Åsporten (Øvre Eiker, 45/6)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Åsporten er en eiendom som opprinnelig er utskilt fra gården Vestre Lunde, men som siden 1868 har vært en del av gårdsbruket Nedre Skarra. Det er i dag et jordstykke på 4,4 dekar, derav 3,4 dekar med dyrket mark,[1] men opprinnelig må det hatt en størrelse på rundt 25 dekar.

Eiendommen var alt utskilt fra Lunde, men ikke skyldsatt, da den i april 1791 ble solgt fra Ole Simensen i Vestfossen til John Borgersen Horne og deretter i oktober samme år solgt videre til Ole Gustavussen, som var hammersmed i Vestfossen.[2] Jordstykket ble da skyldsatt for 1⅔ lispund tunge, og i matrikkelen fra 1812 fikk det løpenummer 375 i matrikkelen under nytt matrikkelnummer 122 Nordre Lunde.[3] Gjennom det meste av 1800-tallet lå det en husmannsplass som ble klart Danielshaugen på dette jordstykket.

I 1868 ble Åsporten kjøpt av Nils Nilsen, som var eier av nabogården Nedre Skarra, og jordstykket har siden vært underbruk under denne gården. På begynnelsen av 1920-tallet ble imidlertid den nye traséen av Kongsbergveien (Riksveg 10) lagt over dette jordet, slik at Åsporten ble delt i to, og etter dette var det bare den halvdelen osm lå sør for den nye riksveien som beholdt gårds- og bruksnummer 45/6, mens det øvrige fikk samme gårdsnummer som Nedre Skarra (54/3).

Navnet

Navnet ble konsekvent skrevet «Aasporten» fram til 1886, mens det i 1886-matrikkelen blir skrevet «Aspesæteren». Det er uklart hva som er bakgrunn for denne endringen. Mest sannsynlig har navnet sammen heng med tresorten osp (utt.åsp).

Beliggenhet og topografi

Eiendommen ligger på toppen av Lundebakken, rett ved den gamle traseen av Kongeveien mellom Bragernes og Kongsberg. Da denne veien ble lagt om på 1920-tallet, ble den nye traséen lagt tvers over Åsporten, og i dag er det denne veien som avgrenser Åsporten i nord, mens den i øst avgrenses av den gamle hovedveien, som i da har navnet Flesakerveien. I sør og vest grenser den mot boligtomtene 45/46 og 45/103, som ble utskilt fra Åsporten i henholdsvis 1957 og 1967.

59°43′45.22339″ N 9°50′30.02186″ Ø - (UTM 32V 6621556 547328)

  • Kart som viser eiendommens beliggenhet.

    Kart som viser eiendommens beliggenhet.

  • Kart over eiendommen på NIBIO.

    Kart over eiendommen på NIBIO.






Eiere og brukere

Eldste kjente eier er Ole Simensen, som bodde i Vestfossen. Han var gift med Anne Jonsdatter fra Østre Lunde, og ifølge folketellingen 1801 var han jordbruker og skredder.[4] Da han solgte Åsporten i 1791, står det at han hadde auksjonsskjøte på eiendommen, men ikke når han var blitt eier. Opprinnelig hadde han også en større gårdpart under Østre Lunde, men den solgte han i 1774.[5]

Det ser ut til at Ole Simensen og Anne Johnsdatter bodde i Vestfossen hele livet, og det er uklart hvordan de brukte denne eiendommen under Lunde eller om de leide bort jorda. Ingenting tyder på at det var noen husmannsplass her så tidlig som på 1700-tallet.

I 1791 solgte Ole Simensen Åsporten til Borger Johnsen Horne i Vestfossen. Skjøtet ble underskrevet på Bragernes i april, men først tinglyst i oktober samme år, i forbindelse med at eiendommen ble solgt videre til Gustavus Olsen. I forbindelse med dette salget ble jordstykket skyldsatt for 1½ lispund 5⅓ merker.Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Panteregister I-3: «Lunde Mellem et Jordstk derunder kaldes Aas Potten er sat for Skyld 1 1/2 lpd 5 1/3 mq solgt af Borger Jonsen Horne etc. Fol.452» Dette ble seinere forhøyet til 1⅔ lispund.


