Villa Grande: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Litteratur: lenkefiks)
Linje 27: Linje 27:
* [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2948 Riksantikvarens fredningsvedtak] (lenke til Word-dokument på siden)
* [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2948 Riksantikvarens fredningsvedtak] (lenke til Word-dokument på siden)
* [http://www.hlsenteret.no/om/villa-grande HL-senterets hjemmeside]
* [http://www.hlsenteret.no/om/villa-grande HL-senterets hjemmeside]
* [http://www.statsbygg.no/Prosjekter-og-eiendommer/Eiendommer/Region-ost/00778-Villa-Grande-Oslo/ Villa Grande] på Statsbyggs hjemmeside.
* [https://www.statsbygg.no/globalassets/files/publikasjoner/ferdigmeldinger/643_villagrande.pdf Villa Grande] på Statsbyggs hjemmeside.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==

Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 15:23

Villa Grande i 2008.
Foto: Espen Solberg
Trapp i Villa Grande.
Foto: Stig Rune Pedersen (2007)

Villa Grande, Huk aveny 56, er en eiendom med standsmessig villa med 82 værelser og brutto gulvareal på omkring 3420 kvadratmeter i nordisk romantisk stil på Bygdøy i Oslo. Den er særlig kjent for å ha vært førerbolig for Vidkun Quisling under andre verdenskrig, da under navnet Gimle.

Eiendommen var opprinnelig større. Rundt 1860 sto det to villaer der, Grande og Ruytli. Sam Eyde fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med Chr. Morgenstierne og Arne Eide som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i 1918 med Jens Zetlitz Monrad Kielland som arkitekt etter at skipsreder Henrik Østervold hadde fått fradelt Grande-eiendommen i 1917. I 1921 sto huset ferdig, og Aker kommune kjøpte det året eiendommen sammen med Huk. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på Bygdøy kongsgårds grunn. Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen kjøpte eiendommen i 1926, men ga den allerede i 1928 til staten. Planen var da å innrede bygningen for Meteorologisk institutt, men man ble aldri ferdig med ombyggingen.

I 1941 ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene Wilhelm K. Essendrop og Leif Egeberg, begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med Maria Quisling fram til 1945. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter stedet hvor menneskene i følge norrøn mytologi skulle bo etter Ragnarok. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor Gjestene, Quislings personlige livvakt, holdt til.

Etter frigjøringa ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra 1946 til 1948. I 1948 tok Ullevål sykehus over, og brukte den fram til 1961 som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i 1963, og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i 1964, og sto helt ferdig i 1970.

I 1998 ble undervisningsinstitusjonen flytta, og bygningene ble stående ledig. Eiendommen ble lagt ut for salg, og ble samtidig erklært verneverdig av Riksantikvaren. Det kom så et forslag om å legge Holocaust-senteret (HL-senteret) til Villa Grande. Dette ble formelt foreslått året etter i St.prp. nr. 1 tillegg nr. 4 (2000–2001), og Stortinget ga sin tilslutning. I 2005 hadde Statsbygg fullført rehabilitering av bygningene, og HL-senteret kunne flytte inn.

Riksantikvaren vedtok fredning i januar 2005. Fredningen gjelder både bygningsmassen og deler av interiøret, spesielt det som er bevart fra tiden som førerbolig som Quislings kontor i andre etasje og hirdsalen i underetasjen.

Galleri

Litteratur

Eksterne lenker

Koordinater: 59.89905° N 10.678472° Ø