Arne Jørgensen (1922–2017)
Arne Jørgensen (født 6. mai 1922 i Oslo, død 22. mars 2017 samme sted) var redaktør i Norges Kommunistiske Partis avis Friheten fra 1967 til 1990. I perioden 1972–1976 var han vararepresentant til Stortinget på Sosialistisk Valgforbunds liste, men ellers var hele hans politiske liv knytta til NKP.
Han vokste opp på Åssiden i Lier kommune, et område som nå er en del av Drammen. Faren var lokomotivreparatør, og med elleve barn å fø på var det fattige kår i hjemmet. Fire av hans søsken fikk jobb ved jernbanen, mens Arne Jørgensen først var avisbud for Drammens Tidende og Buskerud Blad og så kom i snekkerlære.
Under andre verdenskrig ble han involvert i motstandsarbeid. Da Gestapo begynte å sirkle ham inn våren 1945 rømte han til Sverige, hvor han var fra mars 1945 til frigjøringa. Erfaringene fra motstandsarbeidet ble en viktig årsak til at han gikk inn i NKP etter krigen.
Jørgensen fikk seg jobb på et elektrisk verktsted, og begynte å engasjere seg politisk ved siden av. Han kom inn i Lier herredsstyre og Drammen bystyre for NKP. I 1953 fikk han sitt første sentrale verv, da han etterfulgte Reidar T. Larsen som leder for Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I 1957 ble han også valgt inn i NKPs sentralstyre, og der satt han helt til 1990. Som nevnt fikk han redaktørjobben i Friheten i 1967. Han hadde også tillitsverv i [[Ungdommens Selvbyggerlag]] og Norske Boligbyggelag. I 1965 ble han med i et partiutvalg som skulle granske hendelsene i 1949/50, det vil si NKPs oppgjør med Peder Furubotn.[1]
Da Sosialistisk Valgforbund ble danna i begynnelsen av 1970-åra var Jørgensen med på prosessen. NKP, Sosialistisk Folkeparti, Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF og uavhengige sosialister gikk sammen for å danne et valgforbund. Slik kunne de få resultater ved valg, i stedet for at stemmene ble fordelt mellom flere lister. Det var også et mål å klare å slå sammen de ulike gruppene til ett parti. Arne Jørgensen ble valgt inn i bystyret og skolestyret i Oslo, og som nevnt ble han vara til Stortinget. I løpet av valgperioden oppsto det en splittelse mellom NKP-medlemmene og andre grupper i valgforbundet. NKP'erne, inkludert Jørgensen, trakk seg ut, mens de andre grunnla Sosialistisk Venstreparti i 1975. Et av stridspunktene var Friheten. Mange ville at avisa skulle legges ned for å gi plass til Ny Tid, som skulle komme ut fra 1975. Arne Jørgensen skrev i Orientering den 30. juni 1975 at «NKPs ledelse [har] svart at ingen nedtrapping vil finne sted, og ingen nedleggelse vil komme på tale med mindre NKPs landsmøte i oktober skulle vedta noe i denne retning».[2]
I 1998 kom boka Død over de tyske okkupanter, om kommunistenes motstandskamp i Norge. Arne Jørgensen var en av forfatterne, sammen med Birger Bakken, Åge Fjeld og Reidar T. Larsen.
Jørgensen er gravlagt på Alfaset gravlund i Oslo.
Litteratur og kilder
- Bakken, Birger m.fl.: Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945. Utg. Informasjonsforlaget. Moss. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Diesen, Terje: Milorg i Stor-Oslo: distrikt 13s historie. Utg. Orion. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Larsen, Reidar T.: Styrt fra Moskva? : erindringer 1960-1980. Utg. Cappelen. [Oslo]. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Risanger, Otto: SV blir til : dokumentarisk collage om utviklingen fra valgforbund til venstreparti 1973-76. Utg. Sampress. [Oslo]. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vetlesen, Leif: Oktober-eksplosjonen i NKP : årsaker og omstendigheter i forbindelse med sprengningen av Norges kommunistiske parti i oktober 1949. Utg. Tiden. [Oslo]. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arne Jørgensen (redaktør) på Wikipedia på bokmål og riksmål.