Andreas Dalby Grønnesby (1994–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Andreas Dalby Grønnesby 17 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Stange kommunes 22. juli-minnesmerke er reist utenfor Stange bibliotek.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Andreas Dalby Grønnesby, 17 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
22.juli-senterets bursdagsblomst til Andreas Dalby Grønnesby, 16. juli 2022.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside (2022)

Andreas Dalby Grønnesby (født 16. juli 1994, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var en av AUFerne fra Stange kommune som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 Det største terrorangrepet i Norge siden andre verdenskrig ble planlagt og utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Andreas gikk på Hamar katedralskole og var på Utøya for første gang. Han falt fra vestspissen av Utøya og ned i vannet.

Grønnesby beskrives som kunstnerisk og full av energi og empati. Han spilte gitar i bandet Onythia sammen med vennene Connie Brekke og Marius. Han var en ordentlig klemmegutt, ingen kunne møte ham uten å få en klem – en såkalt «kosemoseoverdose» som han kalte det.

Familie

Sønn av Kristin Lindgård Grønnesby (f. 1968) og Bjørn-Inge Dalby. Storebror til Elise Grønnesby Dalby (f. 1995) [1]

Bisettelsen

Grønnesby ble bisatt fra en fullsatt Hamar domkirke onsdag 3. august 2011. Presten Hogne Midgard forrettet og sa blant annet:

Han var åpen og fordomsfri, en fin representant for et flerkulturelt asmfuinn. Han var en ertekrok med glimt i øyet, som alltid prøvde å skape fred mellom venner.

Fra regjeringa kom finansminister Sigbjørn Johnsen og justisminister Knut Storberget. Storberget sa blant annet i sin tale:

Hans liv var viktig. Han var noe stort. Andreas betydde mye for mange.[2]

Ungdommer kom og la roser i inngangspartiet i domkirka, sanger Merethe Trøan framførte to av Andreas’ favorittsanger «Halleluja» og «My heart will go on». Furneskoret deltok også.

Et brev fra mamma Kristin ble lest opp. Etter begravelsesseremonien ble båra kjørt av hest og kjerre til hans siste hvilested. Etterpå samla venner seg i Foklets Hus, der de fikk mimre og huske lyse sider. [3][4]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Andreas Dalby Grønnesby til minne

Andreas Dalby Grønnesby var en av de mange flotte ungdommene vi mistet på Utøya. Han ble bare 17 år gammel. Vi sørger over tapet, og har den dypeste medfølelse for den nærmeste familien. Vi står sammen med dere i denne ubegripelig tunge tiden.

Andreas var en aktiv gutt med mange og varierte interesser. Han fikk utløp for sin kreativitet på linjen for design og håndverk ved Hamar katedralskole. Han hadde akkurat fullført det første skoleåret, og så frem til å komme i gang med det neste. Det var musikken som var hans store lidenskap, og venner forteller at han var i sitt ess når han selv kunne skrive og skape musikk. Det vitner om en gutt som kunne glede seg over egen skaperkraft, og som også så verdien i å glede andre. Andreas vil bli savnet av dem han gledet. Han vil bli savnet av oss. Noen av de ordene som uttrykker savn og medfølelse best er Bjørn Eidsvågs sang ”Eg ser”, som også ble sunget i minnestunden for Andreas i Ottestad kirke.

Eg ser du har det vondt

Men eg kan ikkje grina

Alle tårene for deg

Du må grina de sjøl

Men eg vil grina med deg Eg vil grina med deg

Andreas hadde ikke vært medlem av AUF i mer enn et halvt år. Han rakk allikevel å sette spor etter seg, og slik andre satte pris på hans gode vesen, satte Andreas pris på fellesskapet og samholdet i AUF. Årets leir på Utøya var hans første. Han så frem til å møte nye mennesker, sosialisering med likesinnede, sol og sommer, lek og diskusjon. Det er vondt og dypt urettferdig at han, og så altfor mange av de andre ungdommene, aldri skal vende tilbake til øya. Midt oppe i sorgen er minnene om Andreas gode å ha. Vi husker ham som en livsglad, positiv og kreativ ung mann, en gledesspreder og en god venn. En som brydde seg om andre. Nå sørger vi over tapet. Men vi husker samtidig en blid, omsorgsfull og inspirerende gutt. Nå er det opp til oss å vise omsorg og kjærlighet for hverandre. Vi får aldri tilbake Andreas. Men vi som står igjen, kan hedre hans minne gjennom å bygge vår fremtid på verdiene og holdningene han representerte. Vi har mistet en av våre beste. Men vi skal aldri glemme Andreas. Vi lyser fred over Andreas Dalby Grønnesbys minne

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [5]

Minnesteder

Etter terrorangrepene 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Stange kommunes 22. juli-monument er reist ved Stange bibliotek.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i. Foto: Eva Rogneflåten 2022
    Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Andreas Dalby Grønnesby 17 år fra Stange. Foto: Eva Rogneflåten 2022
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Andreas Dalby Grønnesby 17 år fra Stange.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". [6]

22. juli-senterets bursdagsmarkering

Hvert år markerer 22. juli-senteret bursdagen til ofrene etter terrorangrepene 22. juli 2011. Her viser vi bursdagsblomsten til Andreas Dalby Grønnesby, satt i resepsjonen i 22. juli-senteret 16. juli 2022. Teksten lyder:

Glem ikke

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre.

I dag skulle Andreas fylt år.

Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli.

Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.[7]

Referanser

  1. ↑ Pedersen, Hermund: Etterkommere etter Ole Eriksen Trones : familiene Busch, Trones og Lindgaard. H. Pedersen, 1996, s. 474. ISBN 8299392918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Andersson, Martin: Andreas Dalby Grønnesby gravlagt. nrk.no, 03.08.2011. Besøkt 26.06.2023. https://www.nrk.no/innlandet/andreas-dalby-gronnesby-gravlagt-1.7736848
  3. ↑ Brenden, Jo E.: Tok farvel med Andreas. Østlendingen, torsdag 4. august 2011, s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Amundsen, Ingeborg Huse: Høyt elsket og dypt savnet. Hamar Arbeiderblad, torsdag 4. august 2011, s. 2-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  6. ↑ Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  7. ↑ 22. juli-senterets bursdagsblomst til Andreas Dalby Grønnesby, 16.07.2022.

Kilder og litteratur

  • Hagen, Rune: – Fortsatt uvirkelig at Andreas er borte. Østlendingen Solør Odal, mandag 16. april 2012, s. 4-6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Pedersen, Hermund: Etterkommere etter Ole Eriksen Trones : familiene Busch, Trones og Lindgaard. H. Pedersen, 1996, s. 474. ISBN 8299392918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Steinsvik, Stian F. : – Jeg har ikke hatt tid til å være bitter, jeg tenker bare at sønnen min er borte. Hamar Arbeiderblad, onsdag 27. juli 2011, s. 2-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Andreas_Dalby_Grønnesby_(1994–2011)&oldid=1904053»