Venjerbakken (Eidsvoll): Forskjell mellom sideversjoner
(Utbygging av artikkel) |
(Utbygging) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
[[Venjerbakken (Eidsvoll)|Venjerbakken]] er en gard i [[Eidsvoll kommune]], ca. 1 km øst for [[Eidsvoll verk]], like nord for [[Bøn]]. En egen | [[Venjerbakken (Eidsvoll)|Venjerbakken]] er en gard i [[Eidsvoll kommune]], ca. 1 km øst for [[Eidsvoll Verk|Eidsvoll verk]], like nord for [[Bøn]]. En egen artikkel om [[namnegard|navnegarden]] [[Venjer (Eidsvoll)|Venjer]] gjør rede for betydningen og de varierende skrivemåtene av forleddet «Venjer» i stedsnavnet. | ||
I [[Johan A. Venger|Johan A. Vengers]] tid som bruker 1873-1917 ble garden drevet opp til å bli en av de største og beste gardene i bygda. Stortingsmann og statsråd [[Anders Venger]] var eier og bruker 1917-1935.</onlyinclude> | I [[Johan A. Venger|Johan A. Vengers]] tid som bruker 1873-1917 ble garden drevet opp til å bli en av de største og beste gardene i bygda. Stortingsmann og statsråd [[Anders Venger]] var eier og bruker 1917-1935.</onlyinclude> | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
== Husholdsstørrelse, drift og bygninger == | == Husholdsstørrelse, drift og bygninger == | ||
''Folketellingen 1865'' viser et hushold på i alt 10 personer. Det var brukerparet med tre voksne, hjemmeværende barn, ei føderådskone (den tidligere gardkona, Gudmunds mor eller stemor), en losjerende (?) dyrlege, to tjenestejenter og en dreng. | ''Folketellingen 1865''<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=29&filnamn=f60237&gardpostnr=998&merk=998#ovre Folketellinga 1865, Digitalarkivet]</ref> viser et hushold på i alt 10 personer. Det var brukerparet med tre voksne, hjemmeværende barn, ei føderådskone (den tidligere gardkona, Gudmunds mor eller stemor), en losjerende (?) dyrlege, to tjenestejenter og en dreng. | ||
Besetningen i stall og fjøs bestod av 4 hester, 16 kyr, 14 sauer og 3 griser. Den dominerende avlingstypene var havre og poteter. | Besetningen i stall og fjøs bestod av 4 hester, 16 kyr, 14 sauer og 3 griser. Den dominerende avlingstypene var havre og poteter. | ||
''Folketellingen 1875''. På dette tidspunktet bestod husholdet av sju personer: gardbrukerparet med sin tre år gamle sønn Anders, to tjenestejenter og to tjenestegutter. | ''Folketellingen 1875''.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f70237&gardpostnr=945&personpostnr=6217#nedre Folketellinga 1875, Digitalarkivet]</ref> På dette tidspunktet bestod husholdet av sju personer: gardbrukerparet med sin tre år gamle sønn Anders, to tjenestejenter og to tjenestegutter. | ||
''Folketellingen 1900''. Nå var familien blitt større, med tre voksne barn som hjalp til på garden og i huset, og to mindreårige. Det var da bruk for bare to leide tjenestefolk, dvs. ei budeie og en dreng. Det bodde også en «telefonistinde» på garden. Telefonsentralen var muligens plassert på garden. Iallfall var det to losjerende telefondamer der også ved neste folketelling i 1910. | ''Folketellingen 1900''.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=50&filnamn=f00237&gardpostnr=770&personpostnr=5359#nedre Folketellinga 1900, Digitalarkivet]</ref> Nå var familien blitt større, med tre voksne barn som hjalp til på garden og i huset, og to mindreårige. Det var da bruk for bare to leide tjenestefolk, dvs. ei budeie og en dreng. Det bodde også en «telefonistinde» på garden. Telefonsentralen var muligens plassert på garden. Iallfall var det to losjerende telefondamer der også ved neste folketelling i 1910. | ||
