Andrine Bakkene Espeland (1994–2011)
Andrine Bakkene Espeland født 30. juli 1994, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. Hun var en av AUF-erne fra Sarpsborg/Fredrikstad som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Espeland var nestleder i Fredrikstad AUF og med i elevrådet. Hun var født og oppvokst i Sarpsborg, men var bosatt i Fredrikstad der hun var elev på konditorlinja på Glemmen videregående skole. Hun beskrives som en veldig skolepolitisk engasjert jente. Hun var på Sydspissen av Utøya.
Bisettelsen
Hun ble bisatt fra Metodistkirken i Sarpsborg, torsdag 4. august 2011. Det var over 400 mennesker til stede og mange måtte stå utenfor kirken. Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland (Ap) og stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) talte. Det gjorde også leder i Fredrikstad Arbeiderparti, Atle Ottesen. Ordfører i Fredrikstad Eva Kristin Andersen (FrP), fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) og representanter for Østfold Arbeiderparti og LO var også til stede. Pastor Torgeir Tveter forrettet og leste opp en personlig hilsen fra statsminister Jens Stoltenberg. Mange unge hadde tatt med seg roser i kirka. Etter begravelsesseremonien i Sarpsborg, gikk turen til Rolvsøy gravlund, der hun ble stedt til hvile.
Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet
Andrine Bakkene Espeland til minne
Det siste 16 år gamle Andrine Bakkene Espeland skrev på Facebook var at hun ”rågledet” seg til Utøya, ”sommerens vakreste eventyr”. I følge hennes nærmeste pårørende var ikke livet alltid like lett. Men de siste månedene i Andrines liv var en festreise, med blant annet mange nye venner i AUF-miljøet. Hun fikk bedre karakterer på skolen og hun gledet seg til å starte på utdannelsen som konditor.
AUF-engasjementet utløste en ny glød hos Andrine. Hun formelig blomstret opp. Vi som fikk oppleve dette engasjementet føler en ekstra sorg ved tanken på at dette ikke fikk lov til å leve og utvikle seg videre.
Høstens valgkamp ville, i følge Andrine, ble kjempeartig. Hun hadde bare vært medlem av AUF i et halvt år, men hadde allerede fått vist hvilket engasjement som bodde i henne. Hun var nyvalgt nestleder i Fredrikstad AUF.
Andrine hadde hjerte for dem som ikke hadde det så bra. Hun tålte ikke urettferdighet. Historiene om hvordan hun stilte opp for andre, er mange. Det kunne være den unge jente som gruet seg til skoledagen eller klassekameraten som ville slutte på skolen. Andrine utgjorde en forskjell. Mens noen tror at demokratiet er noe vi får, visste Andrine at demokrati er noe vi må kjempe for. Hun og de andre var usvikelige i sin kamp for menneskeverdet og mot den økende rasismen.
Nå går våre tanker først og fremst til Andrines familie og nære venner. Vi vil dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen. Vi håper og tror at støtten det norske folk har vist i dagene og ukene etter 22.07 er en trøst i sorgen.
Mange hundre mennesker har sendt sin siste hilsen til Andrine på Facebook. La minnet om henne være en inspirasjon for oss alle til å fortsette arbeidet for hennes verdier og idealer.
Vi lyser fred over Andrine Bakkene Espeland sitt minne.
Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna
Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen
På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [1]
Minnesteder
Etter terrorangrepene 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. De er produsert av Skjeberg-bedriften Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg, og er donert av en anonym giver. Minnesmerkene er påført datoen 2207 2011 og deler av et nyskrevet dikt av Lars Saabye-Christensen. Siden hun hadde tilknytning til både Sarpsborg og Fredrikstad, er hun representert i begge byene. Sarpsborg kommunes 22. juli-monument er reist i Kulåsparken i nærheten av Sarpsborg kirke. Fredrikstad kommunes 22. juli-monument står ved domkirken midt i byen.
Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.
Minnebok på Utøya
Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.
