Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (27 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hans Egedes gate 38.jpg|Overingeniør Thorvald Smith Sunde kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger Reidar Kaarbø og bodde her samtidig som han holdt hus for Vegkontoret fra 1922 til 1937|Gunnar Reppen 2014 | <onlyinclude>{{thumb høyre|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].|ukjent fotograf}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.|Gunnar Reppen 2008 | {{thumb høyre|Hans Egedes gate 38.jpg|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937|[[Gunnar Reppen]]|2014}} | ||
{{thumb høyre|.jpg| | {{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.|Gunnar Reppen|2008}} | ||
'''Vegkontoret for Troms''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens | {{thumb høyre|Harstad raadhus.jpg|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.|Gunnar Reppen|2008}} | ||
<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude> | |||
== Kontoret etableres i Harstad == | == Kontoret etableres i Harstad == | ||
Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret november [[1884]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. | <onlyinclude>Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret november [[1884]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.</onlyinclude> | ||
I begynnelsen av Holsts bestyrertid var ett av de største veiprosjektene langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | I begynnelsen av Holsts bestyrertid var ett av de største veiprosjektene langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | ||
Vegarbeidene hadde vært viktige oppgaver for samfunnet og hadde krevd mye arbeidskraft, og det hdde vært alminnelig å ta i bruk ubetalt pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente at veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet. | Vegarbeidene hadde vært viktige oppgaver for samfunnet og hadde krevd mye arbeidskraft, og det hdde vært alminnelig å ta i bruk ubetalt pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente at veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
I [[1930-åra]] hadde hovedtyngden av anlegg flyttet seg nordover, og det kom signaler om at vegkontoret burde flyttes til Tromsø og det ble opprettet avdelingskontorer i tilknytning med større anlegg. | I [[1930-åra]] hadde hovedtyngden av anlegg flyttet seg nordover, og det kom signaler om at vegkontoret burde flyttes til Tromsø og det ble opprettet avdelingskontorer i tilknytning med større anlegg. | ||
Kontoret ble i [[1922]] flyttet til Smith Sundes bolig i Hans Egedes gate | Kontoret ble i [[1922]] flyttet til Smith Sundes bolig i Hans Egedes gate 38, og i begynnelsen av [[1937]] ble det flyttet til Saue-gården ([[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 4) etter at man hadde hatt tilbud om å flytte til Harstad Kjølelagers nybygg på kaia som var ferdig det året. | ||
Overingeniør Smith Sunde sluttet [[1938]] og ble erstattet av Arne Leonhard Nilsen fra Kristiansand. I [[1943]] sluttet Arne Nilsen og flyttet til Aust-Agder vegvesen og ble erstattet av Helge Skagseth. Han kom fra Møre og Romsdal vegkontor. Helge Skagseth slutter som veisjef og Leif Moi overtar i [[1955]]. | Overingeniør Smith Sunde sluttet [[1938]] og ble erstattet av Arne Leonhard Nilsen fra Kristiansand. I [[1943]] sluttet Arne Nilsen og flyttet til Aust-Agder vegvesen og ble erstattet av Helge Skagseth. Han kom fra Møre og Romsdal vegkontor. Helge Skagseth slutter som veisjef og Leif Moi overtar i [[1955]]. | ||
== Trafikktelling i Harstad 1933 == | == Trafikktelling i Harstad 1933 == | ||
*Den 3. og 16. august 1933 fant den første litt større trafikktellingen sted ved bygrensene på Sama og Seljestad. | *Den 3. og 16. august 1933 fant den første litt større trafikktellingen sted ved bygrensene på Sama og Seljestad. Tallene gjelder gjennomsnitt pr. døgn. | ||
{| class="wikitable" width="25%" | {| class="wikitable" width="25%" | ||
! width="0,1%" |Fremkomstmiddel | ! width="0,1%" |Fremkomstmiddel | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
|- | |- | ||
|Fotgjengere | |Fotgjengere | ||
|align="right"| 813 | | align="right" | 813 | ||
|align="right"| 673 | | align="right" | 673 | ||
|- | |- | ||
|Syklister | |Syklister | ||
|align="right"| 376 | | align="right" | 376 | ||
|align="right"| 327 | | align="right" | 327 | ||
|- | |- | ||
|Håndkjerrer | |Håndkjerrer | ||
|align="right"| 5 | | align="right" | 5 | ||
|align="right"| 8 | | align="right" | 8 | ||
