Vestre Brøter (Skedsmo)

Vestre Brøter (Skedsmo) (gårdsnummer 27) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.

Vestre Brøter
Først nevnt: 1335
Sted: Kjeller
Fylke: Viken
Kommune: Lillestrøm
Gnr.: 27
Type: Matrikkelgard

Navnet

Navnet er flertallsformen av brautir av norrønt braut, og det betyr en langstrakt høyde som skrår til en eller flere sider. Det stemmer med gårdens belliggenhet der høyden skrår til to sider. Navnet ble skrevet på flere måter. I Diplomatarium Norvegicum ble det i 1335 skrevet Brautu og Brautum. I Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra var skrivemåten Brautom. I 1578 kom monoftongen inn, og navnet var Brøder, men det skiftet mellom ø og au på 1600- og 1700-tallet. I matrikkelen 1666 ble gårdsnavnet skrevet som i 2018.

Fra gårdshistorien

I lensregnskapene 1577-1589 er gården delt i to bruk, og i skattemanntallene for bygningsskatt og kvegskatt fra 1629 opplyses det at brukerne var leilendinger.

På 1600-tallet var det langvarig strid og flere rettssaker om havneretten på Brøterneset mellom Brøtergårdene, Slogum, Asak og Tomt.

I skattematrikkelen 1647 er bruket oppført som fullgård.

I 1689 ble Vestre Brøter delt i to bruk.

I Manntallet 1701 er gården oppført som dragongård.

I Matrikkelforarbeidet 1723 blir det nevnt av Leirelva i flomtider gjorde skade på åker og eng.

I 1729 fikk bøndene på Brøter odelsskjøte.

Fra 1500-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 338-345.

Den 1,5 mål store hagen som er nevnt i 1932, ble anlagt over 100 år tidligere (Haavelmo II 1950-1952 s. 342).

Gården hadde egen smie. I et skifte 1793 ble smieredskapene taksert til seks riksdaler.

Husmannsplasser

  • Bakken omtales i et skifte i 1737 og i folketellinga 1891.
  • Gåsevikløkka er nevnt første gang i forbindelse med et dødsfall 1725, i et skattemanntall i 1727, i skifter 1763, 1786 og 1826, i folketellingen 1801 som husmannsplass med jord. Plassen ble solgt i 1822 og er oppført i matrikkelen 1838 med gnr. 27, bnr. 3.
  • Brøtereiet er oppført med jord i folketellingene 1865 og 1875. I 1886 er den oppført i matrikkelen med gnr. 27, bnr. 4.

Kilder og litteratur