Yngvar Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Med familiebakgrunn fra embets- og handelsborgerskapet og med bånd til godseiereliten via sitt ekteskap var Nielsen en mann som befant seg i samfunnets toppsjikt. Sine tidligste år levde han på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]].
Med familiebakgrunn fra embets- og handelsborgerskapet og med bånd til godseiereliten via sitt ekteskap var Nielsen en mann som befant seg i samfunnets toppsjikt. Sine tidligste år levde han på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]].


Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen [[rikshistorie]], da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans lokalhistoriske arbeid var mer beskjedent i omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Det skal imidlertid sies at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden, og han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – [[1882]] reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved Etnografisk museum. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart. Senere, i [[1906]], tok han initiativ til en ekstrautgivelse av ''[[Historisk Tidsskrift]]'' med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med [[metode:bygdebok|bygdehistorie]], [[Oscar Albert Johnsen]] byhistoriene og Nielsen selv skrev et fellesbind. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere [[Nordfjord]], som han kom til å skrive flere verk om. På mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som selvstendig vitenskap, og det var ikke uten grunn at Aaland hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''.
Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen [[rikshistorie]], da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans lokalhistoriske arbeid var mer beskjedent i omfang; en [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|byhistorie]] om [[Bergen]]. Det skal imidlertid sies at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden, og han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – [[1882]] reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved Etnografisk museum. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart. Senere, i [[1906]], tok han initiativ til en ekstrautgivelse av ''[[Historisk Tidsskrift]]'' med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med [[metode:bygdebok|bygdehistorie]], [[Oscar Albert Johnsen]] byhistoriene og Nielsen selv skrev et fellesbind. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere [[Nordfjord]], som han kom til å skrive flere verk om. På mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som selvstendig vitenskap, og det var ikke uten grunn at Aaland hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''.


Nielsen ble i [[1882]] hedret med Oscar 2s belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.
Nielsen ble i [[1882]] hedret med Oscar 2s belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.

Sideversjonen fra 13. okt. 2008 kl. 14:08

Yngvar Nielsen (født 29. juli 1843, død 2. mars 1916) var en historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Christiania, i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av Etnografisk museum i perioden 18771916, der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i Den Norske Turistforening, var personlig venn med kong Oscar II og en aktiv tilhenger av unionen.

Med familiebakgrunn fra embets- og handelsborgerskapet og med bånd til godseiereliten via sitt ekteskap var Nielsen en mann som befant seg i samfunnets toppsjikt. Sine tidligste år levde han på Sørlandet, før familien flyttet til Christiania da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i 1860, deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i 1865. Etter noen år som lærer ble han ansatt i Riksarkivet der han jobbet i perioden 18691878 samtidig som han var bibliotekar ved Deichmanske bibliotek. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i 1880. Fra og med 1890 satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av Kulturhistorisk museum, som stod ferdig i 1904.

Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående 1814 og unionen med Sverige. Hans lokalhistoriske arbeid var mer beskjedent i omfang; en byhistorie om Bergen. Det skal imidlertid sies at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden, og han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved Etnografisk museum. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart. Senere, i 1906, tok han initiativ til en ekstrautgivelse av Historisk Tidsskrift med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Lorens Berg tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie, Oscar Albert Johnsen byhistoriene og Nielsen selv skrev et fellesbind. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren Jacob Aaland fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om. På mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som selvstendig vitenskap, og det var ikke uten grunn at Aaland hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet Heimen.

Nielsen ble i 1882 hedret med Oscar 2s belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894 og mottok kommandørkorset i 1911. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.

Lokalhistorisk bibliografi

Kilder

  • Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
  • Svendsen, Åsmund: «Nielsen, Yngvar» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.