Vestre Venjer (Eidsvoll gnr. 142)

Vestre Venjer
Alt. navn:	Venger, Wenger, Vestgarden
Først nevnt:	1393
Rydda:	Før 1350
Sted:	Grannelaget Venjer-Bøn, Eidsvoll hovedsokn
Fylke:	Viken
Kommune:	Eidsvoll
Gnr.:	142

Vestre Venjer er en matrikkelgard i Eidsvoll kommune. Den har i sin tid (før 1350) blitt utskilt fra navnegarden Venjer, og har sjøl fra slutten av 1600-tallet blitt delt opp i flere gardsbruk og heimer. I dag er den største garden under dette gardsnummeret Venjerbakken (bnr. 1 og 5). Ellers er det et stort antall bruksnummer som omfatter garder, villaeiendommer, næringsviksomheter osv. Mot slutten av 1800-tallet ble flere parseller av matrikkelgarden solgt til Haaken Mathiesen/Eidsvoll Verk.

Garden ligger ca. 1 km øst for Eidsvoll verk, like nord for Bøn.

En egen artikkel om navnegarden Venjer gjør rede for betydningen og variantene av stedsnavnet.

Historie

Garden nevnes første gang i Biskop Eysteins jordebok. Der opplyses det at hele vestre garden av Venjer lå til Eidsvoll kirke, og innførslene i jordeboka er datert til 1393. Garden var gitt til kirka av Tore Skafls arvinger. . En gang før 1577 var garden blitt makeskiftet til «Hoff prest paa Land», som antas å være presten på Toten. Fra 1600-tallet er det iallfall klart at garden lå til Totens prestebol som benefisert gods. Dette eierforholdet ble holdt ved lag til 1838, da de to gardbrukerne på matrikkelgarden fikk kjøpt hver sin halvpart til sjøleie (av Opplysningsvesenets fond).

Ca. 1681 ble matrikkelgarden delt i to bruk, Sørbakken og Nordbakken. Disse var lenge de eneste matrikulerte gardsbruka av Venjer vestre, men fra ca. år 1700 kom det opp en rekke husmannsplasser under de to gardene.

I 1845 solgte brukeren på Nordbakken, Ola Kristensen, 2/3 av garden sin til brukeren på Sørbakken, Gudmund Olsen (bruker på Sørbakken fra 1836). Sammenslåinga som da fulgte av Sørbakken og Nordbakken dannet grunnlaget for opprettelsen en ny, ganske stor gard som fikk navnet Venjerbakken (nåværende gnr. 142 bnr. 1 og 5).

Ola Kristensen hadde ved salget holdt tilbake husmannsplassen Brubakken og noe jord av sjølve av garden. Dette ble til det nye bruket Brubakken (gnr. 142 bnr. 7). Fortsatt var det en tid framover bare to matrikulerte gardsbruk under Venjer vestre, men nå var det altså blitt til en storgard og ett småbruk, mens de tidligere Sørbakken og Nordbakken hadde vært ganske jevnstore.

Brukerrekkene

Vestgarden fram til delinga 1681

• Embret nevnt 1514
• Halvor 1560
• Jon 1593/94
• Ola Olsen ca. 1600-ca. 1645
• Rasmus ca. 1645
• Hans ca. 1646-1647 (for eksempel nevnt i skattematrikkelen 1647)
• Ola Hansen 1647-1675
• Henrik ca. 1675-1684.

Husmannsplasser

I bygdeboka er det omtaler av følgende husmannsplasser på Venjer vestre (Nordbakken og Sørbakken):

• Bakken/Mørkebakken (fra ca 1698 til den ble nedlagt en gang mellom 1815 og 1865)
• Venjerstua (ca. 1705-1762)
• Fleskerud (fra før 1744, ubebodd i 1865)
• Brubakken (1790-åra til 1846)
• Snippen (1780-åra til slutten av 1800-tallet?)
• Nordre Snippen (fra før 1865 til 1882)
• Brenna (fra tidlig på 1800-tallet til 1918, da den siste husmannen fikk kjøpt den)
• Venjermoen (1844 til ca. 1858)
• Mostu (1858-?. I 1865 fikk oppsitteren på halve plassen kjøpt sin halvdel og litt mer jord, et sjøleierbruk som ble til gnr. 142 bnr. 22 Mostu.
• Tangen, to plasser, ca. 1865.

Kilder og litteratur

• Biskop Eysteins jordebok. Røde bok. Utg. ved H.J.Huitfeldt, Christiania 1879.
• Diplomatarium Norvegicum, bd. I. Christiania 1847.
• Kirkeby, Birger: Eidsvoll bygds historie, bd. II, 3. del. Gardene på vestsida av Vorma. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.)
• Matrikkelen 1838
• Matrikkelen 1886
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Matrikkelutkastet av 1950