Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (lenke) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stifta i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken starta, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude> | Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stifta i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken starta, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude> | ||
I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Trikken]]» eller | I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Trikken]]» eller «Maskin». | ||
Etter andre verdenskrig satsa bedriften på finpapir, men dette gikk dårlig. På 1960-tallet viste regnskapet underskudd i flere år, men fabrikken ble redda for ei kort stund da Mustadgruppen gikk inn som eier i 1967. Høsten 1970 var det imidlertid slutt. | Etter andre verdenskrig satsa bedriften på finpapir, men dette gikk dårlig. På 1960-tallet viste regnskapet underskudd i flere år, men fabrikken ble redda for ei kort stund da Mustadgruppen gikk inn som eier i 1967. Høsten 1970 var det imidlertid slutt. | ||