Sandvika
- «Sandvika» har flere betydninger.
Sandvika er en by og administrasjonssenteret i Bærum kommune i Akershus. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved Sandvikselvas munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).
Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Kragerø ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
Utdypende artikkel: Industrialiseringen av Sandvika
Etter at jernbanen og Sandvika stasjon kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. Sandviken kalkfabrik og teglverk kom i 1871, Sandvikens Blikvarefabrik i 1888 og Victoria Linoleumsfabrikk i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot Oslo og Drammen og intercitytog mot Oslo, Kongsberg og Vestfoldbyene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom E18 og E16 møtes i Sandvika.
Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har bystatus. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra Oslo, og regnes dermed som en del av Oslo tettsted.
Bærum rådhus i Sandvika er en av arkitekten Magnus Poulssons mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. Sandvika storsenter, som pr. 2019 var landets største kjøpesenter målt i omsetning, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet Malmskrivergården.
Asker og Bærum politikammer og Asker og Bærum tingrett ligger i Sandvika.
Galleri
Sandvika sett fra Høvikodden våren 2023.Foto: Stig Rune Pedersen
E18 sett i nordlig retning, like før avkjøringen til Sandvika.Foto: Stig Rune Pedersen (2020)
Birkheim landhandel i Sandvika.Foto: Ukjent / Riksantikvaren
Walles Hotel sett fra hagen, daværende Drammensveien (nå Sandviksveien) går bak bygningen. Bygningen brant i 1919 og ble deretter Rådhusparken som er ved siden av rådhuset.Foto: Bærum bibliotek (1900).
Rådhusparken med rådhuset, sett mot sør.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1956).
Rytterstatuen Frihet og liv er ett i Rådhusparken, utført i 1947 av Arnold Haukeland, avduket i 1953.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1956).
Sandvika med rådhuset.Foto: Nasjonalbiblioteket (1950).
Fra Sandvika, jernbanestasjonen fra 1919, revet i 1993 og Løkkeåsen i bakgrunnen.
Sandvika på 1920-tallet, Bærum sykehus i åsen bak.Foto: Nasjonalbiblioteket (1920–1929).
Løkke mens Bøndernes Hus i Bærum hadde Løkke Restaurant i bygningen.Foto: Nasjonalbiblioteket (1926–1929).
Sandvika, med Bærum rådhus i venstre bildekant, sett fra Kadettangen.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1957).
Sandvika med Kadettangen i forkant.Foto: Nasjonalbiblioteket
Hamang-området sett fra fra Bjørnegård-området, med Fabriken Tomten fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med Hamang Papirfabrikk fra 1907 bak denne. Sandvikselva bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet Industriveien.Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1912–1930).