1791-1810: Gustavus Olsen

Gustavus Olsen var antakelig født mot slutten av 1750-tallet, og han ble konfirmert i Vestfossen i 1773. Han giftet seg i 1778 med Mari Nilsdatter fra Vestfossen,[6] Han var hammersmedved Hassel jernverks stangjernshammer i Vestfossen, og han hadde fortsatt dette yrket da han døde i 1824..[7] De bodde sannsynligvis i Hus no.60 (nytt hus no.67) i Vestfossen, siden skiftet etter dem ble holdt der. De hadde flere barn:

  • Ole Gustavussen, født 1779.[8] Han overtok Åsporten og bosatte seg der.
  • Niels Gustavussen, født 1781.[9]Han ble sjømann, men var hjemme i Vestfossen ved skiftet etter foreldrtene i 1825.
  • Hans Gustavussen, født 1784.[10] Han bodde i Vestfossen ved skiftet etter foreldrene i 1825.
  • Birthe Gustavusdatter, født 1787, død 1 måned gammel.[11]
  • Birthe Gustavusdatter, født 1788.[12] Hun giftet seg med skredder Erich Simonsen.
  • Anne Helvig Gustavusdatter, født 1792.[13] Hun døde 6 år gammel.[14]
  • Lars Gustavussen, født 1794.[15] Han døde i 1823og etterlot seg enken Michol Halvorsdatter og en nyfødt sønn som het Nils.[16]

Fem av barna var fortsatt i live ved skifte etter foreldrene i 1825.[17]

Det er ingenting som tyder på at Åsporten var bebodd mens Gustavus Olsen var eier. Ved folketellingen 1801 bodde han og familien i Vestfossen,[18] og det er ikke nevnt noen husmenn under Lunde.

Gustavus Olsen solgte Åsporten til den eldste sønnen Ole i 1810.

1810-1850: Ole Gustavussen og Siri Engebretsdatter

Ole Gustavussen hadde så vidt fylt 20 år da han våren 1810 giftet seg med enken Siri Engebretsdatter fra Vestfossen.[19] Noen måneder etter overtok han som eier av Åsporten.[20] Eiendommen hadde «paastaaende love og lade», men andre bygninger nevnes i skjøtet.[21]

Siri hadde fått flere barn i sitt første ekteskap med Nils Hanssøn, som hadde vært sagdreng ved brukene i Vestfossen:[22] Det ser imidlertid ut til at bare to av døtrene fortsatt var i live da hun giftet seg for andre gang:

  • Marthe Maria Nilsdatter, født 1792.[23] Hun var 9 år gammel ved folketellingen i 1801.
  • Ingebrigt Nilsen, født 1795.[24] Han var 6 år ved folketellingen i 1801.
  • Hans Nilsen, født 1798.[25] Han døde antakelig ung og er ikke nevnt i folketellingen 1801.
  • Boel Nilsdatter, født 1799.[26] Hun var 1 år ved folketellingen 1801, men døde 5 1/2 år gammel.[27]
  • Anne Cathrine Nilsdatter, født 1803.[28]
  • Bodil Maria Nilsdatter, født 1805.[29]

Sammen fikk Ole Gustavussen og Siri Engebretsdatter barna:

  • Mari Olsdatter, født 1810.[30] Hun døde 2 måneder gammel.[31]
  • Nils Olsen, født 1811.[32] Han døde antakelig 3 år gammel.[33]
  • Mari Olsdatter, født 1815.[34] Hun ble konfirmert på i 1829 og bodde da på Lunde.[35]

