Andreas Skjelvåg
Andreas Skjelvåg, født 4.april 1912, død 28. november 1996. Andreas' foreldre var Anton Andreasson Skjelvåg, født 13. januar 1853 død 8. august 1932, og Grethe Bergitte Johannesdatter Lorvik Skjelvåg, født 8. mars 1879 død 6. juni 1944. Han vokste opp på gården Skjelvågen, der også tante Sofie Andreasdatter Skjelvåg, bodde. Allerede som tjueåring ble han i 1932, sammen med mora som nyss var blitt kårkone, både faglig og økonomisk ansvarlig for drifta av gården. Driftsmessig ble gården nå preget av den nye tid, og i sær av Andreas` syn på den teknologiske utvikling. Det var kan hende disse forhold som gjorde ham til bøndenes representant i styret for det nystifta samvirkelaget på Sandvollan i 1935. I 1938 kom Margit Alvhilde fra Vist nær Kirknesvågen på Inderøy og ble gardkone.
Oppvekst
Vi kan trygt gå ut fra at Andreas fikk en stødig og god barndom i Skjelvågen med foreldrene som alt da var i 50/60-åra og den enda eldre tante Sofie.
Utdanning
Det ble iverksatt tiltak for å gi odelsgutten utdanning etter folkeskolen. Han fikk et år på Sund folkehøgskole vinteren 1929-1930, noe som sikkert utvikla allmenndannelsen, og helt sikkert var det at året på Sund utviklet hans evner til å uttrykke seg skriftlig på morsmålet. Høsten 1931 starta han på tovinterkurset ved Mære landbruksskole. Men så ble det ikke råd med noen annen vinter på Mære, for i august 1932 døde faren. Derved måtte han – som enebarn ta mer hand om den daglige drifta i Skjelvågen. Noen annen grunn for oppbruddet kan det knapt ha vært, for slik vitnemålet viser, hadde han framifrå resultat den første vinteren på landbruksskolen. Her ble han også kjent med landbruksskolelærer Jacob Wang fra Mære, som hadde praktisert som lærer der siden 1918. Jacob Wang er jo ellers kjent som en særs aktiv talsmann for forbrukersamvirket. Hvilket omfang samvirkelæra hadde på landbruksskolen det året vet vi ikke. Men landbrukssamvirket hadde god framdrift på denne tida, og elevene kan neppe ha unngått å bli informert og påvirket av utviklinga i tida. De to traff hverandre igjen i 1935 - i styret i Sandvollan Samvirkelag.
Bonde med sjøloppholdelsesdrift
Andreas Skjelvåg ble verken kjent for, eller utga seg for å være preget av ideologiske føringer. Han var en mann med sans for rasjonelle løsninger på de mange praktiske oppgaver han ble stilt overfor. Ei historie som illustrerer dette var da han som ung gardbruker skulle selge en okse. Oppkjøperen fra Steinkjer hadde kommet i fjøset for å by på oksen, men de ble ikke sams, verken om vekt eller pris. Kan hende så oppkjøperen en ung bonde, som han kunne tro var uerfaren. Dette er ikke godt å vite, men det kom i alle fall ikke i stand noen handel. Oppkjøperen hadde gått raskt ut gjennom fjøsdøra; i heller slett lune, skal vi tro fortellinga, som forsetter med at Andreas fikk et langt bedre resultat ved neste salgsframstøt.
Kooperatør eller praktiker?
Det er godtgjort at det ikke var Andreas som var den ideologiske pådriveren bak Sandvollan Samvirkelag. Dét var det nok helst Oluf B. Meistad som sto for. Ser vi på sammensetningen av det første styret, klargjøres det at Skjelvåg var en av bøndenes representanter i grenda. Bøndene kjente godt til systemet gjennom meierisamvirket, og slakterisamvirket hadde nyss kommet i gang i Steinkjer. Begrepet «i grenda», er her brukt bevisst, for sammensetningen av det første styret i Samvirkelaget anno 1935 viser oss at Sandvollan Samvirkelag den gang først og fremst var et tiltak for Nesset og den tidligere husmannsgrenda Småland, som da var blitt ei småbruksgrend, mellom Skjelvågen og Nesset. Et annet trekk som også kan være uttrykk for brist på sterk ideologi var forholdet til den private handelsmannen; Kristian og Helga Hustad i Skjelvågen. Barna på gården ble gjerne sendt i små ærend på bua, blant annet fordi gården lå så nært. For det meste ble handelen gjort på samvirkelaget, men ikke sjelden ble altså barna sendt til Helga på bua. Handelen hos Helga var nok et uttrykk for at Margit og Andreas ikke ville slå handa av den gamle handelsmannen. Dessuten var jo vareutvalget annerledes. Et eksempel på det var margarin, med «Per» på samvirkelaget og «Melange» på Hustadbua. Sistnevnte var holdt for å være bedre til baking.
Men, på den annen side; Andreas uttalte tid om annen at «Skjelvågen ligg mellom øverbygda og Småland». Dette var et uttrykk for at melkekjørelaget fra flere gårder til meieriet på Heggstad for Skjelvågen sin del skjedde sammen med fem gårder på Nesset. Skjelvågen kjørte altså ikke melk sammen med gårdene på vei fra Skjelvågen til meieriet.
Moderne og framsynt
Det kom traktor på Skjelvåg alt i 1940. På Sandvollan var det da kanskje to eller tre traktorer, og i tillegg til bruk på gården ble det en god del leiekjøring med pløying og harving. Og i 1952 kom det sannelig lastebil til gårds; den var godt brukt, men ble nå benyttet til melkekjøring. Surfôrsiloer var det ikke mange av på bygda før fôrhøsteren kom omkring 1960, men Andreas satsa på surfôr i tillegg til høy allerede fra 1948. En sjølgående skurtresker kom han til så tidlig som i 1955; som deleier sammen med to andre. Skogplanting kom han også i gang med.
Vi kan fastslå at Andreas Skjelvåg, trass sin unge alder, ble en av gårdbrukernes representanter i det første styret i Sandvollan Samvirkelag i 1935, men det har dessverre ikke lyktes å bringe på det rene hvor lenge han ble sittende. Vi vet også at han ble med igjen en gang omkring 1956. Om han derfor kan karakteriseres som en ihuga kooperatør blir vel å strekke det litt langt. Men at han så verdiene i det å stå sammen, det kan vi fastslå.
Kilder
- Notat fra A. O. Skjelvåg
- Sandvollan Samvirkelag: Årsmeldinger og regnskap:1936-1954