Skarlagensfeber

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skarlagensfeber var tidligere en frykta sykdom. Utsnittet fra ei side i kirkeboka for Solberg i Beitstad viser dødsårsaken ved ei rekke barnedødsfall - «død af skarlagensfeber» og «ligeledes» på linje etter linje. Omkring 20 barn døde i dette utbruddet, blant annet vesle Karen Regina Kalnes.

Skarlagensfeber er en akutt streptokokkinfeksjon, som regnes som en av barnesykdommene. Den var tidligere, og særlig på 1700- og 1800-tallet, en forholdsvis vanlig dødsårsak blant barn, og mange av de som overlevde hadde et langvarig sykdomsforløp og kunne få varige skader i form av tap av syn og/eller hørsel. Det er også mange eksempler på voksne som har dødd av sykdommen, men det er mindre vanlig ettersom svært mange har gjennomgått den som barn. Gjennomgått sykdom gir bare svært kortvarig immunitet mot gruppe A-streptokokker generelt, men i de aller fleste tilfeller blir man livsvarig immun mot denne spesifikke varianten. Dette er grunnen til at den regnes som en barnesykdom; de fleste får den i ung alder, og det er ytterst sjelden at noen får den igjen senere i livet.Etter at man begynte å behandle med antibiotika på 1900-tallet gikk dødeligheten ned mot null, og svært få har sykdomsforløp på mer enn en ukes tid og får sjelden komplikasjoner. Bakterien som ligger bak, en av gruppe A-streptokokkene, muterte også rundt midten av 1900-tallet til en mindre aggressiv form.

Sykdomsforløpet starter med halsvondt og feber etter en inkubasjonstid på tre–fire dager. Slimhinnen i munnen får en nesten vinrød farge, og tunga blir intenst rød - derav skarlagen i navnet. Dette omtales også som jordbærtunge eller bringebærtunge. Et par dager etter de første symptomene får pasienten et nuppete utslett på kroppen, og særlig på nedre del av rygg og mage. Huden blir noe rødere, bortsett fra i ansiktet der den blir hvitere. En til to uker etter at sykdommen brøt ut kan huden flasse av der det var rødme, særlig på hender og føtter. Det er ikke mulig å behandle utslettet, men selve sykdommen behandles med penicilin.

Smitte overføres i dråpeform, og sykdommen er svært smittsom. Man blir smitteførende fra omkring en dag før symptomene melder seg. Omkring en dag etter at behandling med penicilin er påbegynt, er man ikke lenger smittsom.

Litteratur og kilder