|- | |- | ||
|Hestekjøretøyer | |Hestekjøretøyer | ||
|align="right"| 24 | | align="right" | 24 | ||
|align="right"| 63 | | align="right" | 63 | ||
|- | |- | ||
|Motorsykler | |Motorsykler | ||
|align="right"| 17 | | align="right" | 17 | ||
|align="right"| 23 | | align="right" | 23 | ||
|- | |- | ||
|Personbiler | |Personbiler | ||
|align="right"| 127 | | align="right" | 127 | ||
|align="right"| 256 | | align="right" | 256 | ||
|- | |- | ||
|Busser | |Busser | ||
|align="right"| 5 | | align="right" | 5 | ||
|align="right"| 10 | | align="right" | 10 | ||
|- | |- | ||
|Lastebiler | |Lastebiler | ||
|align="right"| 56 | | align="right" | 56 | ||
|align="right"| 74 | | align="right" | 74 | ||
|} | |} | ||
== Store utfordringer under okkupasjonen == | == Store utfordringer under okkupasjonen == | ||
| Linje 71: | Linje 73: | ||
== Flytting til Tromsø == | == Flytting til Tromsø == | ||
I [[1949]] dukket igjen spørsmålet om flytting til Tromsø opp etter at det hadde vært stilt om saken siden [[1937]]. I perioden [[1956]]-[[1960]] hadde kontoret ansvar for 240 anlegg. Det hadde da 30 funksjonærer. Flyttingen til det nye [[Fylkesbygget i Tromsø]] skjedde 1960 etter at fylkestinget hadde slått fast flytting med 23 mot 10 stemmer. | I [[1949]] dukket igjen spørsmålet om flytting til Tromsø opp etter at det hadde vært stilt om saken siden [[1937]]. I perioden [[1956]]-[[1960]] hadde kontoret ansvar for 240 anlegg. Det hadde da 30 funksjonærer. Flyttingen til det nye [[Fylkesbygget i Tromsø]] skjedde 1960 etter at fylkestinget hadde slått fast flytting med 23 mot 10 stemmer. | ||
== Historiske vegprosjekter i Harstad-området == | |||
*'''Vegen Sama-Seljestad om Harstadgården''' ble bygd 1850.<br /> | |||
*'''Vegen over Kvæfjordeidet''' (mellom Harstad og [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]]) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i [[1826]]. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i [[1914]] status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene [[1926]]-[[1932]]. I forbindelse med dette prosjektet var det at [[Bergsbrua (Harstad)|Bergsbrua]] ble bygd.<br /> | |||
*'''Vegen Harstad-Fauskevåg''' ble opparbeidet i årene [[1882]]-[[1891]]. ([[Fauskevåg (Harstad)|Fauskevåg]] var et viktig handelssted.) Vegen videre til [[Sandtorg]] kom inn på vegbudsjettet i [[1907]]. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til [[Sørvikmark (Harstad)|Sørvikmark]] og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot [[Nordland fylke|Nordland fylke]]. I [[1924]] var hele dette anlegget ferdig.<br /> | |||
*'''Vegen Harstad-Kasfjord''' med en arm til Stornes ble påbegynt ca. [[1892]]. Det er uvisst når [[Kulsengbrua]] og [[Ervikbrua]] ble bygd for biltrafikk.<br /> | |||
*'''Vegen Stensland-Evenes''' (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden [[1900]]-[[1907]]. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)<br /> | |||
*'''Vegen fra Stensland til Grovfjord''' ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene [[1909]]-[[1915]], deretter Stensland-Tennevik i [[1923]]-[[1938]]. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i [[1940]].<br /> | |||
*'''Øvre del av Skolegata''' (Ramsundet) ble ferdig i 1937, og det er sannsynlig at den rette strekningen av Saamagata derfra til øvre Sama ble bygd i den forbindelse.<br /> | |||
*'''Vegen Ervik-Sollia''' kom på statbudsjettet 1951. | |||
== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 == | == Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 == | ||
En fortegnelse over personer som har vært knyttet til vegkontoret gjennom årene. I tillegg var det personer knyttet til avdelingskontorer, vegoppsynsmenn og utearbeidere. Noen navn kan mangle, og enkelte årstall for tjenestetiden er stipulerte. | En fortegnelse over personer som har vært knyttet til vegkontoret gjennom årene. I tillegg var det personer knyttet til avdelingskontorer, vegoppsynsmenn og utearbeidere. Noen navn kan mangle, og enkelte årstall for tjenestetiden er stipulerte. | ||
{|class="wikitable" style="font-size: 95%" | {| class="wikitable" style="font-size: 95%" | ||
|-valign="top" | |- valign="top" | ||
| | | | ||
*Akselsen, Einar, kontor 1947- | *Akselsen, Einar, kontor 1947- | ||
| Linje 174: | Linje 186: | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Statlige etater]] | [[Kategori:Statlige etater]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1859]] | |||
[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]] | |||
[[Kategori:Troms]] | |||
{{F2}} | |||