Arthur Omre

Arthur Omre rundt 1940.

Foto: Ukjent/Oslo Museum

Arthur Omre (født Ole Arthur Antonisen) (født 17. desember 1887 i Nevlunghavn, Brunlanes kommune, død 16. august 1967 i Porsgrunn) var forfatter, mest kjent for den delvis selvopplevde Smuglere fra 1935 og oppfølgeren Flukten fra 1936, som begge introduserte nye tema i norsk litteratur. Han hadde Statens kunstnerlønn fra 1957. Foreldrene var begge av gamle losslekter fra Nevlunghavn: Sven Adolf og Ragnhilde, f. Wilhelmsen.

I 1937 tok deres sønn sitt eget pseudonym Arthur Omre som nytt navn. Omre (tidligere Ommundrød) var navnet på farsgården.

Bakgrunn

Omre vokste opp i Ollebakken i Horten, etter at faren hadde flyttet dit på grunn av jobb i marinen. Omre tok middelskoleeksamen i 1904 og prøvde seg så som sjømann. I 1905 forliste han i Hvitehavet med lastebåten «Senator» av Langesund. Mannskapet ble plukket opp av en russisk slepebåt og satt i land i Arkhangelsk. Sammen med kameraten Nils Svendsen ble han ansatt av den svenske professor og vitenskapsmannen Otto Ekstam som hjelpegutter på en botanisk ekspedisjon til Novaja Semlja. Han ble med ekspedisjonen videre til Moskva og Stockholm før han returnerte til Horten. Han tok eksamen ved Horten tekniske skole i 1908. Han arbeidet på Rjukan, i Tyskland, i New York og så fire år i Cleveland, Ohio. I USA virket Omre som konstruktør samt som petitjournalist og novellist i amerikansk presse. Han kom hjem til Norge 1914, og fikk jobb ved Thunes mekaniske verksted i Kristiania. Han giftet seg året etter og startet eget entreprenørfirma. Han gikk konkurs i 1922, noe som innledet 12 års kriminell karriere.

Omre fikk flere dommer; for smugling, vold mot politiet, svindel og tyveri. I 1933 ble han separert, og foreldrene tok et annet etternavn for å markere distanse til sønnens liv.

Under andre verdenskrig ble han involvert i motstandsarbeid. Den 13. januar 1944 ble han arrestert for å ha hjulpet noen å rømme fra landet. Han satt på Bredtveit med fangenummer 545 til 17. februar 1944, og så på Grini med fangenummer 9900 til han ble løslatt 29. juni 1944.

Litterær debut

I 1935 slapp han ut av fengsel etter halvannet år. Han debuterte samme år under pseudonymet Arthur Omre med Smuglere (basert på egen erfaring med brennevinsforbudet), som har blitt en moderne klassiker.

Son i Vestby kommune var kjent som et smuglerparadis, hvor brennevinskanner ble losset fra båter på torget mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omre bodde en periode i Son, og var involvert i smuglingen. Han skrev om dette i romanen Smuglere og sier der blant annet: «Nå går jeg noen få dager og driver og kan ikke bestemme meg til noe, blir endelig med noen karer som har en svær affære fore nede i Son».

I Norsk biografisk leksikon skriver Olav Solberg:

Smuglere er ein roman med stort tempo. Her er spenning og driv frå første til siste side, og det dreiar seg ikkje berre om kor lenge hovudpersonen skal greie å halde seg utanfor fengselsmurane, men korleis det skal gå med han som menneske. Det siste ligg meir eller mindre mellom linjene. Romanar som Smuglere og Flukten kan kallast «hardkokte» romanar i Hemingway-stil, jamvel om Omre sa at han aldri hadde lese eit ord av Hemingway [..].

«Jeg fant min stil allerede da Hemingway gikk i kortbukser», sa Omre en gang da han ble minnet om sitt litterære slektskap med den amerikanske forfatteren. Det var som journalist i et tøft amerikansk avismiljø rundt den første verdenskrig han hadde tilegnet seg sin særpregede stil – lenge før han debuterte som forfatter her i Norge.

Filmatiseringer

Fem av Omres bøker er filmet:

• Kristinus Bergman, 1948, i Astrid Henning-Jensen & Bjarne Henning-Jensens regi
• Ukjent mann, 1951, i Astrid Henning-Jensens regi, etter romanen Flukten
• Flukt fra paradiset, 1953, i Toralf Sandøs regi, etter novellen med samme navn
• Skjær i sjøen, 1965, i Knut Andersens regi, etter novellen Sensommer
• Smuglere, 1968, i Rolf Clemens' regi, etter romanen med samme navn

Annet

Omre har også arbeidet som oversetter, blant annet av bøkene til Ernest Hemingway og John Steinbeck.

Blant Omres beste verk må regnes den klassiske novellen Ål i karri, som er en gjenganger i novelleantologier. I novellen oppsøker en bedratt ektemann sin kones elsker, for å skade eller drepe ham. Underveis i samtalen mellom de to skjer en vending som fører til at de to blir venner, og morgenen etter ror ut for tømme ålerusene.

Omre fikk Gyldendals legat i 1938. Han ble portrettert av Jakob Weidemann i 1950, bildet er gjengitt i Espen Søbyes biografi.

Verk

• Smuglere, 1935, roman
• Flukten, 1936, roman
• Sukkenes bro, 1937, roman
• Kristinus Bergman, 1938, roman
• Intermesso, 1939, roman
• Det onde øie, 1940, roman
• Harmoni, 1941, roman
• Det hender iblandt ..., 1941, noveller
• Mysterium i Rolvsøy, 1942, kriminalroman (under psevdonymet Arthur Juel) (senere gjenutgitt som Holmgrensaken)
• Vertshuset i Syd-Carolina, 1943, føljetong
• Linedansere, 1945, skuespill
• Det femte bud, 1947, skuespill
• Stort sett pent vær, 1948, noveller
• Skiftende bris, 1950, noveller
• Vagabond i Gosen, 1953, roman
• Gullmyntene og andre historier, 1954, noveller
• Mikkelfanten, 1955, roman
• Svarte-Paal, 1956, roman
• Ek & Co., 1957, roman
• Hun, den første, 1957, roman
• Utvalgte noveller, 1962
• Frydenlund, 1965, roman
• Den røde silkekjolen og andre noveller, 1966
• Sølvkruset, 1941, halvbiografisk roman, utgitt 1971
• Den magiske kofferten, 1994, noveller

Litteratur

• Morten Harry Olsen: Mannen fra Brunlanes. I: Tråder (1989)
• Espen Søbye Ingen vei hjem. Arthur Omre, en biografi. Aschehoug, 1992. ISBN: 82-03-16463-3 - Les om biografien | Les biografien i fulltekst
• Olav Solberg «Arthur Omre». I: Norsk biografisk leksikon 2. utg.
• Ragnar Solberg: Arthur Omre, "Mennesket og forfatteren"

Eksterne lenker

• En innholdsrik Omre-side
• NRK Stemmer fra arkivet lydkutt
• Utdrag fra Ragnar Solbergs presentasjon av forfatteren og mennesket Arthur Omre
• Digitaliserte bøker av Omre hos Nasjonalbiblioteket.
• Arthur Omre i Historisk befolkningsregister.

Se også

• Smuglertiden i Son

---