Vegkontoret i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  7. nov. 2014
m
Linje 14: Linje 14:
Nicolai Saxegaard overtok nå ansvaret for kontoret og fikk tittelen amtsingeniør. Kontoret hadde nå fire medarbeidere. Saxegaard bygde i [[1902]] bolig i Hålogalands gate 20 og flyttet kontoret dit. En av kontormedarbeiderne var Lars Ervik fra Ervik som var ansatt ved vegkontoret fra [[1907]] til [[1954]].
Nicolai Saxegaard overtok nå ansvaret for kontoret og fikk tittelen amtsingeniør. Kontoret hadde nå fire medarbeidere. Saxegaard bygde i [[1902]] bolig i Hålogalands gate 20 og flyttet kontoret dit. En av kontormedarbeiderne var Lars Ervik fra Ervik som var ansatt ved vegkontoret fra [[1907]] til [[1954]].


I [[1912]] opprettet vegkontoret egen smie i Samasjøen. Den var i virksomhet både i [[1920-åra|1920-]] og 1[[930-åra]] og var forløperen til flere verksteder som Vegvesenet etablerte i 1[[940-åra]] og senere.
I [[1912]] opprettet vegkontoret egen smie i Samasjøen. Den var i virksomhet både i [[1920-åra|1920-]] og [[1930-åra]] og var forløperen til flere verksteder som Vegvesenet etablerte i 1[[940-åra]] og senere.


I 1921 sluttet Saxegaard og [[Thorvald Smith Sunde]] ble sjef for kontoret med tittelen overingeniør, og kontoret fikk nye lokaler i Administrasjonsbygget på kaia, ([[Rikard Kaarbøs gate]] 2). Det var nå fem personer på kontoret som raskt vokste til ti. I tillegg var det seks oppsynsmenn som i [[1925]] var blitt til ni.
I 1921 sluttet Saxegaard og [[Thorvald Smith Sunde]] ble sjef for kontoret med tittelen overingeniør, og kontoret fikk nye lokaler i Administrasjonsbygget på kaia, ([[Rikard Kaarbøs gate]] 2). Det var nå fem personer på kontoret som raskt vokste til ti. I tillegg var det seks oppsynsmenn som i [[1925]] var blitt til ni.
Skribenter
15 705

redigeringer