Ole Gustavussen hadde også arbeidet som hammersmed i ungdommen,[36] og det er mulig at han fortsatt med dette de første årene etter at han giftet seg, for familien bodde i Vestfossen fram til begynnelsen av 1820-tallet. En gang mellom 1822 og 1825 må de imidlertid ha flyttet til Åsporten sammen med de barna som fortsatt bodde hos foreldrene. Ved skifte etter foreldrene i 1825 står det nemlig at Ole Gustavussen bodde på Lundebakken, og da datteren Mari Olsdatter ble konfirmert i 1829 er Lunde oppgitt som bosted. Dette stemmer godt med at det på et kart fra 1826 er tegnet inn en boplass på denne eiendommen.[37] Mye tyder dermed på at Ole Gustavussøn og Siri Engebretsdatter flyttet til Åsporten på første halvdel av 1820-tallet.

Siris datter fra første ekteskap, Anne Cathrine Nilsdatter bodde på Lunde i 1827, da hun giftet seg skomakeren Daniel Hansen fra Vestfossen. Trolig bosatte de seg på Åsporten alt som nygifte, selv om det først var i 1839 at Ole Gustavussøn undertegnet en skriftlig bygselskontrakt med svigersønnen på et jordstykke som var «5 maalstaver bredt og 9 maalstaver langt», mot en årlig bygselsavgift på 2 ort og «saameget Skoarbeide jeg behøver uden at jeg skal erlægge noget i Betaling». [38] Her ble Daniel Hansen boende til han døde i 1892, 87 år gammel, og plassen ble etter hvert kjent som «Danshaugen».

Ved folketellingen 1835 bodde det 13 mennesker på Åsporten (matr.løpenr.375), fordelt på tre husholdninger - en selveier, en husmann med jord og jordløs husmann. Til sammen ble det sådd ¼ tønne bygg og ¼ tønne havre og satt ½ tønne poteter, og det eneste husdyret på plassen var ei ku.[39]

I 1838-matrikkelen fikk løpenummer 375 Aasporten nytt matrikkelnummer 122, og landskylden på 1 2/3 lispund ble omgjort til 1 skyldort og 4 skilling. Året etter døde Siri Engebretsdatter, 68 år gammel.[40] Dette var altså samme år som svigersønnen Daniel Hansen fikk bygselsseddel på sin lille boplass, antakelig for at de skulle få beholde plassen også etter at Ole Gustavussøn var død.

Ved folketellingen 1845 bodde det stadig så mye som 11 personer på matr.løpenr. 375, og av dem var seks stykker «Hos Forældrene hjemmeværende ugifte Børn». De hadde fortsatt ei ku, og utsæden var omtrent den samme som den hadde vært ti år tidligere, men det ble dyrket litt mer poteter (2 tønner) og litt mindre bygg (⅛ tønne). [41]

Ole Gustavussen ble antakelig boende på Åsporten som enkemann, også etter at han i 1850 solgte eiendommen til svigersønnen. Han døde den 21. februar i 1863.[42]

1850-1868: Christopher Arnesen og Mari Olsdatter

Ole og Siris datter, Mari Olsdatter, hadde giftet seg i 1837 med Christopher Arnesen fra Skotselv.[43] Det er usikkert om de bodde på Åsporten som nygifte, men det er i hvert fall sannsynlig at de bosatte seg der etter at Christopher hadde fått skjøte på eiendommen fra svigerfaren sommeren 1850.[44]

Christopher og Mari var barnløse. Ved folketellingen 1865 bodde de på Åsporten sammen med to barn som begge ble forsørget av fattigvesenet - den 8 år gamle gutt Hans Nilsen og ei 4 år gammel jente som het Helle Halvorsdatter. De ble oppført som gårdbrukere og selveiere, men utsæden var enda mindre enn den hadde vært under forrige generasjon - ⅛ tønne hvete, ⅛ tønne havre og 1 tønne poteter - og det var fortsatt bare ei ku på småbruket.[45]

Året etter døde Christopher Arnesen, 59 år gammel, og ifølge testamentet som var satt opp året før, var enken Mari Olsdatter hans eneste arving.[46]

Rett før nyttår 1867 solgte Mari Olsdatter Åsporten til naboen, Nils Nilsen Skarra for 600 spd., og den har siden vært et underbruk under Nedre Skarra.[47] Det er uklart hvor lenge Mari Olsdatter levde og om hun ble boende på Åsporten.