''Folketellingen 1910''. På dette tidspunktet var Johan Amundsen blitt enkemann. Han hadde da sin eldste datter som husbestyrerinne, og tre andre voksne døtre som hjelpte til i huset. Det var to mannlige gardsarbeidere og ei budeie på garden. | ''Folketellingen 1910''.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036388008314/ Folketellinga 1910, Digitalarkivet]</ref> På dette tidspunktet var Johan Amundsen blitt enkemann. Han hadde da sin eldste datter som husbestyrerinne, og tre andre voksne døtre som hjelpte til i huset. Det var to mannlige gardsarbeidere og ei budeie på garden. | ||
''1941'': I ''Norske gardsbruk'' (1941) oppgis det et husdyrhold på 9 hester, 75 storfe, 40 griser og 100 fjørfe. Innmarka var på 400 dekar og det var 600 dekar skog. Bebyggelsen bestod av våningshuset frå 1846, en flere ganger påbygd låve | ''1941'': I ''Norske gardsbruk'' (1941) oppgis det et husdyrhold på 9 hester, 75 storfe, 40 griser og 100 fjørfe. Innmarka var på 400 dekar og det var 600 dekar skog. Bebyggelsen bestod av våningshuset frå 1846, en flere ganger påbygd låve | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Folketellingene 1865, 1875, 1900 og 1910 på Digitalarkivet. | *Folketellingene 1865, 1875, 1900 og 1910 på [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebFront.exe?slag=vis&tekst=meldingar Digitalarkivet.] | ||
*Kirkeby, Birger: ''Eidsvoll bygds historie,'' bd. II, 3. del. Gardene på vestsida av Vorma. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.) | *Kirkeby, Birger: ''Eidsvoll bygds historie,'' bd. II, 3. del. Gardene på vestsida av Vorma. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.) | ||
*Matriklene 1838, 1886, 1903, 1950. | *Matriklene 1838, 1886, 1903, 1950. | ||
*''[[Norske | *''[[Norske Gardsbruk]]''. Akershus fylke (1941). | ||
Sideversjonen fra 8. feb. 2011 kl. 10:34
| Venjerbakken | |
|---|---|
| Alt. navn: | Vengerbakken, Vinjarbakken,Venjarbakken, |
| Først nevnt: | Opprettet av flere tidligere bruk ca 1845 |
| Sted: | Eidsvoll hovedsokn, grenda Venjer-Bøn |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Eidsvoll |
| Gnr.: | 142 |
| Bnr: | 1 og 5 |
Venjerbakken er en gard i Eidsvoll kommune, ca. 1 km øst for Eidsvoll verk, like nord for Bøn. En egen artikkel om navnegarden Venjer gjør rede for betydningen og de varierende skrivemåtene av forleddet «Venjer» i stedsnavnet.
I Johan A. Vengers tid som bruker 1873-1917 ble garden drevet opp til å bli en av de største og beste gardene i bygda. Stortingsmann og statsråd Anders Venger var eier og bruker 1917-1935.
Historie
Venjerbakken ble opprinnelig dannet i 1845, ved at Gudmund Olsen på Sørbakken av Venjer vestre fikk kjøpt 2/3 av Nordbakken og slo saman de to bruka til ett større. Garden ble seinere også utvida med andre eiendommer som ble lagt til. Mens Venger vestre i matrikkelen 1838 bestod av to bruk (løpenummer 368 og 369), var garden i matrikkelen 1886 betegnet som «Venjer vestre og østre med Dalen østre og Ludvigsplass». Den nye samlede bruksenheten fikk gardsnummer 142 bruksnummer 1. Men garden var da sammensatt av et konglomerat av tidligere separate enheter, hele sju tidligere løpenummer i matrikkelen (368a, 369a, 363, 331d, 331e, 332a og 348).
I den neste trykte utgaven av matrikkelen fra 1903 er det offisielle navnet blitt Venjerbakken, et namn som da sikkert lenge hadde vært brukt i dagligtalen, kanskje like siden Sørbakken og Nordbakken var blitt slått i hop.
