Balasingham Yogarajah

Balasingham Yogarajah.

Foto: Tamilenes liv og historie i Norge.

Balasingham Yogarajah (f. 1963) er en politiker som representerer Arbeiderpartiet. Yogarajah er av tamilsk opprinnelse, født og oppvokst på Sri Lanka. Han migrerte til Norge i 1984 og gikk ett års tid på Hallingdal Folkehøgskule i Gol. Seinere tok han utdannelse som psykiatrisk sykepleier. I dag arbeider han ved Oslo Universitetssykehus. Som politiker er Yogarajah særlig kjent for sitt arbeid for å få norske politikere og politiske myndigheter engasjert i fredsprosessen på Sri Lanka. Han har dessuten vært aktiv og hatt lederroller i en rekke tamilske organisasjoner, og er for tiden leder for Norsk Tamilsk Studieforum.

Lokalpolitisk engasjement i Oslo

Yogarajah meldte seg inn i Oslo Arbeiderparti i 1990. Etter noen år som bydelspolitiker ble han i 2003 valgt inn i bystyret, som den første representant med tamilsk bakgrunn. Han satt én periode i bystyret fram til 2007. Ved siden av sitt politiske engasjement i Oslo-politikken var Yogarajah en aktiv pådriver for å få norske myndigheter engasjert i tamilenes sak. Det politiske klimaet for et slikt engasjement var det aller beste på slutten av 1990-årene. Etter at den kalde krigen var over, var norske utenrikspolitiske organer opptatt av å finne en ny plattform som kunne sikre at stormaktene – særlig representert ved USA og EU – ikke mistet norske interesser av syne. Fredsdiplomati ble et viktig instrument i denne sammenheng. Derfor ble også norsk bistandspolitikk på Sri Lanka rettet inn mot å fremme fredsforhandlinger. I 1998 ble Erik Solheim utnevnt til den norske regjeringens spesialutsending til Sri Lanka, og fram til 2009 var han den sentrale aktøren fra norsk side i fredsforhandlingene.

Nøkkelroller i tamilsk forenings- og organisasjonsliv

I alle disse årene fungerte også Yogarajah i rollen som pådriver og opinionsdanner for de tamilske interessene i prosessen. Han fikk etter hvert viktige posisjoner i flere tamilske organisasjoner. Fra 2006 til 2008 var Yogarajah styremedlem i Tamilnet, en organisasjon som arbeider for å bedre arbeidsvilkårene for tamilske journalister på Sri Lanka. Mellom 2007 og 2010 var han også styremedlem i Norsk tamilsk helseorganisasjon (NTHO), som retter sin virksomhet mot å bedre folkehelsesituasjonen for tamiler gjennom faglig, humanitært og økonomisk bistandsarbeid. I 2008 fikk Yogarajah stillingen som daglig leder for Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, en posisjon han hadde fram til 2010. I samme periode hadde han dessuten en tilsvarende stilling i stiftelsen Tamilsk ressurs- og veiledningssenter (TRVS), der han hadde vært styremedlem siden 2006. Den sentrale oppgaven til TRVS er å bidra til integrering av tamiler, både gjennom morsmålsopplæring og formidling av tamilsk kultur, og ved gi kunnskaper om norske samfunnsforhold. Ved siden av dette var han også styremedlem i Norsk tamilsk forum, som er en paraplyorganisasjon for en rekke tamilske foreninger og organisasjoner innenfor et bredt spekter av samfunnslivet. Og sist, men ikke minst, var han en sentral aktør i Tamil Coordinating Committee (TCC), det tamilske samordningsutvalget, som var den viktigste politiske organisasjonen for tamiler i utlandet og nært knyttet til LTTE, De tamilske tigrene.

Talsperson for tamiler i norsk offentlighet

Både i kraft av sin posisjon som bystyrerepresentant og på grunn av sine mange viktige verv i tamilske organisasjoner var det naturlig at Balasingham Yogarajah fikk en rolle i norsk offentlighet som talsperson for den tamilske minoriteten. Når tamilene individuelt eller kollektivt kom i offentlighetens søkelys, var det ofte ham media henvendte seg til. Da det for eksempel skjedde flere alvorlige sammenstøt mellom ulike grupper av tamilske ungdommer i 2007 og to personer ble hardt skadet i et oppgjør på Stovner i Oslo, var det Yogarajah som fikk oppgaven å kaste lys over situasjonen. Tamilene hadde ord på seg for å være en gruppe som nærmest friksjonsfritt var integrert i det norske samfunn, og mange aviser stilte spørsmål om konfliktene mellom ungdommene innvarslet en ny situasjon. I dette konkrete tilfellet skal det ha vært tale om et kriminelt miljø med røtter Tyskland og Frankrike som forsøkte å etablere seg i Norge: «Jeg har hørt at norske tamilske ungdommer er blitt tilbudt gratis stoff og drikke som rekruttering til utenlandske kriminelle miljøer», uttalte Yogarajah til avisa VG, «Det er en stor trussel mot det tamilske miljøet», slo han fast.

Sammenstøtene i Groruddalen var samtidig symptomer på økende spenninger og voksende uro i de tamilske diaspora-miljøene både i Norge og internasjonalt. Spenningene hadde bakgrunn i situasjonen på Sri Lanka. På tross av at det var forhandlet fram en våpenhvileavtale mellom regjeringen på Sri Lanka og LTTE i 2002, gled situasjonen i løpet av 2006 tilbake i den borgerkrigslignende tilstanden som hadde rådet siden 1983. Tsunamien som rammet Sri Lanka i 2004, forsterket de politiske spenningene og skapte ved siden av de menneskelige tragediene store sosiale og økonomiske problemer i kystområdene, ikke minst i de tamilske områdene nord og nordøst på øya. Hele denne situasjonen forårsaket stor frustrasjon i det tamilske miljøet i Norge, og Yogarajah kom i særlig tett kontakt med problemene både i sitt arbeid som psykiatrisk sykepleier og gjennom sine mange frivillige verv i organisasjonslivet.

2000-tallet – økende sorg og frustrasjon i norsk-tamilske miljøer

Skuffelsene ble ekstra sterke blant tamiler i Norge, fordi norske myndigheter ble oppfattet å ha et særlig ansvar for situasjonen på øya gjennom sin mer eller mindre formaliserte rolle som mekler i konflikten. Da regjeringsstyrkene satte inn sin sluttoffensiv mot tamiltigrene våren 2009, og mange tamiler i Norge mistet venner, slektninger og familie i krigshandlingene nordøst i landet, gikk frustrasjonene blant norsk tamiler over til sinne og aggresjon – som endte med at den srilankiske ambassaden ble stormet påsken samme år. Også ved denne alvorlige anledningen var Balasingham Yogarajah en av dem som fikk ansvar for å forklare hendelsen for norsk opinion. Til Morgenbladet uttalte han:

Våre familiemedlemmer trues med utslettelse. I løpet av de fire siste månedene er mer enn 4000 tamiler drept og nesten 10 000 skadet. Sri Lankas regjering fører en offensiv mot tamilene, og verken FN-observatører, nøytrale medier eller internasjonale hjelpeorganisasjoner er i krigssonene. Regjeringen bruker mat og medisiner som våpen ved å stoppe forsyninger til området […] Vi tamiler tar avstand fra gruppen som tok seg inn på ambassaden. Men samtidig forstår vi at de er veldig frustrert.

Svaret var balansert, eller tvetydig, alt etter hva slags perspektiv en hadde på borgerkrigen. I løpet av 2000-tallet vokste det gradvis fram en økende skepsis mot den tamilske motstandskampen i deler av den norske opinionen. Særlig rettet skepsisen seg mot Tamiltigrene og deres myteomspunne leder, Veluppilai Prabhakaran, som ble portrettert som steil og uforsonlig i fredsforhandlingene. Både USA, EU, India og en rekke andre land satte LTTE på sine lister over terrororganisasjoner. Også menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch uttrykte meget kritiske synspunkter. Den sistenevnte organisasjonen publiserte også en rapport i 2006 som hevdet at tamiltigrene nærmest drev økonomisk utpressing av tamiler som levde i diasporaen.

Denne voksende uroen for tamiltigrenes nærvær i det norske samfunnet, traff Balasingham Yogarajah med full styrke da han i 2011 ble oppført som nr. 21 på Arbeiderpartiets liste til Stortingsvalget. Aftenposten rettet et kritisk lys mot så vel Yogarajah som det tamilske samordningsutvalget. På basis av ulike kilder – blant annet den australske terrorismeforskeren Peter Chalk – stilte avisa spørsmål ved om samordningsutvalget rett og slett var en forlenget arm av LTTE og om Yogarajah var LTTEs leder i Norge. Balasingham Yogarajah benektet sin lederrolle, samtidig som har uttrykte forståelse for tamiltigrenes sak:

Jeg er ikke noen leder i LTTE. Jeg er heller ikke medlem, men jeg sympatiserer med LTTE […] Vi er for fred og mot all vold […] Jeg er imot all terrorvirksomhet.

Også partisekretær Jan Bøhler i Oslo Arbeiderparti forsvarte dette standpunktet: «Når han er imot terror og vold, men sier han sympatiserer med deres sak, synes jeg ikke det er problematisk», uttalte Bøhler. De kritiske påstandene om samordningsutvalget – og for den saks skyld også andre deler av det store organisasjonsapparatet i Norge som Yogarajah hadde sentrale posisjoner i – ble imidlertid ikke lagt død med dette. Og påstandene kom ikke bare fra seriøse kritikere av Norges og de andre skandinaviske landenes liberale politikk overfor LTTE. Også en rekke aktører som fremmet de singalesiske myndighetenes versjon av konflikten, drev aktiv propaganda mot de norske tamilske organisasjonene. Da det ble skutt mot huset til journalist Nina Johnsrud i 2006, var srilankiske myndigheter raskt ute med å gi tamiltigrene ansvaret, og det samme skjedde i forbindelse med de blodige sammenstøtene på Stovner året etter.

Balasingham Yogarajah er for tiden daglig leder for Norsk Tamilsk Studieforum, en rolle han har hatt siden 2012.

Litteratur og kilder

• Aftenposten 13.08.2007, «Tamilitillitsvalgt: Politiet må knuse disse drittsekkene».
• Aftenposten 20.10.2011,Andreassen, Tor Arne: «AP.-kandidat med tilknytning til tamiltigrene».
• Bistandsaktuelt 23.02.2016, Selmer, Erik R.: «Sri Lanka: Norsk fredsmekling slo feil».
• Drammens Tidende og Buskeruds Blad 12.12.1984: «'Raja må få bli i Hallindal'.»
• Morgenbladet 17.04.2009, «Tamiler i krise».
• Nettavisen 2007, «Tamiltigrene står bak».
• Sinnadurai, Umapalan: Tamilenes liv og historie i Norge 1956-2016. Utg. Tamil Books Publication. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Siste.no 12.04.2009: «Stormet ambassade i Oslo».
• VG Nett 13.08.2007, Brenna, Jarle Grivi: «Ga bort gratis narkotika. Maktkamp blant tamilske ungdommer før blodoppgjør».