsø opp etter at det hadde vært stilt om saken siden [[1937]]. I perioden [[1956]]-[[1960]] hadde kontoret ansvar for 240 anlegg. Det hadde da 30 funksjonærer. Flyttingen til det nye [[Fylkesbygget i Tromsø]] skjedde 1960 etter at fylkestinget hadde slått fast flytting med 23 mot 10 stemmer. | I [[1949]] dukket igjen spørsmålet om flytting til Tromsø opp etter at det hadde vært stilt om saken siden [[1937]]. I perioden [[1956]]-[[1960]] hadde kontoret ansvar for 240 anlegg. Det hadde da 30 funksjonærer. Flyttingen til det nye [[Fylkesbygget i Tromsø]] skjedde 1960 etter at fylkestinget hadde slått fast flytting med 23 mot 10 stemmer. | ||
== Historiske vegprosjekter i Harstad-området == | |||
*'''Vegen Sama-Seljestad om Harstadgården''' ble bygd 1850.<br /> | |||
*'''Vegen over Kvæfjordeidet''' (mellom Harstad og [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]]) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i [[1826]]. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i [[1914]] status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene [[1926]]-[[1932]]. I forbindelse med dette prosjektet var det at [[Bergsbrua (Harstad)|Bergsbrua]] ble bygd.<br /> | |||
*'''Vegen Harstad-Fauskevåg''' ble opparbeidet i årene [[1882]]-[[1891]]. ([[Fauskevåg (Harstad)|Fauskevåg]] var et viktig handelssted.) Vegen videre til [[Sandtorg]] kom inn på vegbudsjettet i [[1907]]. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til [[Sørvikmark (Harstad)|Sørvikmark]] og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot [[Nordland fylke|Nordland fylke]]. I [[1924]] var hele dette anlegget ferdig.<br /> | |||
*'''Vegen Harstad-Kasfjord''' med en arm til Stornes ble påbegynt ca. [[1892]]. Det er uvisst når [[Kulsengbrua]] og [[Ervikbrua]] ble bygd for biltrafikk.<br /> | |||
*'''Vegen Stensland-Evenes''' (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden [[1900]]-[[1907]]. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)<br /> | |||
*'''Vegen fra Stensland til Grovfjord''' ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene [[1909]]-[[1915]], deretter Stensland-Tennevik i [[1923]]-[[1938]]. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i [[1940]].<br /> | |||
*'''Øvre del av Skolegata''' (Ramsundet) ble ferdig i 1937, og det er sannsynlig at den rette strekningen av Saamagata derfra til øvre Sama ble bygd i den forbindelse.<br /> | |||
*'''Vegen Ervik-Sollia''' kom på statbudsjettet 1951. | |||
== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 == | |||
En fortegnelse over personer som har vært knyttet til vegkontoret gjennom årene. I tillegg var det personer knyttet til avdelingskontorer, vegoppsynsmenn og utearbeidere. Noen navn kan mangle, og enkelte årstall for tjenestetiden er stipulerte. | |||
{| class="wikitable" style="font-size: 95%" | |||
|- valign="top" | |||
| | |||
*Akselsen, Einar, kontor 1947- | |||
*Akselsen, Katrine, kontor 1947-1954 | |||
*Albrigtsen, Harry, kontor 1957- | |||
*Albrigtsen, Sverre, kontor 1957-1958 | |||
*Alm. Ole T., ing. 1955- | |||
*Andersen,?, ingeniørkommandørsersjant 1890- | |||
*Andreassen, Jarly, kontor fra 1941 | |||
*Apenes. A., ing. 1911-1915 | |||
*Berntsen, Gunnar, tekn. 1954-* | |||
*Bjørnstad, Erik ,ing. 1955- | |||
*Bratterud, Halvor, ing. 1949-1955 | |||
*Bruun, Karl Pareli, tekn. ass 1941 | |||
*Drageset, Trygve, tekn. ass. til 1941 | |||
*Eggen, Einar, ing. 1942-1947 | |||
*Enoksen, Helge, kontor 1957- | |||
