Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
kat
Ingen redigeringsforklaring |
(kat) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011060723003 0234 1.jpg|Papirmaskinene monteres.|Fra Nil Johnsen: ''Eker : træk av en storbygds saga'', 1914.}} | |||
Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken startet, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude> | Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken startet, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude> | ||
I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908 | I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv. | ||
Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [[Greaker Cellulosefabrik]] var [[O. Mustad & Søn|Mustad-gruppen]], som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [[Bjørn Nilsen (f.1934)|Bjørn Nilsen]] skrev manuskript og oppførte teaterstykket «Svartkatten» i 1971. Den siste papirproduksjonen ved bedriften tok likevel ikke slutt før i 1974. | |||
== Antall ansatte == | == Antall ansatte == | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i ''Julehefte for Vestfossen'', 1997. | *Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i ''Julehefte for Vestfossen'', 1997. | ||
*Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i ''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251. | *Nilsson, Christer: «Vestfos Cellulosefabrik», i ''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 249-251. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012122105014}}. | ||
*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, del 1 og del 2. Utg. 2015 og 2016. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
[[Kategori: Treforedlingsindustri]] | |||
[[Kategori: Vestfos Cellulosefabrik]] | [[Kategori: Vestfos Cellulosefabrik]] | ||
[[Kategori: Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori: Øvre Eiker kommune]] | ||
[[kategori: Etableringer i 1886]] | [[kategori: Etableringer i 1886]] | ||