Vestre Brøter (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(→Fra gårdshistorien: Lenke) |
(Korr, kat.) |
||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
I 1689 ble Vestre Brøter delt i to bruk. | I 1689 ble Vestre Brøter delt i to bruk. | ||
I [[Manntallet 1701]] er gården oppført som dragongård. | I [[Manntallet 1701]] er gården oppført som [[dragon|dragongård]]. | ||
I [[Matrikkelforarbeidet 1723]] blir det nevnt av Leirelva i flomtider gjorde skade på åker og eng. | I [[Matrikkelforarbeidet 1723]] blir det nevnt av Leirelva i flomtider gjorde skade på åker og eng. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Fra 1500-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 338-345. | Fra 1500-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 338-345. | ||
Den 1,5 mål store [[Hagebruk i Skedsmo|hagen]] som er nevnt i 1932, ble anlagt over 100 år tidligere (Haavelmo II 1950-1952 s. 342). | |||
Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]]. I et skifte 1793 ble smieredskapene taksert til seks riksdaler. | Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]]. I et skifte 1793 ble smieredskapene taksert til seks riksdaler. | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]. | |||
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}. | *''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}. | ||
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}. | *Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}. | ||
| Linje 62: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Leirsund]] | [[Kategori:Leirsund]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori: Landbruk]] | |||
[[Kategori: Hagebruk]] | |||
Sideversjonen fra 10. jan. 2019 kl. 09:32
| Vestre Brøter | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1335 |
| Sted: | Kjeller |
| Fylke: | Akershus fylke |
| Kommune: | Skedsmo |
| Gnr.: | 27 |
| Type: | Matrikkelgard |
Vestre Brøter (Skedsmo) (gårdsnummer 27) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.
Navnet er flertallsformen av brautir av norrønt braut, og det betyr en langstrakt høyde som skrår til en eller flere sider. Det stemmer med gårdens belliggenhet der høyden skrår til to sider. Navnet ble skrevet på flere måter. I Diplomatarium Norvegicum ble det i 1335 skrevet Brautu og Brautum. I Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra var skrivemåten Brautom. I 1578 kom monoftongen inn, og navnet var Brøder, men det skiftet mellom ø og au på 1600- og 1700-tallet. I matrikkelen 1666 ble gårdsnavnet skrevet som i 2018.
Fra gårdshistorien
I lensregnskapene 1577-1589 er gården delt i to bruk, og i skattemanntallene for bygningsskatt og kvegskatt fra 1629 opplyses det at brukerne var leilendinger.
På 1600-tallet var det langvarig strid og flere rettssaker om havneretten på Brøterneset mellom Brøtergårdene, Slogum, Asak og Tomt.
I skattematrikkelen 1647 er bruket oppført som fullgård.
I 1689 ble Vestre Brøter delt i to bruk.
I Manntallet 1701 er gården oppført som dragongård.
I Matrikkelforarbeidet 1723 blir det nevnt av Leirelva i flomtider gjorde skade på åker og eng.
I 1729 fikk bøndene på Brøter odelsskjøte.
Fra 1500-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 338-345.
Den 1,5 mål store hagen som er nevnt i 1932, ble anlagt over 100 år tidligere (Haavelmo II 1950-1952 s. 342).
Gården hadde egen smie. I et skifte 1793 ble smieredskapene taksert til seks riksdaler.
Husmannsplasser
- Bakken omtales i et skifte i 1737 og i folketellinga 1891.
- Gåsevikløkka er nevnt første gang i forbindelse med et dødsfall 1725, i et skattemanntall i 1727, i skifter 1763, 1786 og 1826, i folketellingen 1801 som husmannsplass med jord. Plassen ble solgt i 1822 og er oppført i matrikkelen 1838 med gnr. 27, bnr. 3.
- Brøtereiet er oppført med jord i folketellingene 1865 og 1875. I 1886 er den oppført i matrikkelen med gnr. 27, bnr. 4.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skattematrikkelen for Skedsmo 1886.