*Eriksen, Martin, tekn. 1954- | |||
*Eriksen, Viktor, kontor 1957- | |||
*Ervik, Lars, kontor, 1907-1954 | |||
*Fagerslett, Inger, kontor 1957- | |||
*Felde, Ottar, ing. 1939- | |||
*Fjelldal, Halvdan,ing 1922- | |||
*Fjugstad, Erling, tekniker 1944-1945 | |||
*Gunnesdal, Magne, kontor 1954-1955 | |||
*Haugen, Liv, kontor til 1941 | |||
*Heide, Solfrid, kontor 1957- | |||
*Heimdal, Albert, kontor 1917- | |||
*Hokland, Per Kristian, kontor 1945-1947 | |||
*Holst, Marius, vegbestyrer, 1884- | |||
*Holst, Paul, ing, ans. 1898- | |||
*Hunstad, Per, ing. 1921- | |||
|| | |||
*Husby, Magnhild, kontor, 1922-1923 | |||
*Irgens, Johannes, ing. 1936- | |||
*Jakobsen, Ole, tekn. 1946-1948 | |||
*Jenssen, Norodd, ing. 1927 | |||
*Johansen, Karin, kontor 1957- | |||
*Johnsen, Borghild, kontor 1957- | |||
*Jønsson, Britta, kontor 1957- | |||
*Kilhus, Gunnar, kontor 1954- | |||
*Lauritsen, Loyd, kontor 1947- | |||
*Lund, John. ass. 1938- | |||
*Mack, Martha, kontor 1957- | |||
*Martinussen, Egil, kontor 1938- | |||
*Mathisen, Trygve W., ing. | |||
*Meyer, Harald, ing. 1922- | |||
*Mikalsen, Sigrid, kontor til 1947 | |||
*Mikkelsen, Hans, kontor 1946-1954 | |||
*Mikkelsen, Peder Modolf, ing. til 1955 | |||
*Movinkel, Ole. tekn. 1927-1928 | |||
*Moy, Leif, vegsjef 1955- | |||
*Munkebye, Helge, ? 19?-1951 | |||
*Nestvold, Oddvar, overing 1960- | |||
*Nilsen, Arne Leonhard, overing. 1938 | |||
*Nilsen, Edith, kontor 1946-1947- | |||
*Nilsen, Helge C. ing. 1927-1928 | |||
*Nilsen, Ingolf, tekn. 1948- | |||
*Norum, Steinar, kontor 1957- | |||
*Nygård, Lars Einar, tek. ass 1041 | |||
*Olsen, Arne C., kontor 1957- | |||
*Olsen,Otto Andreas, tekn. 1951-1954 | |||
|| | |||
*Os, Eilif, ing. 1936 | |||
*Pedersen, Helge, kontor 1947- | |||
*Petersen, Jan, kontor 1945- | |||
*Pettersen Thorvald, kontor 1938- | |||
*Pettersen, Kristian, kontor 1922 | |||
*Pettersen, Lilly Jervell, kontor til 1941 | |||
*Pettersen, Odd, kontor 1957-1958 | |||
*Reiersen, Olve, kontor 1943. | |||
*Reppen, Arvid, tekn. 1959- | |||
*Ringberg, Marit, kontor til 1945 | |||
*Sandvik, Edith, kontor 1957- | |||
*Sandvik, Ole, kontor 1954- | |||
*Saxegaard, Nikolai, overingeniør 1894- | |||
*Schirmer, Rolf, ing 1947-1955 | |||
*Schneider, Odd, ing. 1922- | |||
*Sivertsen, Olav Kristian, kontor 1945-1946 | |||
*Skagseth, Helge, overing. 1943-1955 | |||
*Skjelmo, Reidar, kontor 1946- | |||
*Smith Sunde, Thorvald, ing. 1895-1938 | |||
*Soberg, Herleiv, ing. 1955- | |||
*Solem, Fridtjof, ing. 1955- | |||
*Solstad, Ragnar, kontor, fra 1941 | |||
*Stangnæss, Finn, ing. til 1946 | |||
*Stav, Eivind, ing, 1938-1947 | |||
*Steinholt, Torunn, kontor 1954- | |||
*Strauman, Petter Dass, ing. 1901 | |||
*Svendsen, Oddrun, kontor 1954- | |||
*Waarum, Knut, ing. 1921-1938 | |||
|} | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*[[Olve Reiersen|Reiersen, Olve]]: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007. | *[[Olve Reiersen|Reiersen, Olve]]: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007. | ||
*[[Olve Reiersen|Reiersen, Olve]]: ''Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960''. Hamar 2000. | |||
{{DEFAULTSORT:Vegkontoret | {{DEFAULTSORT:Vegkontoret i Harstad}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Statlige etater]] | [[Kategori:Statlige etater]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1859]] | |||
[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]] | |||
[[Kategori:Troms]] | |||
{{F2}} |