Balke kirke og kirkegard
Balke kirke | |
---|---|
Foto: Dag Bertelsen (2001).
| |
Byggeår: | omkr. 1170 |
Endringer: | 1714, 1822, 1967 |
Kirkegård: | Balke kirkegard |
Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
Bispedømme: | Hamar |
Prosti: | Toten |
Prestegjeld: | Balke |
Fellesråd: | Østre Toten |
Sokn: | Balke |
Teknikk: | Mur |
Materiale: | Stein |
Takrytter: | På skipet |
Prekestol: | 1822 |
Døpefont: | 1719 |
Altertavle: | Mariatavla, antagelig skåret ut av Jon Narvesson 1526 |
Sitteplasser: | 290 |
Balke kirke og kirkegard ligger i Balkegrenda i Østre Toten kommune, ca. to kilometer nord for tettstedet Skreia. Balke kirke er soknekirke for Balke sokn, og var tidligere hovedkirke for Balke prestegjeld. Kirka ligger i tun med garden Kirke-Balke.
Den er ei langkirke i stein oppført omkring 1170. Stilmessig er det elementer av både romansk og gotisk, og det er også trekk som kjennes fra normanniske kirker. Kirka ble på 1700-tallet forlenga mot vest, etter at det gamle våpenhuset ble revet. Balke kirke er særlig kjent for altertavla si.
Mesteparten av kirkegarden ligger i bratt og terrassert terreng sør for kirka, men det ligger også noen graver på platået rundt kirkebygningen, og der er blant annet eidsvollsmennene Peder Paulsen Balke og Niels Dyhren gravlagt.
Området Totenvika tilhørte før Balke sokn, men vikværingene anla i 1864 egen kirkegard, og i 1896 ble Totenvika kirke innvia på kirkegardstomta.
Altertavla
Altertavla er kjent som Mariatavla, og ble antagelig skåret ut i 1526 av Jon Narvesson. Den er unik for Norge, og er knytta til kunstnermiljøet som er kjent som Balkeskolen. Motivet er Jomfru Maria med Jesusbarnet omgitt av ti helgener. Under den er fire kirkefedre avbilda. Til sidene for kirkefedrene er det en halvmedaljong på hver side med navna til giverne, Jon Narvesson og Sven Jonsson. Tavla har også et fotstykke, der Jesus og de tolv disiplene er avbilde. Over tavla er det en gyllen sol omkransa av løver og urner.
Et krusifiks og flere helgenstatuer fra kirka befinner seg i Oldsaksamlingen.
Kirkegarden
Den eldste delen av kirkegarden som fortsatt er i bruk, ligger på den øverste terrassen rundt kirka. Denne terrassen er ganske liten, for bygningene på Kirke-Balke har stengt for mulige utvidelser nordover. Fram til 1900 besto kirkegarden kun av denne delen, som er omkransa av en gammal steinmur, og der blant annet gravene til eidsvollsmennene Balke og Dyhren ligger. Gravminnene deres er blant de få fra 1800-tallet på kirkegarden. Lokalhistorikeren Rune Hårstadsveen dokumenterte fra 2000 til 2002 Balke kirkegard, og han har påvist at bare 11 gravminner var fra før 1900. Rundt 1900 begynte også utvidelsen av kirkegarden, i den bratte skråningen på sørsida av kirka.
På Balke kirkegard er det flere særegne gravminner, for eksempel Fossen-familiens inngjerda familiegravsted. Dette er den eneste gravplassen på Balke med bevart inngjerding, og ett av to i hele Østre Toten. Andre gravsteder på krikegarden har rester etter slik innramming, men sjølve gjerdet er nå fjerna. Av andre gravminner som skiller seg ut, er bauten over lærer Leif Sangnæs og gardbruker Anton Balkes storslåtte familiegravsted. Det er også bevart to jernplater, gravminnene til Paul Haakensen (1798-1841) og Marthe Andersdatter Kjølseth (1794-1889).
Gravminner
Stig Rune Pedersen fotograferte i mars 2014 en del av gravminnene på Balke.
Bøssemaker Otto Alfred Andersen. Et av gravminnene som forteller om yrker.
Spersruds familiegravsted.
Espeliens gravminne. Familien dreiv butikk på Bilitt.
Sersjant Martin P. Eng og kona. Et særegent gravminne, støpt og med polert tekstplate.
Kirkesangere
- Leif Sangnæs, fra 1904
- Even Stefferud, tre perioder på 1900-tallet
Kilder og litteratur
- Balke kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Balke kirke på Kirkesøk
- Hårstadsveen, Rune: «Balke kirkegard - et gravminneprosjekt», i årboka Totn 2004, s. 147-159.
- Balke kirke og kirkegard på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Faktaark fra Kartverket finnes.
Koordinater: 60.66823° N 10.94976° Ø