Birgit Christine Nissen (1899–1945)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Birgit Christine Nissen, fra Våre falne.

Birgit Christine Nissen (født 1. juni 1899 i Kristiania, død 29. mai 1945 i Sverige) var journalist, lærer og motstandskvinne. Hun ble henta ut fra konsentrasjonsleir våren 1945, men døde på vei hjem til Norge.

Hun var datter av overlærer og meteorolog Peter Sylvius Nissen og Elisabeth Conradine Nissen f. Jensen (f. 1873). Filosof og psykolog Ingjald Nissen (1896–1977) var hennes bror.

Etter examen artiumNissens Pigeskole og forberedende prøve i filosofi studerte hun moderne opplysningsmetoder på et stipend fra American-Scandinavian Foundation. Hun hadde en tilknytning til USA gjennom mora, som var født i Minnesota.

Etter studiene ble hun redaksjonssekretær i Norges Kvinner og senere medarbeider i avholdsbladet Folket. Hun var også lærer i norsk og litteratur på Oslo kommunale fortsettelsesskole og Bærum kommunale yrkesskole. Hun var aktiv i Kvinneligaen for Fred og Frihet, og var med på å stifte en diskusjonsklubb. I Bærum deltok hun i kommunepolitikken; hun var medlem av Arbeiderpartiet.

Under okkupasjonen ble hun aktiv i motstandsarbeid. Som journalist var det naturlig å bli involvert i den illegale pressen. Den 9. oktober 1942 ble hun arrestert for første gang, og ble sittende på Bredtveit fram til 20. oktober. Hun ble så arrestert igjen den 1. juni 1943. Igjen var hun på Bredtveit, for så å bli sendt videre til Grini den 7. juni 1943. Der fikk hun fangenummer 7947. Den 6. oktober samme år ble hun sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Det var fjorten kvinner som ble sendt i denne transporten; Lise Børsum var en av de andre som var med.

Våren 1945 ble hun henta ut av de hvite bussene. Ved ankomst til Sverige ble hun innlagt på edidemilasarettet i Helsingborg. Tilstanden hennes var da så dårlig på grunn av underernæring og sykdom at livet ikke sto til å redde. Det var særlig nyrene det hadde gått hardt ut over, og da hun fikk tyfus på toppen av dette ble det for mye for kroppen. Hun døde på lasarettet den 29. mai 1945, tre uker etter frigjøringa.

I 1949 ble samlinga Dikt utgitt posthumt. Et av diktene er tilegna Gustav Vigeland, som hun en tid var sekretær for.

Litteratur og kilder