Nevlunghavn
Nevlunghavn er et lite tettsted langs kysten av Brunlanes, vel ei mil vest for Stavern og to kilometer sørøst for Helgeroa. Nevlunghavn har navn etter de nærliggende Nevlungen-gårdene.
Stedet hørte tidligere til Brunlanes kommune, som i 1988 ble en del av Larvik. Nevlunghavn – eller Havna – som stedet blir kalt på folkemunne, ligger ytterst på «Neset» på Vestfoldsiden av Langesundsfjorden, som Vestfolds ytterste utpost mot Skagerrak. Nevlunghavn er en liten fiskerlandsby og loshavn som har greid å bevare sitt opprinnelige preg. Mange av husene benyttes kun som feriehus.
Losing og fiske
De første innbyggerne som slo seg ned her i andre halvdel av 1600-tallet, drev med losing og fiske. Etter hvert vokste det fram en karakteristisk bebyggelse lunt plassert under Havneberget – eller Kikkærsberget, som havningene kaller det. Her satt losene og speidet etter skip som skulle ha los. Stedet ble kjent for sine modige og dyktige loser. Losyrket gikk i arv fra far til sønn i generasjon etter generasjon. I 1861 besøkte maleren Adolph Tidemand Nevlunghavn og malte akvarell-portretter av sju av losene. Akvarellene er gjengitt i boken Adolph Tidemand og folk de møtte av Aagot Næss. (I serien Norske folkedrakter, Universitetsforlaget, Oslo 1981.)
Havnefjorden er godt beskyttet av de idylliske Bramskjæra. I tidligere tider kunne fjorden være full av seilskuter som søkte ly mot storm og uvær.
Populært ferieområde
Nevlunghavn er et populært ferieområde med mange hytter og sommerhus og campingplassen Oddane Sand, som har en av Vestfolds flotteste badestrender. Rett ved Oddanesand ligger Gurvika, som er et feriested for funksjonshemmede.
Den lune beliggenheten har gjort Havna til en mye besøkt gjestehavn for seilbåter. Havna har flere serveringssteder, og på brygga kan en om sommeren kjøpe fersk fisk, reker og krabber. I selve Havna bor det ca. 650 mennesker. Med alle sommergjestene sju-åttedobles innbyggertallet.
Innerst i Havnebukta ligger Omrestranda med sandstrand og langgrunne.
Humlesekken
Ved innseilingen til Havna vestfra ligger det lille skjæret «Humlesekken» med den karakteristiske kjempesteinen «Munken», som ser ut til når som helst å ville rulle ut i havet. Ifølge sagnet beilet to jutuler til en jomfru på Jomfruland. Hun bestemte da at den som kunne kaste en stein lengst fra Jomfruland, skulle få henne. En av steinene havnet på Humlesekken og har siden ligget der, en annen ligger på den andre siden av Havnebukta og en tredje i en privat hage like ved brygga i Nevlunghavn.
Mølen
Like vest for Havna ligger Mølen (uttales Mørn), der Vestfoldraet, den gigantiske moreneryggen fra istiden, dukker ned i havet. Det unike landskapet med sine 16 storrøyser og tallrike mindre steinvoller er ikke vesentlig endret siden de siste gravminnene ble bygd her, antakelig noe før vikingtiden. I tillegg har området en særegen natur, geologi og botanikk. Området er fredet.
Verneverdig tettsted
I 1991 ble Nevlunghavn utpekt som Vestfolds kandidat til Riksantikvarens utnevning av de best bevarte stedene i Norge. Dette brakte samtidig Nevlunghavn inn på UNESCOs internasjonale liste over verneverdige tettsteder. I kommuneplanen for Larvik er Nevlunghavn et av de stedene som er underlagt spesielle verneregler. Reglene omfatter ikke bare en vesentlig del av tettbebyggelsen (ca. 70 hus), men også de karakteristiske rundsvaene, som bebyggelsen smidig føyer seg inn etter.
Havnasangen
Havnasangen er skrevet av Edna Nystad. Melodien er Galway Bay av Dr. Arthur Colohan. Sangen ble innspilt på kassetten Fritjof II (Maestro Music MC M15) av Vigdis Yran Dale i 1989.[1]
Referanser
- ↑ Vigdis Yran Dale
Litteratur
- Fredrik Jensen: Nevlunghavn – serr'u. 1988.
