Berthe Olsdatter Reistadstuen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Berthe Olsdatter Reistadstuen (født 24. juni 1792 i Østre Gausdal, død 5. september 1894 samme sted) var husmannskone i Østre Gausdal. Hun ble 102 år gammel, i en tid da det var langt færre hundreåringer enn i dag. I Det statistiske Centralbureaus tabeller fra folketellinga 1891 er hun nevnt som en av 267 personer som var 95 år eller eldre, og der opplysningene var bekrefta av soknepresten.[1] Det var også med ei liste over personer som oppga å være 95 år eller eldre, der soknepresten kunne avkrefte at de faktisk var så gamle.[2]

I forbindelse med hennes død var det en notis i Hedemarkens Amtstidende med en del opplysninger om hennes liv. Hun omtales som «en saare sympatisk Kvinde og sin Slægts Stolthed». Hun skal helt til det siste ha vært helt åndsfrisk og ha hatt hukommelsen intakt. Bare synet og hørselen begynte å bli svekka mot slutten. Hun bodde i sin siste tid som enke på Reistadstua. Der hadde hun bodd siden hun ble gift i 1818. I 1894 var det hennes dattersønn som brukte plassen og tok seg av henne.

Hun ble født på Staumstua, og vokste opp der. Dåpen fant sted den 8. juli 1792.[3]

Før hun ble gift var hun barnepike hos familien Sommerfelt, og hun ga senere uttrykk for at hun angra på å ha forlatt den tjenesten. Også ei datter blei barnepike der. Men for å kunne stifte egen familie måtte hun forlate tjenesten, og det ble en stor familie ut av det. Hun ble gift med Ellev Nielsen (f. 1795). Hun fikk seks døtre som alle ble gift, og det ble 26 barnebarn. Mens Berthe fortsatt var i live fikk hun også 30 oldebarn.

Hun var en populær historieforteller, og fortalte blant annet om barkebrødtida på begynnelsen av 1800-tallet. Da hadde situasjonen vært så desperat at hun bytta bort ei ku mot ei tønne korn, og så leide tilbake kua til høy årlig leie. Hun holdt seg også orientert om livet i bygda helt til det siste. Berthe Olsdatter var sterkt religiøs, og hun var også opptatt av det vi i dag vil kalle sosial rettferdighet. Like til det siste minnet hun folk på det som hadde blitt et livsmotto for henne: «Fattigmands Ven er Guds Ven».

Hun ble gravlagt 15. september 1894 fra Østre Gausdal kirke.[4]

Referanser

  1. SSB 1897: 120.
  2. SSB 1897: 127.
  3. SAH, Gausdal prestekontor, Ministerialbok nr. 3, 1758-1809, s. 237 i Digitalarkivet.
  4. Berte Olsdatter Restadstuen i Klokkerbok for Østre Gausdal prestegjeld, Gausdal sokn 1894-1904 fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.