Anna Marie Laurentse Rørholt

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Anna Marie Rørholt»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bildet av den unge Anna Marie Laurentze Rørholt f. Borchgrevink er hentet fra Hedmarksmuseets fotosamling.
Bildet av Marie Rørholt er hentet fra Hedmarksmuseets fotosamling.

Anna Marie Laurentse Borchgrevink Rørholt (født 18. april 1854Hamar,[1] død 31. juli 1919 i Tønsberg) var lærer og kommunestyre-representant for Høyre i Hamar kommune. Foreldrene hennes var Henrik Christian Borchgrevink og Kirstine Gjestvang. Faren ble Hamar bys første ordfører i 1848.[2]

Lærerinne

Marie ble den første kvinnelige læreren i Hamar, da hun ble ansatt ved Hamar middelskole fra august 1874.[3] Marie var ved ansettelsen tyve år, og ble da ansatt som "Lærerinde" for ett år. Hun var timelærer og underviste i religion, regning, lesing og skriving til forberedelsesklassene, det vil si til de yngste elevene som var 6-9 år.[4]

Fru Rørholt

Anna Marie Laurentze Borchgrevink giftet seg med Arnold Andersen Rørholt den 26 april 1877. Hennes mann fikk fast ansettelse ved middelskolen januar samme år som Marie, og det var altså to kolleger som giftet seg. Etter at hun giftet seg, var det i datiden naturlig at hun sluttet i stillingen. Det første barnet kom ett år etter ekteskapsinngåelsen, og hun hadde deretter 9 fødsler hvorav 8 barn vokste opp. At hun ikke lenger var tilsatt på skolen, betyr ikke at hun la lærergjerningen helt på hylla. Familien innlosjerte elever ved katedralskolen (mot betaling), og sto dermed også ansvarlig for å lese med dem og barna. I tillegg tok Marie og mannen på seg privatundervisning, hvor Marie da tok for seg engelskundervisningen. Med 8 barn og hus og odelseiendommen til mannen i Bamble hadde de nok av utgifter, og til tross for deres solide posisjon blant Hamars elite på den tiden så kom nok inntekten fra privatundervisningen og innlosjeringen godt med.

Politisk deltagelse og kommunestyremedlem

Fra 1901 hadde enkelte kvinner stemmerett i Norge, og i Hamar ble det ved dette valget et såkalt ”kvinnekupp”. Fire kvinner ble valgt inn fra forskjellige partier, og for Høyre finner vi Marie, fru overlege Hedvig Harboe og Fredrikke Waaler. I tillegg var det Oline Holtmoen for totalistene.

Av Maries dagbøker kan vi se at hun deltok på en rekke ”damemøter” fram mot valget i 1901, hvor de i uformelle former banet seg vei inn mot politikken i Hamar. Møtene var for de kvinnene i Hamar som hadde stemmerett og var interesserte i å bruke den, men de måtte altså være over 25 år og enten de selv eller ektefellen måtte ha betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr.

På bakgrunn av opplysningene om Maries borgerlige bakgrunn er naturlig at Marie representerte de konservative. Selv om Marie og de konservative damene hadde kommet med på stemmeseddelen til de konservative var likevel enkeltpersoner i det konservative partiet mot deltagelsen av den naturlige årsak at de selv da kunne bli skviset ut av styre og stell i Hamar. Marie engasjerte seg blant annet i å skaffe en skikkelig idrettsbane i byen. Marie var medlem av kommunestyret fram til 1907, hele tiden for Høyre.[5]

Stemmerettsforeningen

Denne foreningen ble opprettet på Hamar i 1906, og vi kan se av møteprotokollene at fru Rørholt var medlem av denne. Dette var en avlegger av landsstemmerettforeningen, og jobbet for å få allmenn stemmerett for alle kvinner. Foreningen ble opprettet på initiativ fra Fru Quam, som reiste land og strand rundt til damer av egen stand for å opprette nye ledd av foreningen. Det var disse ”kondisjonerte ”damene som hadde bakgrunn, tid og anledning til å kunne påvirke. Det framgår av protokollene til stemmerettsforeningene at de hadde et utbredt nettverk nasjonalt og internasjonalt. Marie var altså en av drivkreftene i Hamar når det gjaldt politisk arbeide blandt kvinner.

Marie døde i Tønsberg den 31. juli 1919. Da mannen hennes døde i 1915 brøt Marie opp fra Hamar og flyttet med sine to yngste til gården Rørholt, som siden 1891 bare hadde vært brukt i skoleferier. Der bodde hun til hun ble syk sommeren 1919. Kort etter døde hun på Fylkessykehuset i Tønsberg. Hun var da hos sin eldste sønn Anders.

I en dødsnotis fra Hamar stiftstidende finner vi følgende beskrivelse: ”Hun var en usedvanlig arbeidsom og intelligent dame som med stor dyktighet styrte det store hus”. Hennes mannlige slektninger av betydning i Hamar nevnes. At hun var Hamars første lærerinne eller av de fire første kvinnelige kommunestyremedlemmene, og meget aktiv i foreningslivet blir derimot ikke nevnt her. En god kilde til Maries liv er hennes dagbøker, som Marie førte i perioden 1899 til 1919, og som befinner seg på Statsarkivet i Hamar.[6]

Etterslekt

Barn:

  1. Anders f. 1878
  2. Mette f. 1880
  3. Henrik Christian f. 1883, d. 1954, kaptein og skogeier i Sør-Odal.[7]
  4. Arnold f. 1884, d. 1961, offiser, motstandsmann og generalsekretær i KNA..[8]
  5. Anna Marie («Mally») f. 1886, g. Hødal
  6. Laura f. 1888, g. Ruge
  7. Bera f. 1891, g. Borchgrevink
  8. Helga f. 1895

Fotnoter

  1. Kirkebok 11 (1852 – 1877) for Hamar i Vang, folio 8b.
  2. Østby, Arvid (1998). Hamar borgerbok. Litt om de første handels- og håndverksborgere i Hamar. 2. utg., samlet av Per-Øivind Sandberg og Asbjørn Hagen. Hamar historielag. Digital versjonNettbiblioteket, s. 16-17.
  3. Hamar offentlige høiere almenskole, Skolearkiv nr. 8 ved Statsarkivet i Hamar, eske 1. Aa - møteprotokoll (1861 - 1876), folio 30.
  4. Hamar offentlige høiere almenskole, Skolearkiv nr. 8 ved Statsarkivet i Hamar, eske 1. Ea - Korrespondanse og Saksdokumenter, mappe 4 - timeplaner.
  5. Arvid Østby - privatarkiv nr. 15 ved Statsarkivet i Hamar, Protokoll 18: Bystyre og formannskap i Hamar 1849 - 1940 - avskrifter etter originaler i formannskapskontoret.
  6. Marie Rørholts dagbøker, privatarkiv nr. 97 ved Statsarkivet i Hamar
  7. Henrik Christian RørholtWikipedia på bokmål og riksmål.
  8. en:Arnold RørholtWikipedia på bokmål og riksmål.

Lenker


Logo De 100 første.jpg Anna Marie Laurentse Rørholt er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten.