Bærum Kolonialkjøpmenns Forening

Bærum Kolonialkjøpmenns Forening ble stiftet 7. april 1948. Foreningen hadde sin opprinnelse i Bærums Kjøbmandsforening, stiftet 12. april 1916, som igjen hadde sin opprinnelse i Sandvigens Handelsstand, stiftet i 1907. Kjøpmannsforeningen ble stiftet på Walles Hotel i Sandvika, med 17 kjøpmenn til stede. J. E. Stangebye, kjøpmann i Sandvika, var første formann. Foreningens første saker gjaldt ulovlig salg av kjøpmannsvarer i en fiskehandelsbutikk, krav om kontanthandel, samt lukningsvedtektene. Vedtatt stengetid i 1918 var kl. 18.00 mandag–torsdag, og kl. 20.00 fredag–lørdag. Margarinfabrikkenes direktesalg på dørene til folk var et stort problem for de etablerte kjøpmennene fra tidlig i 1930-årene til langt ut i 1950-årene.

Rasjonering og priskontroll preget kolonialhandelen etter andre verdenskrig. Samtidig økte innsatsen når det gjaldt salg og service. Kolonialkjøpmennene drev aktivt i 1950- og 1960-årene. De engasjerte seg i mange saker og avholdt medlemsmøter, ofte i samarbeid med Asker Kjøpmannsforening. Det ble arrangert skikonkurranser mellom de to foreningene 1957–63. Den grossiststyrte kjededannelsen innen dagligvarehandelen var i gang, da sju av Bærums frittstående kjøpmenn samlet seg om det frivillige kjedesamarbeidet Bærum 7'eren, med felles annonsering, markedsføring og arrangementer. Bærum Kolonialkjøpmenns Forening hadde 48 aktive kjøpmenn som medlemmer i 1976. Samme år ble det innført 40 timers arbeidsuke i handelen. Kjøpmennene svarte med å lukke butikkene klokken 13.00 på lørdager.

Foreningen engasjerte seg innen bredere samfunnsspørsmål gjennom deltakelse i Næringslivets Kontaktutvalg med kommunen, sammen med Bærum Handelsstands Forening, Bærum Industriforening og Bærum faglige samorganisasjon (LO). Dalende interesse blant medlemmene begynte å dukke opp som tema på styremøtene i foreningen. Kolonialkjøpmennene kjempet sammen med Handelsstandsforeningen mot etablering av et kjøpesenter i lokalene etter Radionette Norsk Radiofabrikk i Sandvika, senere del av Tandbergs Radiofabrikk, som gikk konkurs i 1978. Både Epa og Kefas var interessert i å etablere seg i bygget, men det ble ikke noe av. Foreningen engasjerte seg samtidig sterkt i protest mot bensinstasjonenes salg av dagligvarer og bruddene på lukningsvedtektene. K-Lokal, en ny lokal samarbeidsgruppe med 15 bærumskjøpmenn ble etablert i 1979. Det ble rapportert om stagnasjon og tilbakegang for både små og store forretninger. Presset økte på åpningstidene. Medlemsmassen krympet, etter som stadig flere butikker la ned eller ble overtatt av de store kjedene.

I 1988 ble det faglige arbeidet i Bærum Kolonialkjøpmenns Forening nedlagt. Fire år senere drev bare noen få av medlemmene som aktive kjøpmenn: Odd Stålem på Haslum, Thore Nilsen på Høvik, Ludvik Pedersen på Lysaker, samt Tore Bø, Jens Lomsdalen og Ivar Helge Myhre på Jar. Stålem var som det eneste av foreningens tidligere medlemmer, fortsatt aktiv i 2008. Kolonialkjøpmennene brukte foreningen som et kollegialt forum med turer og sosialt samvær frem til 1997. Noen av kjøpmennene fortsatte å møtes hvert år før jul også etter dette, senest i 2007.