Østre Tærud (Skedsmo)
| Østre Tærud | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1578 |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 51 |
| Type: | Matrikkelgard |
Østre Tærud (gårdsnummer 51) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Det er usikkert hva førsteleddet betyr, men det kan tenkes at det kommer av fuglenavnet tiur. Det finnes det eksempler på fra andre steder i landet. Sisteleddet kommer av norrønt -rud som betyr rydning. Ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne for eksempel være et mannsnavn, et tilnavn, en yrkesbenevnelse eller et naturnavn. I 1578 ble navnet skrevet Terrudt og Torrudt, i 1629 Thirrud og i 1666 ble det skrevet som i 2018.
Fra gårdshistorien
Tærud dukker opp i kildene på 1500-tallet, i lensregnskapene 1577-78, i bygningsskattmanntallene 1594 og på 1600-tallet i kveg- og leilendingsskatten. I 1629 er Thirrud en halvgård.
I matrikkelen 1666 har gården to hester, seks kyr, fire ungfe, fem sauer og to svin. Det blir sådd ½ tønne blandkorn og seks tønner havre.
Omkring 1700 ble Østre Tærud delt i Øvre og Nedre Tærud, men ble senere slått sammen.
I et skifte i 1748 er Øvre Tærud nevnt som en soldatlegdgård.
Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finner en også ulike opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker.
I 1850 ble det anlagt hage på Øvre Tærud med bærbusker og epletrær. Nedre Tærud fikk hage i 1859 med de samme plantene.
I 1859 ble det anlagt hage med epletrær og bærbusker på Øvre Tærud.
I 1931 hadde Øvre Tærud 170 mål innmark, 564 mål skog, 200 mål jordmark, 60 mål havn og fire mål hage. Nedre Tærud hadde i 1704 hadde bruket fire hester, sju kyr, to kviger, to okser, en kalv, to sauer, tre griser og tre geiter. Bruket hadde i 1932 58 mål innmark, 30 mål beite, 40 mål skog og to mål hage.
Husmannsplasser
En husmannsplass nevnes i manntallet 1664-1666, men den er ikke navngitt.
Tærudbråten er oppført med jord i folketellingene 1865 og 1875.
Tærudeie er oppført med jord i folketellingen 1865.
Tærudgrina er oppført med jord i folketellingene 1865. Plassen er også oppført i tellingene 1875 og 1891.
Tærudstua: Den ene husmannsplassen som er nevnt 1801, er trolig Tærudstua. Den ble solgt og matrikulert i 1825, og er oppført i matrikkelen 1886 under navnet Stuen med bnr. 4.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skattematrikkelen 1886