Espeland sin minneboktekst lyder:
| Andrine vokste opp og bodde i Sarpsborg. Hun var ferdig med første året på mat- og restaurantfaglinjen på Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Å bli en dyktig konditor var drømmen hennes. Hun var ei familiekjær jente og var attpåklatten blant to søstre og to stesøstre, og hun var en stolt tante. Barn trivdes sammen med Andrine, og hun trivdes med dem. Andrine var ei tenksom jente, med smilet og humoren på lur. Du så henne ofte lese ei bok og med musikk på øret. I oppveksten trivdes hun med teater og drev med det i flere år. Hun var aktiv i elevråd. Både på ungdomsskolen og på videregående skole.
Samfunnsengasjert var hun tidlig og Andrine hadde hjerte for de som ikke hadde det så bra, hun tålte ikke urettferdighet og sa klart ifra når hun opplevde det. Historiene om hvordan hun stilte opp for andre er mange. Det kunne være den unge jenta som gruet seg til skoledagen, klassekameraten som ville slutte på skolen, eller venninna som ikke orket løpe mer på Utøya, men som Andrine hjalp videre. Venner sier hun utgjorde en forskjell ved å lytte, hjelpe, oppmuntre og være et medmenneske, som så og tok vare på menneskene rundt seg. Andrine hadde vært ed i AUF i et halvt år og var nestleder i Fredrikstad. De siste månedene av livet blomstret hun opp fordi hun fikk drive med det som engasjerte henne, og hun fikk mange nye venner. Hun var spesielt opptatt av skolepolitikk, og at alle skulle ha gode muligheter i lovet. Den 30. juli 2011 skulle Andrine ha fylt 17 år. Den dagen tok familien farvel med henne i åpen kiste i kapellet. Familien forteller at de rakk å få et glimt av den voksne kvinna Andrine skulle bli, og de vil gjemme minnene om Andrine med kjærlighet i hjertene sine. | ||
Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Andrine Bakkene Espeland 16 år fra Sarpsborg/Fredrikstad, s. 1.Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Andrine Bakkene Espeland 16 år fra Sarpsborg/Fredrikstad, s. 2.Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Utøyas bursdagsmarkering
På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". [2]
22. juli-senterets bursdagsmarkering
Hvert år markerer 22. juli-senteret bursdagen til ofrene etter terrorangrepene 22. juli 2011. Her viser vi bursdagsblomsten til Andrine Bakkene Espeland satt i resepsjonen i 22. juli-senteret 30. juli 2022. Teksten lyder:
| Glem ikke
I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre. I dag skulle Andrine fylt år. Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli. Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.[3] | ||
Referanser
- ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
- ↑ Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
- ↑ 22. juli-senterets bursdagsblomst til Andrine Bakkene Espeland, 30.07.2022.
Kilder og litteratur
- 22.juli-ofrene. Aftenposten (morgen) 08.03.2012, s. 8-9. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- 22. juli-senteret: Andrine Bakkene Espeland. Historier om de vi mistet. 22. juli-senterets minnevideoer. 22julisenteret.no, 02.11.2022. Besøkt 06.07.2023.
- Find a grave: Andrine Bakkene Espeland.
- Google Maps-kart over 22.juli-minnesmerker i Norge og utlandet. Oversikten utarbeida av Eva og Gunnar Rogneflåten 2021.
- Langsæter, Erik: Ble drept for sin tro på en bedre verden. Sarpsborg Arbeiderblad, lørdag 30. juli 2011, forsida og s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Langsæter, Erik: Takker alle for støtte og fantastisk omsorg. Sarpsborg Arbeiderblad, lørdag 30. juli 2011, forsida og s. 5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ness, Helge: Mammas siste ord til Andrine. Fredriksstad Blad, fredag 5. august 2011, s. 6-7. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nipen, Kjersti: Nå er 53 minnesmerker på plass landet rundt. Aftenposten, 25.juni 2013. Besøkt 22.07.2019.
- Notaker, Hallvard: Arbeiderpartiet og 22. juli. Aschehoug, 2021. ISBN 9788203295478. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Minnebilag. Minneord skrevet av pårørende, venner, kolleger og partifeller om terrorofrene. VG 08.08.2011, eget bilag, s. 64-96. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
- Oslo tingretts dom av 24. august 2012 (NB! Ofrene er anonymisert, men dommen inneholder svært sterke beskrivelser av skader)
- Oversikt over dødsofrene. nrk.no, juli 2011. Besøkt 30.06.2021.
- NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
- Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stormark, Kjetil: Da terroren rammet Norge, Kagge Forlag, Oslo 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.