Anne-Lise Seip

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Anne-Lise Seip f. Thomassen (født 6. november 1933 i Bergen) er historiker. Hun var professor i historie ved Universitetet i Oslo, og hadde sosialpolitikkens og velferdsstatens historie som sitt spesialområde.

Slekt og familie

Hun er datter av hovedagent Edvin Thomas Thomassen (1883–1969) og Birgit Magdalene Jansen (1893–1984).

I 1955 ble hun gift med marinbiolog Helge Leivestad (1929–1995). Dette ekteskapet ble oppløst i 1958.

Hun ble så gift for andre gang den 27. mai 1960 med professor Jens Arup Seip (1905–1992).

Liv

Anne-Lise Thomassen vokste opp i fødebyen Bergen, der hun tok examen artium ved Sydneshaugen skole i 1952. Hun studerte så ved Universitetet i Oslo, der hun i 1966 ble cand.philol. med hovedfag i historie og fransk og norsk i fagkretsen. I løpet av studieårene hadde hun blitt gift to ganger; det første ekteskapet holdt som nevnt over bare i tre år. I 1974 tok hun doktorgrad i historie, og samme år begynte hun å jobbe i et vikariat på Institutt for kriminologi og strafferett. I 1975 ble hun førsteamanuensis ved Historisk institutt, og i 1985 fikk hun et professorat der.

Hennes doktoravhandling omhandla T.H. Aschehoug, mens et av hennes tidligere forskningsprosjekter omhandla Eilert Sundt. Studiet av sosial, økonomisk og politisk teori var sentralt i hennes arbeid, og i arbeidet med Sundt påviste hun blant annet det nære forholdet mellom hans samfunnssyn og hans vitenskapelige arbeider. Hennes studier ble, og er fortsatt, viktige i skjæringspunktet mellom historie- og samfunnsforskning.

Anne-Lise Seip begynte etter hvert å fokusere mer på sosialhistorie, med særlig vekt på sosialpolitikk og velferdsstatens historie. Hennes verker Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk fra 1740–1920 fra 1984 og Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920–1975 fra 1994 har blitt standardverk innafor dette feltet. Gjennom slike studier kom hun i nær kontakt med samfunnsforskninga, og fra slutten av 1980-åra leda hun det tverrfaglige prosjektet «Velferdsstat og demokrati». Hun deltok også i internasjonal forskningssamarbeid, blant annet gjenn Nordisk nettverk i velferdsstatshistorie som hun tok initiativ til å etablere i 1996.

Hun tok i midten av 1970-åra initiativ til en kvinnehistorisk seminargruppe, som ble oppretta i samarbeid med noen hovedfagsstudenter. Et resultat av dette arbeidet var at kvinnehistorie ble en egen disiplin ved universitetet. Seip var veileder for flere av de første studentene som markerte seg på dette feltet. Mot slutten av samme tiår la hun også grunnlaget for barndomshistorisk forskning i Norge.

Seip har hatt en stor produksjon av artikler og bøker, og hun har vært veileder for et stort antall studenter og doktorander. Gjennom foredrag og forelesninger har hun også nådd ut til et større publikum utafor universitetet. Hun ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1988 og Det kgl. Danske Videnskabernes Selskab i 1997.

Utenom akademia har hun vært aktiv i politikken. Fra 1968 til 1971 satt hun i kommunestyret i Bærum for Sosialistisk Folkeparti, og senere satt hun flere år i barnevernsnemnda i kommunen. Fra 1974 til 1982 var hun medlem av Kringkastingsrådet, og senere har hun vært med i flere medieutvalg. I 2000 ble hun medlem av Klagenemnda for innsynsutvalget.

Litteratur