På det tidspunktet Gudmund på Sørbakken kjøpte Nordbakken i 1845, var hans eget bruk Sørbakken fremdeles bygselsgods (benefisert gods). Men to år seinere kjøpte Gudmund garden av Opplysningsvesenets fond, og hele garden var da sjøleie. Brukeren på Nordbakken, Ola Kristensen, hadde gjort tilsvarende for Nordbakken før han solgte videre til Gudmund. På samme tid (1846 eller 1847) bygde Gudmund et nytt, stort våningshus.
Brukere
- 1845-1873: Gudmund Olsen (født 1811) og enken Berthe Marie Olsdt. (født 1820).
- 1873-1917: Johan Amundsen Venger fra Østgarden Venjer (1846-1921). Han hadde tidligere drevet halve Øgarn Tønsåk (Tønsager). Venjerbakken ble i Johan Amundsens brukertid betydelig utvidet og forbedret. Han fornyet også bygningsmassen på gården. Han var aktiv i kommunalt styre og stell.
- 1917-1935: Anders Johansen Venger (1872-1935). Han var stortingsmann og statsråd. Han hadde tidligere vært forvalter for Eidsvoll verks svære gardsbruk, og fremdeles i 10 år etter at han ble gardbruker på Venjerbakken, var han forvalter av en annen av kammerherre Haaken L. Mathiesens virksomheter, Berger bruk.
- 1935-etter 1961: Hans Andersen Venger.
Husholdsstørrelse, drift og bygninger
Folketellingen 1865[1] viser et hushold på i alt 10 personer. Det var brukerparet med tre voksne, hjemmeværende barn, ei føderådskone (den tidligere gardkona, Gudmunds mor eller stemor), en losjerende (?) dyrlege, to tjenestejenter og en dreng. Besetningen i stall og fjøs bestod av 4 hester, 16 kyr, 14 sauer og 3 griser. Den dominerende avlingstypene var havre og poteter.
Folketellingen 1875.[2] På dette tidspunktet bestod husholdet av sju personer: gardbrukerparet med sin tre år gamle sønn Anders, to tjenestejenter og to tjenestegutter.
Folketellingen 1900.[3] Nå var familien blitt større, med tre voksne barn som hjalp til på garden og i huset, og to mindreårige. Det var da bruk for bare to leide tjenestefolk, dvs. ei budeie og en dreng. Det bodde også en «telefonistinde» på garden. Telefonsentralen var muligens plassert på garden. Iallfall var det to losjerende telefondamer der også ved neste folketelling i 1910.
Folketellingen 1910.[4] På dette tidspunktet var Johan Amundsen blitt enkemann. Han hadde da sin eldste datter som husbestyrerinne, og tre andre voksne døtre som hjelpte til i huset. Det var to mannlige gardsarbeidere og ei budeie på garden.
1941: I Norske gardsbruk (1941) oppgis det et husdyrhold på 9 hester, 75 storfe, 40 griser og 100 fjørfe. Innmarka var på 400 dekar og det var 600 dekar skog. Bebyggelsen bestod av våningshuset frå 1846, en flere ganger påbygd låve opprinnelig frå 1880, og det var stabbur, vognskur og drengestue.
1961. I bygdeboka som kom ut dette året er følgende data oppgitt: 3 hester, 40 kyr og 20 ungdyr, 8-10 grisepurker og 100 høner. Dyrka innmark var 500 dekar, av dette 150 dekar kulturbeite. Det ble dyrka havre og bygg, mest av det siste, samt poteter. Det var en havnehage på 40 dekar og tilkjøpt skog på 400 dekar i Feiring. Om lag 15 personer som hadde tilhold på garden alt i alt.
Kilder og litteratur
- Folketellingene 1865, 1875, 1900 og 1910 på Digitalarkivet.
- Kirkeby, Birger: Eidsvoll bygds historie, bd. II, 3. del. Gardene på vestsida av Vorma. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.)
- Matriklene 1838, 1886, 1903, 1950.
- Norske Gardsbruk. Akershus fylke (1941).