Etter 1868: Underbruk av Nedre Skarra

Siden 1868 har Åsporten vært et jordstykke som har blitt drevet under Nedre Skarra - de første 25 årene også med husmannsplassen Danielshaugen, som var bebodd fram til 1893.

Da Riksvei 10 ble lagt om i Lundebakken på begynnelsen av 1920-tallet, delte den nye traséen dette jordstykket i to, og det ble bare den løkka som lå sør for den nye veien som beholdt gårds- og bruksnummer 45/6.

I 1956 ble den delen av eiendommen der Danielshaugen hadde ligget utskilt som boligtomt med bnr.56. Den ble solgt til lærer Gerhard Mosvall, som fikk satt opp en enebolig der. I 1967 ble det skilt ut ei større tomt, med bnr.103. Den ble også solgt, men har ikke blitt bebygd og brukes fortsatt som jorde under Nedre Skarra.

Referanser

  1. ↑ NIBIO's gardskart (mars 2021)
  2. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 113
  3. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 29
  4. ↑ Folketellingen 1801. Eger præstegield - liste 217, person 434
  5. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Panteregister I-2: «Lunde østre paa Eger. Ole Simensen ved Westfossen, hans Skiøde til Ole Pedersen Lunde paa en Part i Gaarden østre Lunde af Skyld 5 lispund Tunge for 880? rd, dateret 3die Marts 1774 og Tinglyst den 3die November i samme Aar, Protocolleret paa fol.112»
  6. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse 1/10-1887 og vielse 29/11-1778: Hammersmed Gustavus Olsen, Westfossen og Mari Nielsd.
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 11/7-1824: Hammersmed Gustav Olsen Westfossen, 73 aar, død 3/7-1824
  8. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/2-1779: Ole, født 20/2-1779, barn av Ole Gustavus.(Hammersmed), Vestfossen og Mari Nielsd. Faddere: Anne Nielsd. Westfossen, Kari Olsd. Westfossen, Tosten Hansen Westfossen, Anders Olsen Westfossen, Christopher Olsen Westfossen
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 11/4-1781: Niels, født 4/4-1781, barn av Gustavus Olsen Westfossen og Mari Nielsd.
  10. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/4-1784: Hans, født 18/4-1784, barn av Gustavus Olsen Westfossen og Mari Nilsd.
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/6-1787: Birthe, født 10/6-1787, barn av Hammersmed Gustav Olsen Westfossen og Mari Nilsd. Begravelse 22/7-1787
  12. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 9/7-1788: Birthe, født 29/8-1788, barn av Gustavus Olsen Westfossen og Mari Olsd.(sic.)
  13. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 22/1-1792: Anne Helvig, født 8/1-1792, barn av Hammersmed Gustav Olsen Westfossen og Mari Nilsd.
  14. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 26/2-1797: Anne Helvig Gustavd. Westfossen, 6 aar
  15. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 30/11-1794: Lars, født26/11-1794,barn av Gustav Hammersmed Westfossen og Mari Nilsd.
  16. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 27/7-1823: Inderst Lars Gustavsen, Westfossen, 28 aar 6 mnd, død 20/7-1823
  17. ↑ Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte i Vestfossen 7/7-1825
  18. ↑ Folketellingen 1801. Eger præstegield - liste 217, person 399
  19. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 9/3-1810
  20. ↑ Panteregister nr. III 1, s. 271: Gustavus Olsens skjøde dat. 6te tingl. 18 Janv 1810 til søn Ole Gustavussen paa Aasporten 1 2/3 lpd Tunge for kiøbe summa 500 d. Fol.38
  21. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0007a: Pantebok nr. I 7a, 1809-1816, s. 39
