Anna Tobine Spafford
Anna Tobine Spafford (født 16. mars 1842 i Stavanger, død 17. april 1923 i Jerusalem) var grunnlegger av en kristen sekt og dennes koloni i Jerusalem.
Slekt og familie
Hun var datter av snekker og gårdbruker Lars Larsen Øglende (1809–1858) og Gurine Tonete Andersdatter (1806~1849).
Den 5. september 1861 ble hun gift i Chicago med advokat Horatio Gates Spafford (1828–1888), som var sønn av Horatio Gates Spafford og Elizabeth Clark Hewitt.
Liv og virke
Sine første fire år hadde hun i fødebyen Stavanger. I 1846 emigrerte så familien til USA, der de tok navnet Lawson, senere Larson. Mora døde i 1849, og Anna Tobine ble plassert hos pleieforeldre i Chicago. Da hun var nitten år gammel ble hun gift med den fjorten år eldre advokaten Horatio Gates Spafford. Han kom fra en familie som hadde hatt en solid økonomi, og som hadde plassert pengene i landeiendommer rundt Chicago. Dette skulle være en god investering med tanke på byens vekstpotensiale, men etter en stor bybrann i 1871 kom alt fokus på gjenoppbygging i bykjernen, og dermed var landeiendommene lite verdt. Familiens Spafford ble da sittende med stor gjeld.
I 1873 la Anna Tobine Spafford og hennes fire døtre i alderen to til elleve år med dampskipet «Ville du Havre» med kurs for Europa. Skipet kolliderte og sank, og de fire døtrene omkom mens Anna overlevde. Paret fikk senere tre barn til, to jenter som vokste opp og en gutt som døde av skarlagensfeber bare fire år gammel.
Tapet av fem barn førte til at ekteparet søkte seg mot alternative religiøse miljøer. Anna Tobine ble først engasjert i Moodybevegelsen, som jobba blant prostituerte og mishandla vkinner. Etter en tid danna de sekten The Overcommers (sic!). Den baserte seg på kristen tro, men forkasta troen på helvete og Guds straffedom. Man skulle leve et liv i harmoni med Gud og legge alt i hans hender; det inkluderte motstand mot å ta imot medisinsk hjelp. Sekten praktiserte også en periode sølibat. Den hadde en eskatologisk filosofi, det vil si en tro på at endetiden og Jesu andre komme var nært forestående.
I 1881 reiste familien Spafford sammen med seksten andre sektmedlemmer og deres barn til Jerusalem. De mente at Jesu komme ville skje senere samme år, og de ville være i Jerusalem for å oppleve dette. En mindre verdig grunn til avreisa ser ut til å ha vært at Horatio Spafford hadde underslått penger fra sine klienter for dekke gjelda, og at det brant under føttene hans. Da de ankom Jerusalem var tanken at de bare skulle være der en kort tid. Da det viste seg at enden ikke var så nær som de hadde forutsett, etablerte de det store boligkomplekset The American Colony. Etter at Horatio Spafford døde i 1881 var Anna Tobine Spafford den ubestridte lederen der.
Da Anna Spafford i 1894 besøkte Chicago traff hun en svensk pastor, Olof Henrik larsson. Han hadde dannet sin egen menighet, Lasarenerne. De slutta seg til Spaffords sekt, og ble med til Jerusalem. Senere samme år fikk de også med 37 lasarenere fra Nås i Dalarna, som solgte alt de eide i Sverige og slutta seg til kolonien. Denne hendelsen ble grunnlag for Selma Lagerlöfs roman Jerusalem.
Som leder hadde Anna Spafford nær total kontroll over medlemmene. Hun var svært karismatisk, og sektmedlemmene var overbevist om at hun henta sin inspirasjon direkte fra Gud. Hver morgen samla de seg i et fellesrom, der hun fortalte hvilke åpenbaringer hun hadde fått i løpet av natta. Hun bestemte det meste, inkludert tiltaleformer mellom medlemmene, boformen og økonomiske disposisjoner. Alle økonomiske ressurser ble lagt i en felles kasse, som hun alene hadde kontroll over.
Sekten drev ikke misjon utad, men hadde et omfattende humanitært arbeid blant både kristne, jøder og muslimer. De drev også sykehjem og barnehjem, og under konflikter delte de ut mat til trengende. I fredelige perioder drev de blant annet med omvisninger for turister og pilegrimer, og med fotografering og pensjonat. Dette bidro til å finanisere annen virksomhet.
Etter at Anna Spafford døde i 1923 brøt det ut konflikter i kolonien, og det ble en dyp splittelse mellom de gjenlevende fra familien Spafford og de andre medlemmene. Hennes datter Bertha Spafford Vester (1878–1968) tok over ledelsen av kolonien, men mange av medlemmene brøt ut. Under datterens ledelse ble kolonien omgjort til et fasjonabelt hotell, men inntektene gikk fortsatt til humaitært arbeid. I 1925 grunnla hun også et helse- og velferdssenter for barn i Jerusalem. Hun ga i 1950 ut en erindringsbok om familiens liv i Palestina. The American Colony Hotel var i 1993 et sentralt møtested under forhandlingene om Osloavtalen.
Anna Spafford er gravlagt sammen med sin mann på American Colony Cemetery på Zionshøyden i Jerusalem.
Litteratur og kilder
- Mellemsether, Hanna: Anna Spafford i Norsk biografisk leksikon.
- Meyer, Ulla: Norske kvinner: 150 portretter. Utg. Jacob Dybwads forlag. [Oslo]. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Anna Tobine Larsen Spafford, findagrave.com.