Barnesykdommer

Barnesykdommer er et begrep som kan ha flere betydninger, men her skal vi særlig ta det for oss som betegnelse på de mest smittsomme sykdommene som rammer barn, og som i mindre grad rammer voksne på grunn av immunitet etter gjennomgått sykdom. Andre betydninger er alle sykdommer som rammer barn; læren om disse heter pediatri. Det brukes også i overført betydning om problemer med nye ting, startvansker i prosjekter og liknende.

Sykdommene skarlagensfeber, røde hunder og meslinger omtales ofte som de første tre barnesykdommene. Exanthema subitum kalles ofte den fjerde barnesykdom, mens erythema infectiosum tidlligere ble omtalt som den femte. I tillegg er det vanlig å regne vannkopper, kusma og kikhoste med blant barnesykdommene.

Det er en utbredt oppfatning at barnesykdommene stort sett er harmløse, om en plagsomme for barnet. Det har blitt regna som noe man skulle gjennom. I dag er de på grunn av vaksinering langt mindre utbredt, og det kan ha bidratt til å styrke denne oppfatninga - man har aldri opplevd at noen dør av sykdommene. Frykten for dem er stort sett knytta til det å få en av dem som voksen, da det gir større fare for komplikasjoner som tap av syn eller hørsel. Men i en historisk sammenheng er det viktig å være klar over at uten moderne medisin, og da spesielt vaksine og antibiotika, kan flere av sykdommene forårsake dødsfall eller varige skader. Vaksinene bidrar til å begrense antall som får sykdommene, og dermed vil selvsagt også antallet som får et alvorlig sykdomsforløp reduseres. Og flere av sykdommene kan behandles med antibiotika eller antivirale medikamenter, noe som forhindrer alvorlig forløp. For eksempel var skarlagensfeber tidligere en forholdsvis hyppig dødsårsak blant barn, og forløpet kunne strekke ut over flere måneder; i dag får de aller fleste et plagsomt, men ufarlig forløp på omkring en uke fordi penicilin er svært effektivt mot sykdommen.

Litteratur og kilder

• Barnesykdommer i Store medisinske leksikon.