  22. ↑ Folketellingen 1801. Eger præstegield - liste 217, person 114
  23. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 4/11-1792; Marthe Maria, født 27/10-1792, barn av Nils Hansen Westfossen og Siri Ingebrigtsd.
  24. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/10-1795: Ingebrigt, født 20/10-1795, barn av Nils Hansen Westfossen og Siri Ingebrigtsd.
  25. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 10/6-1898: Hans, født 6/6-1798, barn av Nils Hansen Westfossen og Sirie Ingebrethsd.
  26. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 6/10-1799: Boel, født 29/9-1799, barn av Nils Hansen Westfossen og Siri Thronsd. (sic.)
  27. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 17/3-1895: Bodil Nilsd. Westfossen, 5 aar og 6 mnd.
  28. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 10/4-1803: Anne Cathrine, født 1/4-1803, barn av Nils Hansen Westfossen og Siri Ingebrethsd.
  29. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 27/10-1805: Bodil Maria, født 15/10-1805, barn av Nils Hansen Westfossen og Siri Ingebretsdatter
  30. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 24/6-1810: Mari, født 8/6-1810, barn av Ole Gustavussen, Westfossen og Siri Ingebretsd.
  31. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 12/8-1810: Mari Olsd. Westfossen, 2 mnd.
  32. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 15/9-1811: Nils, født 24/8-1811, barn av Ole Gustavussen, Westfossen og Siri Ingebretsd.
  33. ↑ Begravelse 4/12-1814
  34. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/9-1815: Mari, født 26/8-1815, barn av Ole Gustavsen, Westfossen og Siri Ingebretsd.
  35. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 18/10-1829 Hun giftet seg med Christopher Arnesen, og de overtok som eiere av Åsporten.
  36. ↑ Folketellingen 1801. Eger præstegield - liste 217, person 401
  37. ↑ Statens kartverk. Rektangelmålingen 14C 4 (M. Rynning, 1826)
  38. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0010b: Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, s. 707
  39. ↑ RA, Folketellingen 1835, bind 4: Buskerud amt og Jarlsberg og Larvik amt, 1835, s. 135
  40. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallmeldinger 1839: Sigrid Engebretsdatter Lunde, 68 aar
  41. ↑ RA, Folketellingen 1845, bind 4: Buskerud amt og Jarlsberg og Larvik amt, 1845, s. 210
  42. ↑ SAKO, Eiker lensmannskontor, H/Ha/L0002: Dødsfallsprotokoll, 1863-1879
  43. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 9/11-1837: Christopher Arnesen, Skotselv, 28 og Mari Olsd. Lunde, 22
  44. ↑ Panteregister nr. III 1, s. 271: «Skjøde fra Ole Gustavusen til Svigersøn Christopher Arnesen paa denne Eiendom Aasporten, Løbe No.375 af Skyld 1 skyldort 4 skilling tilligemed 100 spd af de i Norges Bank ifølge vedheftet Obl. thl 25 Juni 1828 for 200 Spd, dat 8 Juni thgl 16 Juli 1850. Pb.fol.941»
  45. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 17
  46. ↑ Panteregister nr. III 5, s. 70: «Testamente mellem Ægtefolkene Christopher Arnesen Lunde og Mari Olsdatter hvorefter de ere indsatte til hverandres eneste arvinger, dat. 24 Novbr 1865, thl. 14 april 1868.»
  47. ↑ Panteregister nr. III 5, s. 70: «Skjøte fra Christopher Arnesens Enke Mari Olsdatter til Nils Nilsen Skara paa denne Eiendom for 600 Spd., dat 30 Decbr 1867 thl 17 april 1868».



Kilder





Eiker Leksikons logo.jpeg Åsporten (Øvre Eiker, 45/6) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Åsporten_(Øvre_Eiker,_45/6)&oldid=1605853»