Martha Østensvig

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Østensvig, Martha»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Martha Østensvig (født 19. oktober 1886 i Aremark, død 24. desember 1963) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter.

Hun var datter av Christian Alfred Thorsen Østensvig (d. 1947) og Dorthea Martinsdatter Bøen (d. 1922). Selv ble hun ikke gift.

Martha Østensvig ble født på Øvre Østensvig, og tilhørte ei slekt med sterke røtter i bygda.

Østensvig tok examen artium i 1906, og begynte så å studere. Hun hadde en allsidig lærerutdanning, som blant annet inkluderte videre studier ved Sorbonne i Paris som hun fullførte i 1921.

Etter et år som lærer ved Ørje private middelskole begynte hun å arbeide i Son, der hun også var i et års tid – dun dukker opp der i folketellinga 1910. Deretter fulgte to år ved Riksmålskolen i Vennesla og fjorten år ved Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker i Asker. Det ser ut til å ha vært mens hun var der at hun reiste til Sorbonne og tok eksamen der. Hun begynte så på Otto Mindes gymnasium og middelskole i Oslo.

Hun konverterte til katolisismen, og ble en av de første fra Indre Østfold som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste Ole Hallesbys hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på St. Sunniva skole, altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er Katarinahjemmet i Gjørstads gate.[1] Ifølge Else-Britt Nilsen ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,[2] men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.

I 1928 ble hun som nevnt ansatt på St. Sunniva skole i Akersveien. I 1933 kjøpte hun bruket Kråkeruddalen i Hobøl, som ble drevet av søstera Thora Stokstad og hennes mann Harald Stokstad. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i Kirkeveien 57.

I 1935 ga hun ut første bind av verket Gamle slekter i Marker, og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av Sigrid Undset som skrev for Tidens Tegn. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. Hun holdt også jevnlig foredrag og kåserier rundt om i Østfold. I 1952 mottok hun Kongens fortjenstmedalje for sitt virke innen slekts- og bygdehistorie.

Østensvig ble i 1946 involvert i arbeidet med ei bygdebok for Spydeberg. Hun tok på seg å skrive av stoff i Riksarkivet som kunne være av interesse, et arbeid hun klarte å fullføre i samarbeid med Kåre Bjerke. Det var ordfører som var tiltenkt som forfatter, og han var som ordfører automatisk medlem av komiteen. Men det var alltid for mye å gjøre, og han kom aldri i gang. Da han døde i 1958 ble det bestemt at man skulle spørre Østensvig om hun kunne ta jobben. Hun hadde da tatt på seg jobben med bygdebok for Askim (se nedafor), men lovte å sette i gang med bok for Spydeberg så snart hun var ferdig med Askim. I 1959 ble hun også enig med Hobøl kommune om å skrive bygdebok der.[3]

Bygdebok for Askim – gårdshistorie bind 1 ble utgitt i 1965, to år etter hennes død. Dette var et oppdrag hun fikk i 1955, etter at bygdeboknemnda i Askim hadde lett i flere år etter en egna forfatter. Hun var praktisk talt ferdig med første bind, og hadde også lagt på plass rammeverket for andre bind. Jens Grøset fikk ansvaret for å klargjøre første bind for utgivelse. Andre og tredje bind, med Ulf Grøndahl som forfatter, kom ikke ut før i 1987.

Hun ble gravlagt fra Tomter kirke med pater Lars Messel O.P. som forrettende prest.[4]

Bibliografi

Referanser

  1. «Italiensk» i Aftenposten 1929-02-02. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Nilsen 2001: 335, note 938.
  3. «Kildemateriellet til Hobøl bygdebok ferdig om 2-3 år» i Øvre Smaalenene 1959-05-25. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. «Gravferd» i Nationen 1963-12-31. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder