Arno Berg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arno Berg fotografert med et bilde av Militærhospitalet i Oslo, som han hadde engasjert seg for å bevare.
Foto: Sverre Heiberg (1972)

Arno Berg (født 14. februar 1890 i Göteborg, død 1. juni 1974 i Oslo) var arkitekt og antikvar.

Han hadde utdannelse fra Chalmers tekniska läroanstalt i Göteborg og tok eksamen som arkitekt i Stockholm i 1914. Deretter kom han til Kristiania (Oslo), hvor han ble amanuensis ved Norsk Folkemuseum (1918–1927). I 1927 ble han sekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel og samtidig redaksjonsmedlem i tidsskriftet St. Hallvard. Han ble St. Hallvards redaktør i 1945, og hadde dette vervet til sin død. I 1956 ble Oslos første byantikvar, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1960. Han engasjerte seg sterkt i Oslos lokalhistorie, og spesielt i bevaringen av byens kulturminner.

Berg giftet seg i 1919 med Signe Mowinckel Larsen (1887-1966). De fikk sønnene Claes Berg (1921–2007) som ble ingeniør, og Knut Berg (1925-2007) som ble kunsthistoriker og direktør på Nasjonalgalleriet.

Under andre verdenskrig ble han arrestert av ukjent årsak den 1. april 1942, og satt på Bredtveit fram til den 8. i samme måned, da han ble løslatt uten tiltale. Sønnen Claes ble i juni samme år arrestert for å ha vært involvert i illegale aviser, og havnet i konsentrasjonsleir.

Arno Bergs plass på Frogner i Oslo ble navngitt etter Berg i 1975. Fra 1928 bodde han selv i bygården med adresse Gyldenløves gate 27, som vender mot plassen.

Arno Berg er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Publikasjoner

Et utvalg av hans publikasjoner:

  • Selskabet for Oslo Byes Vel, 1938
  • Vår Frelsers kirke, 1950
  • Akershus slott i 1600-1700-årene, 1950–1951 (2 bd.)

Galleri

Kilder